Engelsk Setter — komplett raseguide

Engelsk Setter kort fortalt

Engelsk setter er en silkepelset britisk fuglehund og en av de mest brukte rypehundene i norske fjell. Norsk Engelsksetterklubb (NESK) er blant landets større raseklubber, og rasen har hatt en stabil posisjon i den norske fuglehund-toppen i over hundre år sammen med gordon setter og pointer. Rasen omtales internasjonalt i to typer — en utstillingstype og en jakttype — men det er en engelsk historie, ikke en norsk. Hvorfor det er slik, og hva det betyr for deg som valpekjøper, tar vi i kapittelet under.

• Mankehøyde: hannhunder 65–68 cm; tisper 61–65 cm (FCI/NKK-standard; FCI-dato 28.10.2009; NKK-dato 01.06.2022)
• Vekt: rasestandarden oppgir ingen vekt — under «Størrelse» står kun mankehøyde. Voksne hunder ligger typisk rundt 25–30 kg; det er et miljøanslag; ikke en norm
• Forventet levealder: 10–12 år etter rasemiljøets anslag; vi har ikke funnet en publisert levealderstudie for rasen
• FCI-klassifisering: gruppe 7; rase nr. 2
• Hjemland: Storbritannia
• Pels: mellomlang; silkeaktig; med karakteristisk belton-tegning og behæng på ører; bryst; mage; ben og hale
• Karakter: standarden sier «meget energisk og med stor jaktlyst; utpreget vennlig og med rolig temperament» — sensitiv og menneskeorientert; sterk jaktinstinkt fra valpealder

Delingen som skjedde i England — og som Skandinavia valgte bort

Du vil møte påstanden om at engelsk setter finnes i to typer, og at du som valpekjøper må velge mellom dem. Den påstanden er riktig for England og gal for Norge, og forskjellen er verdt å forstå før du ringer en oppdretter.

Hva som skjedde i England. Norsk Engelsksetterklubb beskriver det selv i sitt dommerkompendium (2025): «Det er et beklagelig faktum at engelskmennene allerede før århundreskiftet maktet å dele rasen i to. Engelsk setterfolket der delte seg i to leire — en jakt- og jaktprøveleir og en utstillingsleir — og resultatet ser vi i dag.» Klubben er like hard mot begge utfall: showsetteren er «ofte en for stor; tung og sedat hund; i de fleste tilfelle uegnet som jakthund», mens fieldtrial-typen «har utviklet seg til å bli en uedel; liten; kvadratisk hund med åpne vinkler; kort kryss og høyt ansatt hale». Sitatet brukes ofte halvveis, som om klubben anbefalte jakttypen. Det gjør den ikke — den avviser begge ytterpunktene.

Hva Skandinavia gjorde i stedet. Kompendiet fortsetter, og det er denne setningen som avgjør saken for norske valpekjøpere: «Som kjent har vi ikke en slik deling av type her i Skandinavia; slik som vi ser det i England og visse andre land. Hele Skandinavia står samlet bak målsettingen om at engelsk setteren skal være en dual purpose dog» — én og samme type hund skal fungere både til jakt og på utstilling; den skal være «fit for function». Det finnes altså ikke to norske typer å velge mellom, og det finnes ingen egen norsk jakthund-standard med lavere mankehøyde. Både rasestandarden og NESKs eget kompendium oppgir samme mål: 65–68 cm for hannhunder og 61–65 cm for tisper. NESK legger til at man skal vurdere helhet; type og rasens formål som jakthund framfor å måle høyde alene.

Det du skal se etter i stedet. Når typevalget faller bort, står det praktiske rådet igjen — og det er Norsk Kennel Klubs eget, formulert ordrett slik: «Vær oppmerksom på foreldrenes bruksegenskaper før du velger ut valp.» Det betyr å se foreldredyrene i arbeid, ikke å plassere dem i en kategori. Be om konkrete jaktprøveresultater, referanser fra rypesesonger og opplysninger om hva oppdretteren faktisk driver hundene sine til. To engelsk settere fra samme norske standard kan skille seg mye i driv; tempo og samarbeidsvilje — og det er de egenskapene som avgjør om hunden passer ditt liv, ikke en type-etikett.

NESK er samtidig entydige om rasens identitet: «Engelsk setteren er ingen selskapshund, og får heller ikke bli det — like lite som den får bli en ren utstillingshund.» Den setningen er verdt å lese to ganger, for den peker begge veier. Rasen skal hverken reduseres til sofahund eller til ringhund; den skal kunne gjøre jobben den er avlet for. Det er den samme «fit for function»-tanken, formulert som et krav til eieren. Andre britiske jakthund-raser med tilsvarende klart definert arbeids-identitet inkluderer Beagle — drevhunden som ble formet på 1800-tallet samtidig som Setteren.

Historie og opphav

Setter-rasene har røtter helt tilbake til 1200-tallet, da spaniels brakt til Wales av keltiske folkeslag dannet grunnlaget for de britiske fuglehund-typene. På 1500-tallet kjenner man til skriftlige kilder som beskriver hunder som «tar stand» på trykkede fugler — det vil si stopper opp og peker ut viltet for jegeren — og en av de tidligste systematiske foregangsmennene i å trene denne adferden var Robert Dudley, Hertugen av Northumberland, som «lærte» hundene «to set». Det er fra dette engelske verbet — å sette seg i en ventende positur — rasens navn kommer.

Den moderne engelske setter ble formet på 1800-tallet, først og fremst av Edward Lavarack som arbeidet med rasen i over femti år og la grunnlaget for det vi i dag forstår som rasestandarden. Lavarack-linjen ble parallelt videreutviklet av R. Purcell Llewellin, som spesialiserte seg på den raske og driv-tunge jakthund-typen. Llewellinsetteren regnes som direkte forfar til moderne jakttype og er navnet som fortsatt brukes i britiske og amerikanske jaktmiljøer om hunder med dokumentert jakttype-avstamning.

Til Norge kom rasen fra 1800-tallet og fikk raskt fotfeste i de norske jaktmiljøene. Engelsk setter ble foretrukket fremfor gordon setter og pointer i norske høyfjell på grunn av rasens lethet og fart — to egenskaper som er kritiske når du jakter rype på lange dager i åpent terreng. Rasen ble en norsk-jakt-favoritt og har holdt den posisjonen i over hundre år. Den britiske setter-tradisjonen har en kontinental parallell i den tyske korthårede Vorstehhund, som ble systematisk avlet på 1800-tallet med samme grunnleggende oppgave — stå pekende på fugl — men med en allsidighets-vinkel der samme hund skulle apportere fra land og vann i tillegg.

Temperament og hverdagsliv

Rasestandarden for engelsk setter (FCI nr. 2) beskriver temperamentet i to setninger: «Meget energisk og med stor jaktlyst. Utpreget vennlig og med rolig temperament.» Norsk Kennel Klub gjentar den siste i sin egen rasebeskrivelse og utdyper: rasen «regnes som enkel å håndtere. Flink med barn, ypperlig familiehund for mennesker som er glad i å ferdes mye ute». Legg merke til at jaktlysten står først i standarden — den vennlige roen er ekte, men den kommer sammen med et arbeidsbehov; ikke i stedet for det.

Sensitiv og menneskeorientert. Rasen er ekstremt menneskeorientert og responderer best på vennlig, konsekvent trening fremfor harde metoder. Et høyt stemmeleie, fysisk korreksjon eller endeløse repetisjoner slår tilbake — hunden kobler ut eller blir usikker. Det er den enkelteste forskjellen mellom en setter og mer hard-hudede arbeidshund-raser som schäfer eller malinois: settere bygger gjennom forholdet, ikke gjennom disiplinen.

Sosial mot mennesker; barn og andre hunder. Rasen er ikke aggressiv og hilser blidt på fremmede. Den fungerer godt sammen med andre hunder og er kjent for å være tålmodig med barn. Som vakthund er den dårlig egnet — den varsler ved nye stimuli men slipper raskt, og truer ikke.

Sterk jaktinstinkt fra valpealder. Selv hos valper som aldri skal i jakt, ligger jaktinstinktet der fra første dag. Hunden vil reagere på fugler, smådyr og små bevegelser i synsfeltet. På fri ferdsel kan rasen henge igjen på en spennende ferte og ikke hente seg umiddelbart på rop — det er ikke ulydighet, det er rasens biologi som overstyrer treningen i sekundene før instinktet slipper. Dette må eieren leve med og planlegge rundt.

Tilknytning og alenetid. Rasen knytter seg sterkt til familien og takler kortere alenetid greit etter god tilvenning, men er ikke en hund som blomstrer på 8-timers arbeidsdager alene. Plan for hvor lenge hunden kan være alene bør være realistisk; ved feilstart kan også engelsk setter utvikle separasjonsangst.

Hvem passer engelsk setter for?

Engelsk setter er en spesifikk rase med spesifikke krav. Den passer bredt blant aktive utendørsmennesker, men har én klar grense: byliv uten skog- eller jaktterrengetilgang fungerer dårlig.

Rasen passer godt for:

• Jegere — særlig rype- og skogsfugljakt; det er rasens hjemmebane
• Aktive friluftsfamilier med tilgang til skog og åpent terreng
• Hjem hvor noen er hjemme det meste av dagen
• Eiere som elsker daglige lange skogsturer på 1,5 timer eller mer
• Familier med barn — rasen er tålmodig og vennlig

Rasen passer dårlig for:

• Byboere uten regelmessig tilgang til skog eller åpent terreng
• Travle hjem som er mye borte i hverdagen
• Eiere som vil ha en lav-energi-hund eller en ren leilighetshund
• Eiere som ikke kan håndtere sterk jaktinstinkt — hunden henter ikke alltid på rop når den får ferten av fugl

Aktivitet og mosjon

Minimum 1,5–2 timer daglig fysisk aktivitet er gulvet for rasen, kombinert med mental jobb. Engelsk setter er bygget for utholdende arbeid i åpent terreng — den blir ikke sliten av lang fart, men den blir frustrert av korte hagerunder. Rasen tåler kulde og våt mark godt — den er designet for norske høyfjellsforhold — men varme dager skal håndteres forsiktig; tung mosjon i 25+ grader skal kuttes eller flyttes til morgen og kveld.

Aktivitetsformer som passer rasen:

• Rypejakt og skogsfugljakt — rasens hjemmebane
• Jaktprøver via NKK og NESK — AUK (unghundklasse 9–24 måneder); AK (åpenklasse fra 24 måneder); VK (vinnerklasse; krever 1. premie i AK)
• Unghundderby — egen klasse for unge jakthund-talenter
• Agility på passe nivå — fungerer godt for fysisk sunne individer
• Lydighet og rallylydighet — rasens lærevillighet gjør den egnet
• Sporing og nose work — utmerket utløp for nesearbeid

De mest prestisjetunge jaktprøvene i Norge er Kongsvollprøvene og Kiærprøvene; vinner her teller tungt i raseens avlsmiljø og legges til grunn for NESK-anbefalinger om bruks-egenskaper. Se vår guide til aktivisering på tur for tilrettelegging av økter som passer høy-energi jakthunder.

Pelsstell og daglig vedlikehold

Engelsk setter har en mellomlang, silkeaktig pels med karakteristiske belton-tegninger — en hvit bakgrunn med fargede flekker som finnes i fem hovedvarianter: blue belton, orange belton, lemon belton, liver belton og tricolour. På ører, bryst, mage, ben (kalt «buksene») og hale vokser det lengre behæng som er rasens visuelle kjennetegn. Pelsen er moderat værbestandig — avlet for våt morgenduggdekket marsj — men ikke selv-rensende på samme måte som dobbeltpels-raser.

Børsting. I jaktsesong krever rasen daglig børsting; ellers fungerer 2–3 ganger i uken. Behæng-områdene filtres lett, særlig under armene og på «buksene», og floker bør tas mens de er små. Bruk en metalkam og en kvalitets-børste.

Trimming. Mange jegere trimmer rundt poter og under ørene for hygiene — det reduserer mengden gressfrø, småkvister og fukt som setter seg fast i åker- og skogsterreng. Det er ikke obligatorisk, men praktisk for hverdagsjakthunden.

Bading. Sjelden — hver 2.–3. måned eller ved behov. Hyppige bad tørker ut huden og kan utløse hot spots i behæng-områdene. Tørk hunden ordentlig etter regn og turer i vått terreng; behæng som ikke tørker ordentlig blir et inkubasjonsmiljø for floker og hudbetennelse. Mer i vår guide til bading av hund.

Ører og post-tur-sjekk. Hengende ører i kombinasjon med fuktig pels gir miljø for ørebetennelser; rens jevnlig. Etter hver tur i åker eller skog skal pelsen sjekkes for gressfrø, kvister og flått — særlig i behæng-områdene der det fester seg lett.

Pels i tekstilene. Rasen røyter moderat hele året, og de silkeaktige behæng-hårene fester seg lett i sofa, klær og bilseter. En pelsfjerner-hanske som fjerner hundehår fra sofa, klær og bilseter er en nyttig hverdagsinvestering for en setter-eier. Mer i vår guide til å fjerne hundehår effektivt hjemme.

HD og NKKs indeksavl-system

Hofteleddsdysplasi er den dominerende leddhelse-utfordringen hos engelsk setter, og det er en av hovedgrunnene til at NKK krever HD-røntgen som forutsetning for registrering. Rasen følger NKKs indeksavl-system — det samme grunnsystemet som brukes for Norsk Elghund Grå og Schäferhund — og det er den enkelte tilstanden hvor valpekjøper-arbeidet ditt har klart størst praktisk effekt.

Hva HD-indeksen er. NKKs indeksverdi for hver enkelt hund beregnes ut fra hundens egen HD-status, kjønn, røntgenår, alle slektningers HD-status i NKK-database, rasens spesifikke arvegrad og rasegjennomsnittet. Indeksen er kalibrert slik at 100 = rasegjennomsnitt. Over 100 betyr at hunden ligger bedre an enn snittet; under 100 dårligere. Indeksen er et statistisk bedre estimat for avlsverdi enn HD-graden alene, fordi den fanger opp slektninger og familielinjer som bokstavkarakteren ikke ser.

Praktisk for valpekjøper. Be om HD-indeks (ikke bare HD-grad) på begge foreldre. En seriøs setter-oppdretter parer hunder slik at gjennomsnittsindeksen på paringen er ≥100. Det er ikke et arbitrært tall — det betyr at oppdretteren aktivt forsøker å forbedre rasens hofte-helse fremfor å bare opprettholde status quo. Be også om AD-attest (albueleddsdysplasi). Vi har ikke funnet tall som viser hvor utbredt AD er hos engelsk setter spesifikt, så be om attesten fordi dokumentasjon er bedre enn antakelser — ikke fordi rasen er kjent overrepresentert.

NESK avlsråd. Klubbens avlsråd gjennomgår alle jaktprøvekritikker i Norge for å fange opp atferdsavvik som ikke vises i HD-røntgen — for eksempel hunder med skuddredsel, lav driv eller temperament-svikt under prøve. Disse signalene brukes som tilleggsinformasjon ved avlsanbefaling, særlig for jakttype-linjer. Spør oppdretter om de bruker NESKs avlsråd og hvilke prøveresultater foreldredyrene har — svaret skal være konkret.

Døvhet — den arvelige tilstanden lyse-rasen sliter med

Engelsk setter er i den genetiske risikogruppen for medfødt døvhet, og det er en av de tilstandene rasens egne oppdrettere tar mest alvorlig. Mekanismen er ikke åpenbar før man har forstått sammenhengen mellom pelsfarge og indre øre, og den er verdt å gå gjennom presist.

Sammenhengen pels-pigment og hørsel. Genene som styrer produksjon av melanin — pigmentet som gir hud, øyne og pels farge — styrer også utviklingen av spesialiserte pigmentceller (melanocytter) i det indre øret. Disse melanocyttene er nødvendige for at hårcellene i sneglehuset skal utvikles og fungere normalt. Hos hunder med svært lite pigment kan melanocyttene være underutviklet eller helt fraværende, hårcellene dør, og resultatet er medfødt sensorinevral døvhet. Engelsk setter har som rase mye hvit pels — belton-tegningen består av en hvit bakgrunn med fargede flekker (blue belton, orange belton, lemon belton, liver belton, tricolour) — og rasen står derfor genetisk i risikogruppen sammen med andre lyse raser som dalmatiner og australsk gjeterhund.

Ensidig vs bilateral døvhet — med tall. Tilstanden kan ramme på to måter, og fordelingen mellom dem er kartlagt. Marsh et al. 2020 (Veterinary Record 186(17):e13) BAER-testet 447 engelsk setter-valper i Storbritannia og fant medfødt døvhet hos 4,5 % totalt — 3,6 % ensidig og 0,9 % bilateral. Det bekrefter at ensidig døvhet er den klart vanligste formen, og at full døvhet er sjelden. Ensidig døvhet betyr at hunden er døv på ett øre og hører normalt på det andre; den er vanskeligst å oppdage hjemme, fordi valpen virker normal i alminnelige situasjoner og bare har svekket evne til å lokalisere lydkilder. Bilateral døvhet rammer begge ører og merkes raskere. Studien fant også at tisper hadde 3,3 ganger høyere risiko enn hannhunder — en kjønnsforskjell rasen deler med flere andre pigmentassosierte døvhetsraser.

BAER-test. Brainstem Auditory Evoked Response er den eneste objektive metoden for å diagnostisere medfødt døvhet hos hund, og særlig den eneste som fanger opp ensidig døvhet. Testen måler hjernebølgesvar på lydstimuli og kan utføres fra rundt 5–6 ukers alder. I Norge tilbys BAER-testing ved NMBU Veterinærhøgskolen og enkelte spesialistklinikker. En seriøs engelsk setter-oppdretter får testen utført på alle valper i kullet før salg — ikke bare på de hun mistenker.

Praktisk for valpekjøper — og hvorfor det virker. Be om BAER-attest på begge foreldredyr og på selve valpen før du tar henne hjem. Marsh-studien tallfester nøyaktig hvorfor dette rådet er verdt å følge: valper der begge foreldre hadde ukjent hørselsstatus, hadde 4,6 ganger høyere risiko for å være døve enn valper med minst én forelder testet normalthørende. Det er ikke et argument om oppdretterens redelighet — det er et måltall på hva testingen faktisk er verdt. Får du sluddrete svar eller henvisninger til «det er ikke nødvendig hos akkurat denne linjen», gå videre til neste kull. Bilateralt døve setter-valper kan leve gode liv hos en forberedt eier som baserer kommunikasjonen på visuelle signaler og vibrasjon — det fungerer godt — men det er en stor jobb å forberede seg på, og det er ikke en jobb du bør få i fanget uten å ha valgt det selv.

Andre helseutfordringer

I tillegg til HD og medfødt døvhet har engelsk setter en håndfull andre helseutfordringer hver eier bør kjenne til:

• Hudallergier og «hot spots» — flekkvise akutte hudbetennelser, særlig i behæng-områder som holder fuktighet. Symptomer: rødhet; væsking; klø. Forebygging: jevnlig pelsstell og tørking etter regn. Se hund som klør seg.
• Øreinfeksjoner (otitis externa) — hengende ører pluss fuktig pels gir miljø for bakterie- og soppinfeksjon. Symptomer: hode-rist; klø ved øret; vond lukt. Forebygging: jevnlig ørerens; tørk etter bading.
• Hypothyreose (lavt stoffskifte) — symptomer: vektøkning; håravfall; tretthet; pelsforringelse. Diagnostiseres med blodprøve hos veterinær; behandles medikamentelt med daglige tabletter livet ut.
• PRA (Progressiv Retinal Atrofi) — arvelig synstap som kan utvikle seg til full blindhet. Symptomer: nattblindhet først; senere problemer i dagslys. Gentest finnes for noen varianter; årlig øyelysning på avlsdyr er førstelinjeforsvaret.
• NCL (nevronal ceroid lipofuscinose) — rasens egen arvelige nervesykdom; og den best dokumenterte. Katz et al. 2005 (Biochemical and Biophysical Research Communications 327(2):541–547) identifiserte en L164P-mutasjon i CLN8-genet hos engelsk setter. Arvegangen er autosomal recessiv — hunden må arve anlegget fra begge foreldre for å bli syk; bærere er friske. Tilstanden er en fremadskridende nedbrytning av nervevev som gir synstap; atferdsendring; koordinasjonssvikt og anfall, og den er dødelig. Engelsk setter har lenge vært brukt som dyremodell for den tilsvarende sykdommen hos mennesker. Fordi mutasjonen er kjent, finnes DNA-test som skiller fri; bærer og affisert — spør oppdretter om foreldredyrenes status.
• Overvekt — særlig hos kastrerte hunder og hunder med redusert aktivitetsnivå. Vektbelastning på allerede HD-disponerte ledd forverrer prognosen. Sjekk ribbensføling regelmessig; juster fôrmengden før vekten blir et problem. Se også tannhelse-guiden — overvekt forsterker tannproblemer indirekte.

En vanlig forveksling. Arvelig glutenintoleranse — gluten-sensitiv enteropati — tilskrives ofte «setter» generelt. Den er dokumentert hos irsk setter, som en egen autosomal recessiv tilstand i den rasen, og er ikke beskrevet som et rasespesifikt problem hos engelsk setter. Har hunden din kronisk diaré, skal den utredes uansett rase — men du trenger ikke lete etter gluten fordi hunden er setter.

Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Tips fra King

Jeg er Petit Brabançon og veier 5 kilo. En engelsk setter veier rundt 25 til 30 kilo. Det er fem ganger så mye som meg, og hunden er bygget for et helt annet liv enn det jeg lever. Jeg har 30 minutter daglig på fortauet utenfor leiligheten. En setter trenger halvannen til to timer i terreng.

Jeg har møtt noen settere på hundeparken. Det jeg merker meg, er at de er rolige og vennlige på en behagelig måte; de er ikke som en arbeidsschäfer som måler deg opp først. De kommer bort, hilser blidt og lar deg være. Men jeg har også sett dem stoppe midt i en handling, snuse, løfte hodet og bli helt stille. Da er det en fugl et sted. De er ikke ute etter meg i de sekundene — jeg er for liten til å regnes som vilt — men de er heller ikke helt der i hundeparken lenger. Sondre sier det er rasens hele eksistens i ett blikk.

En setter trenger ikke en beroligende seng som meg — den ligger gjerne langflat på gulvet etter åtte timer i terreng og lader. Men en pelsfjerner-hanske som tar de silkeaktige behæng-hårene av sofaen er gull verdt; rasen drysser jevnlig på alle tekstiler i huset gjennom hele året. Og når en regnværsdag stenger jakten, er en aktiviseringsleke det som hindrer den fra å finne egne prosjekter i sofaputene.

Oppsummering

Engelsk setter er en av Norges mest brukte rypehunder, med en av landets større raseklubber i ryggen. Den er sensitiv, vennlig og menneskeorientert — men først og fremst en jakthund, og det er den karakteristikken som styrer hverdagen mer enn folk tror.

Den krever tre ting av eieren. Du må se på foreldredyrenes bruksegenskaper framfor å lete etter en type — NESK er tydelig på at Skandinavia ikke har den engelske delingen i jakt- og utstillingstype, og målet her er én hund som fungerer begge steder. Du må kunne tilby 1,5+ time daglig mosjon i terreng; leiligheten i byen uten skog-tilgang er ikke rasens hjem. Og du må ta helsedokumentasjonen seriøst når du kjøper valp: HD-indeks, BAER-test for medfødt døvhet og DNA-status for CLN8. BAER-testen har et konkret måltall bak seg — valper med to utestede foreldre har 4,6 ganger høyere risiko for døvhet. Får du de tre bitene på plass, får du en av de mest givende fuglehundene en aktiv familie kan velge.

Vanlige spørsmål om Engelsk Setter