Norsk Elghund Grå — komplett raseguide

Norsk Elghund Grå kort fortalt

Norsk Elghund Grå er Norges nasjonalhund og en av de mest populære norske hunderasene — du kjenner den igjen fra Norsk Kennel Klubs eget logo. Den er en mellomstor, robust spisshund med dobbeltpels, krøllet hale over ryggen og det karakteristiske grå pelsspektrumet som har gitt rasen navnet sitt. Først og fremst er den en arbeidshund: utviklet og videreført over 150 år for elgjakt under norske skogsforhold, og fortsatt en dominerende rase i norsk jakthund-miljø i 2026.

Rasen har et tydelig todelt rykte. Den er kjent som en stødig, hengiven familiehund når den får jobbe med det den er bygget for — og som «for mye hund» når den havner i et hjem som ikke matcher dens aktivitetsbehov og selvstendighet. Mismatchen er nesten alltid det største problemet, ikke rasen selv.

• Vekt: hannhunder ca. 23 kg; tisper ca. 20 kg (anslag — FCI-standarden oppgir ikke vekt)
• Mankehøyde: hannhunder ca. 52 cm; tisper ca. 49 cm
• Forventet levealder: 12–15 år
• FCI-klassifisering: gruppe 5; rase nr. 242
• Hjemland: Norge
• Pels: dobbeltpels — tett bløt underull og stri rikelig overpels
• Farge: kun grå med svarte hårspisser og mørk maske (rasestandard tillater ingen andre farger)
• Karakter: spisshund-bygning; krøllet hale over ryggen; oppreiste ører; rektangulær profil

Denne guiden tar deg gjennom rasens nasjonalhund-status og myter rundt alder, jakttradisjonen som dominerer rasens hverdag, dobbeltpelsen og hva røytingen krever, NKKs absolutte helsekrav før valpkjøp, og hvilke hjem rasen faktisk passer for.

Norges nasjonalhund — rasen på NKK-logoen

Norsk Elghund Grå er Norges offisielle nasjonalhund og den klart mest kjente av de syv norske hunderasene. Det er gråhunden du ser i Norsk Kennel Klubs eget logo, og det er ingen tilfeldighet: NKKs logo er tegnet etter en gråhund — etter sigende inspirert av hannhunden «Skrub av Glitre» som var i topp-sjiktet på utstillinger i mellomkrigstiden. Bamse-statuetten — NKKs høyeste utstillingspris og en av de mest prestisjetunge utmerkelsene en norsk utstillingshund kan vinne — er navngitt etter rasens stamfar, Gamle Bamse Gram, født 1865.

Norske Elghundklubbers Forbund opplyser at det årlig registreres mellom 750 og 1 200 valper hos NKK. Det gjør Norsk Elghund Grå til en av Norges mest populære raser totalt sett, og det suverent største kullet blant de syv nasjonalrasene. Til sammenligning ligger flere av søsterrasene (lundehund, dunker, halden støver) på et fåtall kull i året og regnes som truede. Gråhunden er Norges sterke kort.

En annen av nasjonalrasene, Norsk Buhund, er også oppført på Norsk genressurssenters liste over bevaringsverdige norske husdyrraser; Nibio rapporterer 100–150 nyregisterte buhund-valper per år de senere årene. Det plasserer Buhund som en av de mer livskraftige populasjonene blant nasjonalrasene som regnes som truet — men i et helt annet populasjons-segment enn Grå-elghunden.

Rasen ble eksportert til USA fra 1913 og fikk full anerkjennelse i American Kennel Club. Den vises i dag på utstillinger over hele Europa og i Nord-Amerika, men hovedmiljøet ligger fortsatt i Norge og Sverige.

Det er imidlertid ett vanlig mytemoment som bør tilbakevises ærlig. Mange påstår at rasen er «5 000 år gammel» og kan spores rett tilbake til vikingtidens hunder og helleristninger. DNA-studier i nyere tid tegner et mer nyansert bilde: Norsk Elghund Grå er en moderne europeisk rase fra 1800-tallet, oppstått som del av den nasjonalromantiske strømningen som også ga oss Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Grieg og Asbjørnsen og Moes folkeeventyrsamling. Den ble systematisk avlet frem fra geografisk spredte gråhund-undertyper og første gang vist offentlig på Christiania-utstillingen i 1877 under navnet «grå dyrehund». Rasestandard ble formelt fastsatt i 1905 — samme år som unionsoppløsningen.

Det at rasen «bare» er drøyt 150 år gammel som offisiell rase, gjør den ikke mindre norsk. Den er et bevisst kulturhistorisk produkt — formet av norske jegere, norsk klima og norsk skogsterreng — og fortsatt i daglig bruk på det den ble avlet for: jakt på storvilt under norske forhold.

Historie og opphav

Rasens kjente historiske stamfar er Gamle Bamse Gram, født 1865. Han ble kjøpt fra Jämtland i Sverige av konsul Jens Gram på Ask gods i Ringerike, og er den enkelthunden som dukker oftest opp i moderne stamtavler. NKKs høyeste utstillingspris, Bamse-statuetten, er navngitt etter ham.

Før 1900-tallet eksisterte det flere geografisk spredte gråhund-typer i Norge — Nordenfjeldsk; Østerdalsgruppen; Ringeriksgruppen og Telemarksgruppen er de mest dokumenterte. Den nasjonalromantiske strømningen på siste halvdel av 1800-tallet drev frem et systematisk arbeid med å samle disse undertypene til én rase med ensartet utseende og kvalitet. Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Grieg og Asbjørnsen og Moes folkeeventyr-prosjekt er kjente uttrykk for samme tidsånd; gråhund-konsolideringen er hundeavlens versjon av samme.

Første offisielle utstilling med rasen fant sted på Christiania-utstillingen i 1877 under navnet «grå dyrehund». Rasestandard ble formelt fastsatt i 1905 — samme år som unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige.

Rykte som «gneldrebikkje» er en historisk arv fra eldre jaktlitteratur og refererer til at hundene tradisjonelt brukte stemmen aktivt på elgjakt. Moderne avl prioriterer kontrollert bjeffing — hunden skal varsle og holde elgen i stålos, men ikke gå i konstant kjeftbruk. En velbalansert gråhund i dag har et bjeffe-mønster som ligger nærmere en stabil vakthund enn en gneldrebikkje.

Temperament og hverdagsliv

Rasestandarden beskriver Norsk Elghund Grå som «robust; modig; energisk og hengiven». NKK legger til at den er selvstendig — og det er kanskje det viktigste ordet for hverdagseieren. Gråhunden vil aldri bli en hund som blindt følger ordrer; den er for smart og for selvstendig til det. Den er ikke ulydig av prinsipp — den vurderer hvert signal mot sin egen lesning av situasjonen. Det gjør den til en utmerket jakthund, og en krevende lydighets-konkurranse-hund.

Lettlært, men på egne premisser. Rasen lærer raskt, men trening fungerer best med kort, variert øktstruktur og tydelig kontrakt — hunden gjør mer for deg når den vet hvorfor. Hard kommandostil og repetitive øvelser slår tilbake; rasen kobler ut.

Vakthund-instinkt. Gråhunden varsler. Den bjeffer på fremmede, lyder, biler i gårdsplassen og uvante stimuli — men den er ikke en konstant-bjeffer hvis den er riktig sosialisert. Varslingen er kort og kraftig, deretter ro. Hvis bjeffingen blir vedvarende, er det som regel symptom på understimulering eller dårlig sosialisering — ikke et raseproblem.

Sterkt jaktinstinkt. Det aktiveres fra valpealder. Den vil reagere på elgspor, hjortespor og vilt selv om du ikke jakter — dette er hardwired og må respekteres og kanaliseres, ikke trenes bort. Løs slipp i ukjent terreng kan derfor være risikabelt; mange gråhunder kobler raskt over fra rolig tur til full jakt-modus.

Tilknytning. Rasen knytter seg sterkt til familien, men er ikke en velcro-hund. Den vil være med, men ikke nødvendigvis i fanget. Lengre alenetid takler den bedre enn mange selskapsraser — men ikke uten tilvenning. Ha en realistisk plan for hvor lenge hunden kan være alene; ved feilstart kan også denne rasen utvikle separasjonsangst.

Hvem passer Norsk Elghund Grå for?

Norsk Elghund Grå er en spesialhund med svært tydelig profil. Den passer ikke alle, og rasen blir ofte misforstått fordi den fysiske størrelsen er moderat — men kravene til eier er ikke det.

Rasen passer godt for:

• Aktive familier med 1+ time mosjon i terreng som daglig rutine
• Jegere — særlig storviltjegere som faktisk vil bruke rasen til det den er avlet for
• Friluftsmennesker som tilbringer tid på fjellet; i skogen og under norske forhold
• Eiere som vil ha en kombinert jakthund og familiehund (i den rekkefølgen)
• Hjem med plass — ideelt med tilgang til skog eller mark; akseptabelt med eiere som transporterer hunden til terreng daglig

Rasen passer dårlig for:

• Leilighetsboere uten daglig tilgang til skog; mark eller annen aktiv terreng-tid
• Familier som ikke takler vakthund-bjeffingen eller hundens selvstendige natur
• Travle hjem med 8–10 timers arbeidsdager der hunden er alene
• Eiere som søker en lett-trent lydighets- eller agility-hund (rasen kan; men er ikke konkurranse-optimal)
• Førstegangshund-eiere som ikke har erfaring med spisshund-temperament

Norsk Kennel Klub skriver eksplisitt i sin rasebeskrivelse at «rasen er ikke egnet som kun selskapshund». Det er en uvanlig direkte formulering fra NKKs side, og den bør tas seriøst av enhver som vurderer rasen uten å ha tenkt jakt eller intensiv terrengbruk inn i hverdagen. For en gråhund som ikke får utløp for sitt arbeidsdriv, er resultatet sjelden snill — den blir bråkete, destruktiv, eller utvikler kompenserende atferd som er vanskelig å trene bort. Matchet med riktig hjem er den blant de mest givende rasene Norge har avlet frem.

Aktivitet og mosjon

Minimum én time daglig fysisk aktivitet er gulvet for rasen — gjerne mer, og helst i terreng fremfor på asfalt. To kortere økter på henholdsvis morgen og kveld fungerer bedre enn én lang for å holde rasen balansert gjennom dagen. Lange skogsturer, sporing og bevisst nesearbeid er hjemmebanen.

Tåler kulde svært godt. Dobbeltpelsen er bygget for norske forhold — rasen kan stå rolig ute i regnvær, snøvær og minusgrader uten å fryse. Dette er en av få raser der manglende kuldetoleranse aldri er tema. Tvert imot er det varmen som er hovedrisikoen.

Forsiktig med varme dager. Den samme dobbeltpelsen som beskytter mot kulde, er en isolasjonsbarriere som gjør at overoppheting kommer raskt under sommerforhold. Sommerturer bør legges til tidlig morgen eller sen kveld, og turen avbrytes om hunden pesser intenst eller sakker tempo. Vannkilde tilgjengelig hele tiden — særlig på lange turer i terreng.

Aktivitetsformer som passer rasen:

• Sporing — naturlig sterk side; gråhunden er bygget for nese-arbeid
• Lydighet på passe nivå — rasen kan; men trives ikke med endeløse repetisjoner
• Agility (uten ekstrem belastning) — fungerer for mange individer
• Nose work og søk — utmerket utløp for selvstendig problemløsning
• Lang ettermiddagstur med sniff-pauser fremfor stram fart

For dager der utendørs-aktivitet ikke er mulig — sykdom, ekstremvær, eller kort dag i januar — er mental stim avgjørende. En kjedet gråhund finner egne prosjekter, og det er sjelden hva eieren håpet på. Se vår guide til aktivisering på tur for tilrettelegging av økter som passer arbeidsraser.

Pelsstell og daglig vedlikehold

Norsk Kennel Klub beskriver rasens pels som «meget lettstelt», og det stemmer for det meste — utenom de to årlige røyteperiodene som krever en helt annen oppmerksomhetsnivå.

Pelsen er dobbeltlagt: en tett, bløt underull som gir isolasjon, og en stri og rikelig overpels som beskytter mot vær, regn og snø. Konstruksjonen er selv-rensende; søle og grovsmuss faller av når pelsen tørker, og hunden trenger sjelden bad i hverdagen. Faktisk anbefaler både rasestandard og veterinærkilder at man unngår hyppige bad — det tørker ut pelsens naturlige beskyttelse og kan irritere huden. Bad gjøres kun ved behov, og med hundesjampo (aldri menneskesjampo). Mer i vår guide til bading av hund.

Røyting er rasens hovedutfordring i pelsstell-sammenheng. Én til to ganger i året — typisk vår og høst — feller hunden underull i store mengder. Daglig børsting med en god kraftig børste eller pelsfjerner-hanske er nødvendig i 2–4 uker per røyteperiode for å holde mengden under kontroll. Utenom røyteperiodene holder 2–3 ganger ukentlig børsting pelsen i god stand.

Klipping av pelsen frarådes strengt. Den dobbeltlagte konstruksjonen er en del av hundens varme- og kuldebeskyttelse; klipper du av overpelsen, fjerner du isolasjonseffekten samtidig som du kan skade hvordan underullen vokser tilbake.

Negler bør klippes regelmessig — typisk hver 4.–6. uke for hjemmehunder, sjeldnere for aktive jakthunder som sliter ned naturlig. Sjekk poter etter hver tur i skog og myr; pelsen mellom poteputene kan samle is om vinteren og småkvister hele året.

For mer hjelp med å holde sofaen, klærne og bilen ren under røyteperiodene, se vår grundige guide til å fjerne hundehår effektivt hjemme.

Jakttradisjonen — løshund vs båndhund

Norsk Elghund Grå er først og fremst en elghund. Rasen er spesialisert på storviltjakt, og særlig elgjakt har vært dens hovedoppgave i over 150 år. NM-statistikken sier alt om hvor sterkt rasen står i sin egen disiplin: gråhunden har vunnet NM Båndhund i 12 av de 16 siste arrangementene, og NM Løshund i 12 av de 15 siste. Det er en dominanstilstand som ingen annen norsk hunderase kommer i nærheten av i sitt fag.

Det finnes to hovedmåter rasen brukes på i moderne norsk elgjakt: som løshund eller som båndhund (også kalt lurhund i eldre litteratur). Forskjellen er fundamental.

Løshund er den klassiske, mest kjente bruksmåten. Hunden slippes løs i terrenget og søker selvstendig opp elgen. Når den finner viltet, går den i «stålos» — den står foran elgen, bjeffer kontinuerlig og holder den i ro — til jegeren kommer på skuddhold. Det krever en hund med høy selvstendighet, god utholdenhet, sterkt jaktinstinkt og evne til å lese terrenget alene. Mange gråhunder utvikler dette instinktet av seg selv allerede som unghund, men formell trening og bevisst eksponering for elgterreng er nødvendig for å forme en pålitelig løshund.

Båndhund brukes når terreng, jaktform eller hensyn til andre dyr (sau; andre jegere) gjør løshund uaktuelt. Hunden går i bånd og leder jegeren mot ferskt elgspor ved hjelp av nesen sin. Det er en mer kontrollert jaktform, ofte foretrukket på terrengtyper der løshund kan komme i kontakt med vei, jernbane eller bebyggelse.

I tillegg til elgjakt brukes rasen på hjort, og i Sverige også på bjørn og villsvin. I Norge er bjørnejakt med hund sterkt regulert, og villsvinjakt har egne forskriftskrav. Rasen brukes også som ettersøkshund ved skadeskytinger — etter en mistet skuddpåvirket elg eller hjort er gråhundens overvær (nesearbeid på timer eller dager gammelt spor) en kritisk del av norsk viltforvaltning. Flere autoriserte ettersøksekvipasjer i Norge har en Norsk Elghund Grå som førstevalg.

For deg som vurderer rasen er det viktig å forstå at jaktinstinktet er bygget inn fra valpealder. Den vil reagere på elgspor, hjortespor og ferskt vilt selv om du ikke jakter — det er en del av rasens hverdag, og må respekteres og formes.

HD og NKKs helsekrav for valpekjøpere

Norsk Kennel Klub stiller absolutte helsekrav før et Norsk Elghund Grå-kull kan registreres. Det er ikke en valgfri formalitet — det er en regulatorisk forutsetning, og det er en av de viktigste praktiske grunnene til at du skal kjøpe valp fra NKK-registrert oppdretter fremfor private formidlere.

HD-krav siden 1988. Norsk Kennel Klub har krevd kjent HD-status (hofteleddsdysplasi) hos begge foreldredyr for registrering av Norsk Elghund Grå-kull siden 1. juli 1988. HD-graderingen følger en internasjonalt anerkjent skala fra A til E, der A og B regnes som frie. Av undersøkte gråhunder ligger andelen frie hunder på ca. 76,7 prosent — et godt nivå som er resultat av tiår med systematisk avl.

I 2018 innførte Norske Elghundklubbers Forbund i samarbeid med NKK indeksavl for HD — et avlsverdiestimat som tar hensyn til både hundens egen status og hele slekta. Trenden siden innføringen har vært positiv, og rasen ligger i dag bedre an enn mange andre brukshunder i samme størrelsesklasse.

For deg som leser en HD-attest: A er fritt og normalt; B er fritt med små anatomiske variasjoner som ikke gir kliniske problemer. Grad C beskriver mild dysplasi, D moderat og E alvorlig — disse hundene bør ikke brukes i avl, men kan ha vanlig livsstil med tilpasset belastning. Indeksavl-tallet ligger ved siden av selve graden i nyere stamtavledokumentasjon og forteller hvordan hunden ligger an sammenlignet med rasens snitt. Et indekstall over 100 betyr at hunden er bedre enn snittet; under 100 er svakere. Som valpekjøper er det greit å spørre oppdretter direkte om foreldrenes indeks i tillegg til selve HD-graden — det gir et mer komplett bilde av avlsverdien enn selve bokstavkarakteren alene.

DNA-krav for glaukom og dvergvekst. I tillegg til HD krever NKK kjent DNA-status hos foreldredyr for to arvelige tilstander: glaukom (POAG) — en arvelig form for grønn stær som kan føre til blindhet — og dvergvekst (chondrodysplasi). Minst én forelder må være fri for sykdomsgenet. Begge tester er kommersielt tilgjengelige og legges normalt frem av seriøs oppdretter uten å bli bedt om det.

Praktisk for valpekjøper: be alltid om HD-attest, glaukom-DNA-test og dvergvekst-DNA-test på begge foreldre før du betaler depositum. Resultatene er registrert i NKKs DogWeb og tilgjengelig for innloggede brukere via Min Side på nkk.no. En oppdretter som unngår spørsmålet eller ikke kan vise frem dokumentene, er ikke en seriøs oppdretter — gå et annet sted. NKK-systemet finnes nettopp for å gjøre denne kvalitetssikringen mulig.

Andre helseutfordringer

Selv om Norsk Elghund Grå regnes som en av Norges friskere raser, finnes det noen rasespesifikke tilstander hver eier bør kjenne til. Listen er ikke uttømmende, men dekker det norske smådyrklinikker og raseklubben omtaler som de viktigste.

• Glaukom (POAG) — primær åpenvinklet grønn stær. Arvelig; rammer typisk hunder i 4–8 års alder. Symptomer: rødt øye; økt tåreproduksjon; klar misfarging av hornhinnen og synstap. Akutt glaukom er smertefullt og krever umiddelbar veterinærbehandling. Gentest finnes; NKK krever DNA-status hos foreldre (se eget kapittel).
• Dvergvekst (chondrodysplasi) — arvelig forstyrrelse av brusk-utvikling som gir kortere ben og deformerte ledd. Sjelden hos rasen i dag takket være DNA-screening; men fortsatt en del av NKKs registreringskrav.
• Arvelig nyresvikt / progressiv nefropati — har dukket opp i rasen i senere tid. Symptomer er ofte snikende: økt tørste og vannlating; vekttap; sløv pels og muskelsvinn. Tidlig blodprøve fanger opp endringer før hunden er synlig syk. Norske Elghundklubbers Forbund følger utbredelse via raseregisteret.
• Fettkuler / ateromer — godartede klumper i underhuden som kan dukke opp på voksne hunder. Forekomst er arvelig i visse linjer og forverres ved overvekt eller dårlig pelsstell der underullen tetner. De fleste fettkuler er ufarlige; men nye klumper bør alltid sjekkes av veterinær for å utelukke annet.
• Infraspinatuskontraktur — «gråhundsjuken» — en rasespesifikk sammentrekning i skulderens infraspinatus-muskulatur. Hunden får et karakteristisk gangbilde der forbenet føres utover ved hver steg; og det kan oppstå halthet etter intens aktivitet. Tilstanden behandles kirurgisk når den er etablert; tidlig diagnose hos veterinær med kjennskap til rasen er viktig.

I tillegg gjelder de generelle utfordringene som rammer middels store arbeidsraser: ørebetennelser ved fuktig miljø, kløe og hudplager som kan ha mange årsaker (se vår guide til hund som klør seg), og overvekt om aktivitetsnivået reduseres uten at fôrmengden justeres.

Mange av disse tilstandene kan håndteres godt hvis de fanges opp tidlig. Årlige veterinærkontroller, oppmerksomhet på endringer i gangmønster eller atferd, og dialog med raseklubbens helserådgivere er det som forskyver levealder og livskvalitet oppover for rasen.

Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Tips fra King

Jeg er Petit Brabançon, og hvis det er en hunderase som har rett til å skrive om norsk klima og norsk skog, så er det ikke meg. Jeg veier 5 kilo, har korthåret pels og må ha jakke under fem grader. Norsk Elghund Grå har jeg ikke noe av det. Den kan stå rolig i sludd og minusgrader og se på meg på vei inn i jakka mi som om jeg er fra Spania.

Jeg har tenkt en del på hva det betyr at hunden i Norsk Kennel Klubs logo er en nordmann. For en utenlandsk småhund som meg er det en god påminnelse om at norske raser er bygget for norske forhold. Den dobbeltlagte pelsen til gråhunden er ikke pynt — den er ingeniørarbeid utviklet over generasjoner for å håndtere norsk regn; snø og kulde. Den krøllede halen er klassisk spisshund-bygning, tilpasset kalde forhold. Når Sondre forteller meg om gråhunden, sier han «du ville aldri klart en jaktdag i Hedmark». Han har rett. Jeg ville ikke klart det.

Det jeg har lært om denne rasen — og som jeg vil dele med deg hvis du vurderer en — handler om hva en gråhund ikke er. Den er ikke en småhund som vil sitte i fanget ditt og bli plukket opp uten advarsel. Den er ikke en rase som tåler å være alene hele dagen mens du er på jobb. Og den er ikke spesielt interessert i å imponere fremmede mennesker. Den er en jakthund — først og fremst — som tilfeldigvis også er en stødig og kjærlig familiehund når den får jobbe med det den er bygget for.

To praktiske ting: en gråhund trenger ikke beroligende seng med kantstøtte som meg. Den trenger en solid, slitesterk seng som tåler at den kommer inn våt fra skogen og som lar luften sirkulere — gjerne plassert et sted hvor den kan se hva som skjer i huset, ikke en lukket krok. Den vil ha utsikt. Og når jakten ikke er mulig — for kort dag, for varmt eller for travel hverdag — er det hodearbeid som gjør forskjellen. En aktiveringsleke der hunden må jobbe for maten holder en gråhund balansert på en regnværsdag. Det vet jeg fordi Sondre bruker det samme prinsippet på meg, bare i mindre format.

Oppsummering

Norsk Elghund Grå er Norges nasjonalhund og en av de mest karakteristiske rasene Norge har avlet frem. Den er bygget for et bestemt formål — storviltjakt i norsk skog — og er fortsatt dominerende i sin egen disiplin i 2026. Den er også en stødig, hengiven familiehund når den får jobbe med det den er avlet for.

Det viktigste valgkriteriet er ærlig: passer ditt liv en jakthund, eller passer det ikke? Lever du i leilighet uten daglig terrengtilgang, vil hjemme 8–10 timer mens du jobber, eller søker en lavpuls-selskapshund — så finnes det andre raser som matcher bedre, og denne guiden bør guide deg bort fra gråhunden, ikke mot den.

Lever du derimot aktivt utendørs, jakter eller har en livsstil med daglig terreng som rutine, og har respekt for rasens selvstendighet og varslings-tendens — så får du en av Norges mest givende hunder. NKK-systemet med HD-krav og DNA-screening for glaukom og dvergvekst gjør valpkjøpet relativt trygt så lenge du holder deg til registrerte oppdrettere og ber om dokumentasjon. Den vil følge deg gjennom et og et halvt tiår med en lojalitet og en arbeidsglede som tilhører rasen — og som har gjort den til Norges nasjonalhund av god grunn.

Vanlige spørsmål om Norsk Elghund Grå