Alaskan malamute — komplett raseguide

Hvem passer alaskan malamute for?

Alaskan malamute passer for deg som vil bruke hunden til fysisk arbeid i kaldt vær, og som tåler pels i hele huset. Rasen er vennlig mot folk, men den er stor, sterk og selvstendig på en måte som krever erfaring.

Den møter fremmede med ro framfor mistenksomhet. Det gjør den til en dårlig vakthund og en god turkamerat — regn ikke med at den varsler når det ringer på.

• Passer godt for: aktive familier med plass, folk som vil drive med trekk, kløv eller lange turer, og eiere som liker en hund med egne meninger.
• Passer mindre godt for: førstegangseiere, hjem uten tid til daglig arbeid, og alle som ikke tåler to kraftige røyteperioder i året.
• Krever: sikret gjerde, konsekvent trening fra valp, og en oppdretter som viser deg dokumentasjon på hofter, øyne og gentest.

Historien — flaskehalsen som formet rasen

Alaskan malamute er en av de eldste arktiske trekkhundrasene, men den moderne populasjonen stammer fra en svært liten gruppe hunder. Etter andre verdenskrig hadde American Kennel Club knapt registrerte malamuter igjen, og stamboka ble gjenåpnet på slutten av 1940-tallet.

Rasen ble anerkjent i 1935, samme år som Alaskan Malamute Club of America ble stiftet. Rasestandarden slår fast at malamuten aldri var bygget for fart, men for å trekke tunge laster i arktiske strøk. Navnet kommer fra dialekten til inupiat-folket i Alaska, ifølge rasens amerikanske moderklubb. Under andre verdenskrig ble mange av de få registrerte malamutene lånt ut til krigstjeneste, og få av dem kom tilbake til avl.

Da stamboka ble åpnet igjen, slapp den inn hunder fra M'Loot- og Hinman-linjene ved siden av de allerede registrerte Kotzebue-hundene. Kravet var strengt: hver søker måtte oppnå ti championatpoeng. Alle malamuter i dag går tilbake til de opprinnelige Kotzebue-hundene eller til hunder som ble sluppet inn i denne perioden.

Konsekvensen er målbar. Da et nordisk forskerteam kartla arvelig polynevropati i rasen, kunne samtlige tilfeller føres tilbake til én felles stamfar av nordamerikansk opprinnelse. Det er ikke en historisk kuriositet — det forklarer hvorfor rasen har flere arvelige tilstander med kjent mutasjon, og hvorfor DNA-testing står så sentralt i norsk malamuteavl i dag. En liten grunnstamme betyr at recessive anlegg kan ligge skjult i mange generasjoner før de møter seg selv.

Temperament og størrelse

Rasestandarden beskriver en hund som er verdig når den er ferdig utvokst, leken når det passer, og lojal mot hele familien. Den beskrives uttrykkelig som «ikke en enmannshund» — bindingen går til hele husstanden.

Størrelsen er en del av temperamentet. En voksen hannhund skal etter standarden være 63,5 cm høy og veie 38 kg, en tispe 58,5 cm og 34 kg. Standarden presiserer samtidig at størrelse aldri skal veie tyngre enn type, proporsjoner og bevegelse. Det er en bruksrase, og den skal bedømmes som en bruksrase.

Selvstendigheten er arbeidsarven. En hund som skulle dra last over lange strekninger, måtte kunne ta egne avgjørelser. Den forstår som regel hva du ber om, og vurderer forslaget før den svarer. Eiere som leser dette som trass, ender ofte i en konflikt de ikke trengte å ta.

Byttedriften er høy. Mot smågnagere og småfe slår den inn raskt, og den lar seg ikke trene bort — den må håndteres med bånd, gjerde og forutsigbarhet.

Aktivitetsbehov, trekkarbeid og varme

En voksen alaskan malamute trenger halvannen til to timer daglig aktivitet, og den trives best når arbeidet har et mål. Rasen er bygget for utholdenhet i kulde, ikke for fart og ikke for varme.

Trekk er den mest naturlige jobben. Norsk Kennel Klub har eget reglement for trekkhundprøver for polare raser, gjeldende fra 1. januar 2022, og Norsk Alaskan Malamute Klubb arrangerer prøver og ferdighetstester gjennom vintersesongen. Deltakelsen er beskjeden i antall, men miljøet finnes over hele landet, og klubben har egne distriktslag.

Har du ikke tilgang til slede, fungerer kløvtur, sykkeltrekk og lange fjellturer like godt. Poenget er motstand og varighet, ikke hastighet — det er her rasen skiller seg fra sibirsk husky, som er bygget for fart. En tredje variant er grønlandshunden — polarhunden som fortsatt primært er brukshund.

Varme er den reelle begrensningen i Norge. Underullen er 2,5–5 cm tett og oljeaktig, og den isolerer like godt mot varme som mot kulde — men den gjør det tregere å kvitte seg med overskuddsvarme. Legg økter til morgen og kveld i sommerhalvåret, og les hvordan du kjenner igjen overoppheting hos hund.

Pelsstell og røyting

Alaskan malamute skal aldri klippes eller barberes. Dekkpelsen er grov og stri, underullen tett og oljeaktig, og de to lagene fungerer bare som isolasjon når begge er intakte.

Til daglig holder det med grundig børsting én til to ganger i uka. Bruk en børste som når helt ned i underullen — kammer du bare toppen, filtrer det seg under.

To ganger i året skifter hunden hele underullen, og da endrer regnestykket seg fullstendig. I disse ukene bør du regne med daglig børsting, helst utendørs. Les mer om hvordan du håndterer pelsskifte hos hund.

Resten havner i sofaen og bilen. En pelsfjerner-hanske er laget for tørre tekstiler og tar hår i strimler du kan trekke av. Vi har samlet metodene i guiden om å fjerne hundehår hjemme.

Fôring og hud

Alaskan malamute er en storrase, og valpen skal vokse jevnt framfor raskt. Overfôring i vekstfasen belaster hofteleddene, som rasen allerede screenes rutinemessig for.

Bruk et komplett fôr tilpasset store raser i valpeperioden, og vei hunden jevnlig framfor å vurdere den på øyemål. Under en tett dobbeltpels er det lett å overse at hunden legger på seg.

Arbeidsmengden styrer mengden. En malamute som trekker gjennom vinteren, trenger vesentlig mer enn den samme hunden i juli. Juster etter hold, ikke etter kalender.

Ett hudproblem er verdt å kjenne til. Sinkresponsiv dermatose er beskrevet særlig hos nordlige raser, og gir skorper og hårløse flekker rundt snute, øyne og ører. I en gjennomgang av 17 hunder av nordlige raser oppsto lesjonene hos 12 av dem i februar, oktober eller november. Mistenker du dette, er det en veterinærsak — ikke noe du doserer på egen hånd.

Trening og sosialisering

Alaskan malamute lærer raskt, men gjør sjelden noe bare fordi du ba om det. Korte økter med tydelig gevinst gir langt bedre resultat enn lange repetisjonspass.

Innkalling er den viktigste øvelsen og den vanskeligste. En malamute som får ferten av noe, kobler ut alt annet. Tren systematisk fra valp, i stigende vanskegrad, og bygg belønningen på noe som slår jaktinstinktet.

Grav- og rømningsbehovet må planlegges for. Gjerdet må være høyt nok til at hunden ikke kommer over det, og gravd ned i bunnen så den ikke kommer under. Gir du hunden en lovlig gravekasse, slipper du å forhandle om resten av hagen.

Sosialiser bredt og tidlig — mot andre hunder, smådyr, bymiljø og håndtering. Aversive metoder gir dårligere resultat og økt risiko for aggressiv respons, og en hund på 38 kg er ikke stedet å eksperimentere.

Helse — arvelig polynevropati og gentesten som avdekker den

Polynevropati er den viktigste arvelige sykdommen hos alaskan malamute, og de første kjente tilfellene ble beskrevet i Norge. Sykdommen skyldes én recessiv mutasjon, og en gentest viser om hunden er fri, bærer eller syk.

Historien starter i Norge på slutten av 1970-tallet. Professor Lars Moe ved Norges veterinærhøgskole diagnostiserte det første kjente tilfellet i 1979, og ti syke hunder ble påvist i perioden 1979–1982. Så forsvant sykdommen. Etter rundt tjue år uten nye tilfeller kom den tilbake på 2000-tallet.

Mutasjonen

I 2013 publiserte en nordisk forskergruppe årsaken: en punktmutasjon kalt Gly98Val i genet NDRG1. Genet koder for et protein som Schwann-cellene trenger for å bygge isolasjonslaget rundt nervetrådene. Arvegangen er autosomal recessiv, og en hund blir syk bare med to kopier av mutasjonen.

Studien genotypet 102 malamuter. Alle de 22 syke hundene hadde to kopier, og alle sju kjente bærerforeldre hadde én. Til sammenlikning hadde 201 hunder fra 38 andre raser ingen. Symptomene startet mellom tre og nitten måneders alder, med en median på 13,5 måneder.

Tegnene

Symptomene er lette å ta feil av i starten. Hunden mister utholdenhet, blir svak i bakparten og får endret pust fordi strupen lammes. Senere kommer snubling og muskelsvinn. En norsk studie fra 2022 fant også synlig skrukking og furer på tungen hos alle seks undersøkte hunder — et tegn som ikke var beskrevet hos hund tidligere.

Sykdommen har fått betydning utenfor hundeverdenen. Norske forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet målte nivået av NDRG1-protein i nervene hos syke hunder. Det var redusert med over 70 prosent. Forskerne konkluderte med at tilstanden ligner sterkt på Charcot-Marie-Tooth type 4D hos mennesker.

Den norske koblingen

I 2017 hentet forskerne ut arvestoff fra arkivert vev etter fem norske hunder som var syke på slutten av 1970- og 1980-tallet. De bar nøyaktig samme mutasjon som de moderne tilfellene, og alle kunne føres tilbake til én felles stamfar. Mutasjonen hadde altså gått taust gjennom mange generasjoner før den dukket opp igjen.

Per 10. april 2014 var 156 norske hunder testet: 125 var fri, 24 var bærere og 7 var syke. Tallene gjelder de testede hundene, ikke rasen samlet — materialet inneholder hundene som inngikk i selve jakten på mutasjonen. Raseklubben har ikke publisert noen nyere oversikt.

⚠ Før kjøp: be om å se gentestsvaret for begge foreldre. Testen gir tre svar — fri, bærer eller syk. En bærer er selv frisk, og raseklubben tillater at en bærer brukes i avl så lenge den pares med en fri hund. Er én av foreldrene bærer, skal kullet gentestes før tre måneders alder.

Andre helsetilstander

Ved siden av polynevropati følger norske oppdrettere særlig med på arvelig katarakt og hofteleddsdysplasi. Begge kartlegges rutinemessig i Norge, og raseklubben publiserer tall for begge.

Arvelig katarakt, eller grå stær, ble oppdaget hos rasen midt på 1990-tallet, og klubben innførte krav om øyelysning for valpelista i 1996. I tiåret fram til 31. desember 2016 ble 1090 malamuter øyelyst i Norge, og 51 fikk diagnosen. Det er 4,68 prosent av de øyelyste hundene. Merk at 37,5 prosent av dem var øyelyst mer enn én gang, så tallet beskriver undersøkte hunder, ikke rasen samlet.

Hofteleddsdysplasi har vært fulgt lenge. I perioden 2007–2016 ble 902 av 2024 registrerte avkom røntget. 85,4 prosent ble avlest fri, altså grad A eller B. 10 prosent fikk svak grad, 3,22 prosent middels og 1,44 prosent sterk grad.

Dagblindhet er en tredje tilstand med kjent årsak. Hos affiserte malamuter mangler hele genet CNGB3, og hundene mister funksjonen i netthinnens tapper. De ser dårlig i sterkt dagslys, men beholder nattsynet. Det samme genet gir fargeblindhet hos mennesker.

Dvergvekst i en recessiv form ble beskrevet hos rasen allerede i 1972. Den følges av en blodforandring der de røde blodcellene lever kortere enn normalt.

Avl, oppdretter og kravene i Norge

NKK krever kjent hofteleddsstatus på begge foreldre for å registrere et malamutekull, og har gjort det siden 1. januar 1989. DNA-testen for polynevropati er derimot et krav fra raseklubben, ikke fra NKK.

Skillet er verdt å forstå. NKK registrerer gentestsvaret for polynevropati sentralt i DogWeb, men testen står ikke merket som registreringskrav i NKKs oversikt slik den gjør for norsk elghund grå. Kravet kommer fra Norsk Alaskan Malamute Klubb, og gjelder for å komme på klubbens valpeliste.

Klubbens retningslinjer ble revidert 1. juni 2024. Begge avlsdyr skal være HD-røntget og avlest fri, altså grad A eller B. Begge skal være øyelyst etter fylte 22 måneder med kjent status. Begge skal være DNA-testet for polynevropati før paring. Hunden skal være minst 24 måneder gammel og ha oppnådd minimum Very Good på offisiell utstilling etter fylte 15 måneder. En kombinasjon skal ikke ha innavlsgrad på 12,5 prosent eller høyere.

Innavlsgraden i norske kull har falt. Klubbens tall fra NKKs database viser 5,51 prosent i 2012 og 1,76 prosent i 2016. Merk at klubbens rasespesifikke avlsstrategi er versjon 1 med gyldighet til 1. juli 2019, og at evalueringen fra november 2017 er det nyeste publiserte tallgrunnlaget.

Tips fra King

King her — Griffon Petit Brabançon, 5 kilo, småhund med kort snute. En alaskan malamute veier omtrent sju ganger så mye som meg, og er en av de mest godlynte kjempene jeg har møtt.

Folk tror ofte at en så stor og ulvelignende hund må være streng av seg. Det er motsatt — og derfor skal du ikke regne med at den vokter noe som helst.

Tre råd fra meg. Gi den en jobb med motstand i, så får du en helt annen hund hjemme. Kjøp børsten før valpen, ikke etter første røyting. Og be om gentestsvaret for polynevropati på begge foreldrene før du reiser for å se på valper.

Om sommeren bytter jeg og malamuten plass i skyggen. Jeg har kort snute, den har fem centimeter underull — vi går begge tidlig om morgenen.

Vanlige spørsmål om alaskan malamute