Norsk Elghund Sort — komplett raseguide

Sort Elghund kort fortalt

Norsk Elghund Sort — også kjent som svarthund — er en av Norges sjeldneste hunderaser, en bandhund-spesialist med tung arbeids-historikk og et avlsregime under aktiv debatt. Ikke å forveksle med søsterrasen Norsk Elghund Grå: Sort er mindre, har kortere pels og en helt annen jaktrolle.

Hurtigfakta:

• Størrelse: idealhøyde 47 cm (hann) og 44 cm (tispe) etter FCI-standard nr. 268; vekt er ikke normert i standarden, men ligger typisk rundt 20–23 kg
• Levetid: rundt 10 år (gjennomsnittlig oppnådd alder blant 45 innrapporterte døde hunder — Lingaas 2021)
• FCI-gruppe: 5 (spisshunder og urhunder)
• NKK-anerkjent: 1905
• Pels: glattliggende helsvart dobbeltpels; standarden tolererer litt hvitt på bryst og poter
• Hovedbruk: bandhund på elg
• Status: kritisk truet (Norsk genressurssenter)
• Antall i Norge: ca. 2 681 individer (2023); ca. 230 valper per år

For den riktige eieren er svarthunden en karakterfull og trofast følgesvenn med dyp norsk arbeids-historikk. Denne guiden går gjennom alt fra populasjonsdebatten og helse-status til pelsstell, mosjons-behov og bjeffe-styring — slik at du kan ta et opplyst valg.

Kritisk truet nasjonalrase og bandhund-spesialist

Sort Elghund står klassifisert som kritisk truet av Norsk genressurssenter (Nibio) — seniorrådgiver Nina Svartedal slo det fast på nytt i Nationen i januar 2025. Rasen er ikke alene: Norge har sju nasjonale hunderaser, og Nibio skriver at alle bortsett fra Norsk Elghund Grå er så fåtallige at de regnes som truet. Til sammenligning registrerer haldenstøveren bare 7–21 valper i året. Klassifikasjonen tar utgangspunkt i populasjonstall, effektiv populasjon og avlsstrukturen i rasen.

Tallene gir grunnen til klassifikasjonen. Per 2023 fantes det rundt 2 681 individer i Norge — opp fra 1 708 i 2014 (Aninova, populasjonsrapport juli 2024) — men dette dekker hele aldersbredden, ikke aktivt avlsbestand. Rasen registrerer i snitt 230 valper per år, med en rekord på 317 valper i 2021. Den effektive populasjonen er noe annet enn hodetellingen: den angir hvor stor en idealisert populasjon måtte være for å ha samme innavlsøkning som rasen faktisk har. For perioden 1980–2014 beregnet RAS-dokumentet den til 60 individer, og nyere tall foreligger ikke. Det er dette tallet som driver klassifikasjonen: jo lavere effektiv populasjon, jo større risiko for innavls-relaterte helseutfordringer og for at rasen smalner ytterligere over tid.

Det som gjør Sort Elghund unik i jaktsammenheng, er bandhund-rollen. I motsetning til søsterrasen Norsk Elghund Grå, som arbeider som løshund og driver elgen ved hjelp av los, jobber Sort Elghund i line ved siden av jegeren. Hunden leser elgens kroppsspråk, posisjonerer seg taust og signaliserer kontakten via subtile holdningsendringer — uten å gjø på selve dyret. Rasens jaktbruks-fokus har formet både gemytt og fysikk de siste tiårene. RAS-dokumentet 2021 rapporterer at 77 prosent av bandhundprøvene gikk til premiering i perioden 2015–2020 (1 477 prøver), mot 49 prosent i 1994–1998 (382 prøver). Tallene gjelder prøver, ikke enkelthunder. Bandhund-arbeidet er i dag rasens kjernekompetanse, og det meste av avlsutvelgelsen styres etter prestasjon på jaktprøve.

Rasen er eldre enn sitt eget navn. RAS-dokumentet fører den tilbake til lokale spisshunder i grensetraktene mot Sverige, som egen type fra midten av 1800-tallet — elgjegerne kjøpte hunder av samene, og det ble supplert med import fra Sverige (Kalixhunder) og Karelen. Først ute på utstilling var svarthunden i 1877, og den første standarden for det som da het Sort Dyrehund forelå i 1895. Rundt århundreskiftet drev Chr. og P.M. Anker i Halden et oppdrett så betydelig at det ble foreslått å kalle rasen «Ankerhunden». NKK anerkjente rasen i 1905 — men navnet var fortsatt Sort Dyrehund, og det var den betegnelsen SKK og NKK vedtok standard for i 1935. Stamboka ble lukket i 1980, og rasestandarden ble justert i 1983 og deretter fornyet i 1987.

Vinteren 2025 ble rasens avlsregime gjenstand for offentlig debatt i Nationen. Bakgrunnen var et nytt jaktpremiering-krav fra Norske Elghundklubbers Forbund (NEKF), via avlsutvalget AUNES, som trådte i kraft 01.01.2023 og ble videreført i april 2024. NEKF-forbundsleder Endre A. Stakkerud argumenterte for at strengere jaktkrav er nødvendig for å sikre rasens jaktbruks-egenskaper — disse har drevet både prestasjons-løftet og rasens identitet siste 30 år. Kritikken kom fra to hold. Oppdretter Karianne Nygaard, som selv eier jaktpremierte hunder, mente at helse og genetisk bredde ofres for jakt. Og Norsk genressurssenter v/ Nina Svartedal advarte om at kravet vil utelukke en stor del av bestanden fra avl og dermed kan virke mot sin hensikt i en rase som allerede er kritisk truet. Begge sider har solide argumenter; debatten er ikke avsluttet.

For den som vurderer rasen er det viktig å forstå dette bakteppet. Sort Elghund er en sjelden rase med tung arbeids-historikk og et avlsregime under aktiv debatt — ikke en rase man kjøper på impuls. Vil du sammenligne med søsterrasen, finner du detaljer i vår fulle Norsk Elghund Grå raseguide; den grå er en livskraftig rase med betydelig større populasjonsbase og en annen jaktrolle.

Slik skiller Sort seg fra Grå

Den vanligste forvekslingen er ikke Sort vs Grå — det er at folk ikke vet at det er to forskjellige raser. På avstand virker de like; i jaktbruk, bygning og populasjons-situasjon er forskjellene tydelige.

1. Jaktrolle: bandhund vs løshund. Sort jobber taust i line ved jegeren og leser elgens kroppsspråk. Grå er løshund som sporer på egen hånd og loser på dyret for å holde det i ro inntil jegeren kommer.

2. Størrelse. Sort har idealhøyde 47 cm for hann og 44 cm for tispe; Grå står 52 og 49 cm. Høydene er standardfestede — vekt er ikke oppgitt i noen av de to standardene, men Sort ligger typisk rundt 20–23 kg og Grå litt over.

3. Pels. Sort har glattliggende, helsvart dobbeltpels — standarden tolererer litt hvitt på bryst og poter, men fører hvite sokker og hvitt på halen opp som feil. Grå har lengre, fluffier pels med klassisk grå-sølv skygge. Begge røyter voldsomt vår og høst.

4. Gemytt. Sort har historisk blitt beskrevet som striere og mer egenrådig enn Grå, men NEKF mener systematisk avl har redusert dette betydelig. I dag beskrives begge raser som hengivne familiehunder.

5. Populasjon. Grå er en livskraftig rase med tusentalls individer. Sort er klassifisert som kritisk truet, med ca. 2 681 individer og 230 valper per år — det betyr ventelister hos seriøse oppdrettere.

Vil du gå i dybden på den grå rasen, har vi en egen Norsk Elghund Grå raseguide som dekker historikk, jaktbruk og helse for løshund-søstera.

Temperament og hverdagsliv

Sort Elghund er en hund med høy mental kapasitet og sterkt fokus — særlig i jakt-kontekst. I hverdagen er rasen kjent som rolig, trofast og uavhengig, men ikke en typisk «kos-hund» som søker fanget hele tiden.

Helse- og atferdsundersøkelsen for Norsk elghund sort (Frode Lingaas, NMBU Veterinærhøgskolen, november 2021) gir et solid bilde av hvordan eiere opplever rasens atferd. Blant 763 besvarelser — rundt 38 prosent av alle registrerte de siste ti årene — oppfattet 98 prosent hunden som glad, og 96,7 prosent svarte at de var godt eller meget godt fornøyd med hundens generelle atferd. Tallene tyder på at rasen, når mosjons- og stimulerings-behovet er dekket, er en harmonisk hund å leve med.

Sosialiseringen avgjør mye. Bandhund-instinktet inneholder et naturlig vaktholds-element: hunden er oppmerksom på fremmede og kan slå over i revir-vakthold om den ikke jevnt eksponeres for nye situasjoner fra valpealder. AUNES anbefaler tidlig og kontinuerlig sosialisering gjennom hele første leveåret.

Med barn fungerer rasen som regel godt, men forutsetningen er respekt for hundens intense fokus. Rasen er ikke en lekehund som tåler grov håndtering uten reaksjon; den trenger ro når den hviler, og barn må læres å lese hundens signaler.

Hjemme er den ofte overraskende rolig så lenge dagens lange tur og mental stimulering er gjennomført. Slipper du den lange turen, finner hunden egne prosjekter.

Hvem passer Sort Elghund for?

Sort Elghund er en allsidig rase, men passer ikke alle hjem. Rasen krever en bestemt type eier og livssituasjon for å trives:

Passer for:

• Aktive eiere som kan tilby minst 1,5–2 timers daglig aktiv mosjon i variert terreng
• Familier med tidligere erfaring fra spisshund eller jakthund — rasens intense arbeids-fokus er ikke ideelt for førstegangs-hund
• Hjem med tilgang til skog, utmark eller variert terreng for friløp og nesearbeid
• Bevisste valpekjøpere som forstår at rasen er kritisk truet og er villig til å vente i kø hos en NEKF-tilknyttet oppdretter

Passer dårligere for:

• Leilighet uten daglig tilgang til lange turer i variert miljø
• Førstegangs-hundeeiere uten erfaring fra arbeidshund-raser
• Hjem med smågnagere eller fugler i bur — jaktdriften er sterk
• Eiere som ønsker en primær kos-hund eller selskaps-hund

Krysser du av på flere punkter i den øverste listen og ingen i den nederste, er svarthunden et godt match for husstanden. Tar du ikke rasens jaktbruks-bakgrunn og mosjons-behov på alvor, blir både du og hunden frustrert.

Aktivitet og mosjon

Sort Elghund er bygd for å gå langt og lese terreng i timevis. Minimum 1,5–2 timer daglig aktiv mosjon er regelen, og det må være kvalitets-mosjon: friløp på trygt sted, gå- eller jogge-tur i variert terreng eller sporarbeid — ikke en kort runde rundt kvartalet.

Mental stimulering er like avgjørende. Rasen er bygd for nesearbeid og problemløsning; uten et mentalt utløp finner hunden egne aktiviteter, og bandhund-instinktet kan slå over i kjedsel-bjeff. Praktiske aktiviteter:

• Spor og nesearbeid i skogen eller hagen
• Søk-leker: skjul leker eller godbiter inne
• Lengre helgeturer i fjell- eller skogsterreng
• Aktiviseringsleker for matservering på rolige dager

Sort Elghund tilhører de nordiske dobbeltpels-rasene bygd for kaldt klima. Varme er en større risiko enn kulde — vær oppmerksom på pesing, oppvarmede asfaltflater og daglig vannbehov om sommeren. Legg lange turer til tidlig morgen eller sen kveld i sommermånedene, og unngå aktiv mosjon i sterk varme.

Vil du se hvordan andre nordiske dobbeltpels-raser håndterer samme stell- og mosjons-utfordringer, har vi raseguider for både Jämthund, Finsk Lapphund og Schäferhund.

Pelsstell — sort glinsende pels og røyte

Sort Elghund har den klassiske nordiske dobbeltpelsen: et strit dekkhår som ligger tett inntil kroppen, over et mykt og ullent underull-lag. Standarden beskriver fargen som skinnende svart, og tolererer «litt hvitt på bryst og poter» — det er en tolerert avvikelse, ikke et rasekjennetegn. Hvite hår, hvitt på halen og hvite sokker er ført opp som feil. Pelsstrukturen skal være glinsende og stri, ikke myk og fluffy som hos søsterrasen Grå.

Stell: Tørr børsting 2–3 ganger per uke med hard gummibørste eller pelsfjerner-hanske; ukentlig inspeksjon av poteputer, ører og øyne; tannpuss 2–3 ganger per uke fra valpealder.

Røyte: Rasen røyter kraftig to ganger i året — typisk vår (mars–mai) og høst (september–oktober) — når underullen løsner samlet. I røyte-periodene øker stell-frekvensen til daglig børsting, og kombinasjonen tett pelsfjerner-redskap til underullen + harvbørste til dekkhåret gir best resultat. Sort pels viser løsnet hår tydeligere på lyse klær og tekstiler enn lys pels gjør.

Bading: Maks 2–3 ganger per år med mild hundesjampo. Daglig børsting i kombinasjon med rasens stri pels holder lukt og smuss under kontroll.

Mekanikken bak vår- og høst-røyte er forklart i vår fulle guide til pelsskifte hos hund. En pelsfjerner-hanske er for øvrig kun ment for tekstiler og brukes tørt; den skal aldri brukes direkte på hunden.

Helse: HD, NKK 2024-krav, ataksi/glaukom-gentest

Norske Elghundklubbers Forbund (NEKF) og avlsutvalget AUNES er tydelige i sin posisjonering: Sort Elghund er en sunn rase på individnivå. RAS-dokumentet formulerer det slik at rasen «ansees for å være en frisk rase». Det er populasjonsbredden — den lave effektive populasjonen og dermed risikoen for innavl over tid — som er rasens reelle utfordring, ikke gjennomsnitts-helsen til den enkelte hunden.

Hofteleddsdysplasi (HD) følges tett. Av de undersøkte hundene er 83 prosent fri for HD (RAS-dokumentet 2021, perioden 2000–2020) — merk at tallet gjelder undersøkte hunder, ikke bare avlsdyr, og at 44 prosent av populasjonen faktisk er røntget. Indeks-avl ble innført i 2019. Her er det verdt å holde tre nivåer fra hverandre:

• NKKs registreringskrav: bare hunder med HD-resultat A, B eller C kan brukes i avl.
• NKKs avlsprogram anbefaler at samlet HD-indeks for kombinasjonen er over 200. RAS 2021 bruker samme ord: en godkjent kombinasjon «anbefales å ha en samlet HD indeks 200».
• AUNES' egne avlskriterier går lenger og gjør det til et krav: samlet HD-indeks må være 200 eller høyere, med mulighet for dispensasjon ned til 195. Klubben stiller i tillegg separate krav om at begge avlsdyr er jaktpremierte og har minst Very Good på utstilling, og at samlet innavlsgrad er under 4 beregnet over fem generasjoner. Dette er klubbkrav for godkjent kombinasjon — HD-indeksen er ikke en inngangsbillett til jaktprøve eller utstilling.

Indeks-systemet vekter foreldrenes egen HD-status sammen med slektningenes resultater og er i dag det viktigste verktøyet for å holde HD-frekvensen lav.

Primær åpenvinklet glaukom er en arvelig øye-tilstand som kan gi blindhet om den ikke oppdages tidlig. Tilstanden er ikke marginal for rasen: i helseundersøkelsen var alderdom og øyesykdom/blindhet de hyppigst registrerte enkeltårsakene til at hunder døde eller ble avlivet. En validert gentest ble verifisert i 2016. Dette er ingen anbefaling — NKKs avlsprogram slår fast at alle avlsdyr skal DNA-testes for ADAMTS10, og AUNES godkjenner kun parringer der minst ett av foreldredyrene er testet genetisk fri.

Juvenil ataxi er en arvelig nevrologisk lidelse som først ble beskrevet i 1983. Symptomene er synlige allerede fra valpen er 3–4 uker gammel, som ukoordinerte og ataktiske bevegelser. En gentest ble verifisert i 2020.

NKKs registreringskrav fra 01.06.2024 gjorde begge gentestene bindende: for at et valpekull av Sort Elghund skal registreres, må minst én av foreldrene være stambokført fri for både ataksi-genet (HACE1) og glaukom-genet (POAG ADAMTS10, mutasjon pA387T). Testene tas ved NMBU Veterinærhøgskolen eller Laboklin. En seriøs oppdretter kan alltid vise gentest-dokumentasjon på minimum den ene forelderen — be om å se papirene før kontrakt. NKK har i tillegg en egen registreringsrestriksjon for rasen: maksimalt 40 avkom kan registreres etter samme hund, for paringer foretatt etter 01.07.2017.

Epilepsi ses i rasen. Helseundersøkelsen fant tilfeller i de fleste aldersgrupper, men med størst forekomst hos hunder under fem–seks år. Hunder som får påvist epilepsi tas ut av avl, kombinasjoner som har gitt epilepsi gjentas ikke, og kullsøsken brukes med forsiktighet.

For å bidra til rasens samlede datagrunnlag har AUNES et eget sykdoms-register. Eiere som opplever sykdom hos hunden sin oppfordres til å melde fra via skjemaet «Registrering av sykdom» på NEKFs helseside for rasen — meldingene brukes ved godkjenning av avlskombinasjoner og hjelper klubben å oppdage nye trender tidlig.

Praktisk for deg som eier: kjøp valp fra NEKF-tilknyttet oppdretter, be om å se HD-røntgenresultater og gentest-dokumentasjon på foreldrene, og før dialog med veterinæren din om rasens spesifikke tilstander tidlig i hundens liv — er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Overgangsvirvel og NMBU-forskningen

For en kritisk truet rase er det en kontinuerlig avveining: hvilke helsekrav skal innføres som avls-restriksjoner, og hvilke skal følges men ikke ekskludere avlsdyr fra avl? Et godt eksempel er overgangsvirvel — på fagspråket lumbosakral overgangsvirvel, ofte forkortet LTV.

LTV er en medfødt sammenvoksning mellom nederste bevegelige ryggvirvel og korsbeinet, enten hel eller delvis på én side. AUNES understreker at tilstanden er medfødt og ikke skyldes miljø, oppvekst, trening, fôr eller oppdragelse — ingen oppdretter kan forutse den. Delvis sammenvoksning kan gi skjevhet i bekkenpartiet, og hos en del hunder henger det sammen med ryggsmerter. Hos andre hunder med samme anatomi gir LTV ingen kliniske problemer overhodet, og hvilken type avviket er ser ut til å bety mest for om det merkes.

Hvor utbredt tilstanden er, avhenger helt av hvordan den måles — og de to tallene som finnes er ikke i konflikt, de teller ulike ting. RAS-dokumentet 2021 oppgir 5–10 prosent av HD-avleste individer; det er tilfellene HD-avleserne hos NKK har notert som synlig overgangsvirvel på bilder tatt for et annet formål. En dedikert radiologisk studie finner langt mer. Berg og medarbeidere gikk i 2024 gjennom ventrodorsale røntgenbilder av 14 raser og fant LTV hos 195 av 679 vurderte Sort Elghund — 28,6 prosent. I samme materiale lå snittet på 18,5 prosent, med et spenn fra 9,5 til 46,2 prosent mellom rasene. Sort Elghund ligger altså over gjennomsnittet, men er ikke rasen med høyest forekomst.

Forskningen har kommet vesentlig lenger siden RAS ble skrevet, og den er drevet av Jon Andre Bergs doktorgradsarbeid ved NMBU, i samarbeid med AUNES og NKK. To funn er relevante for rasen:

• LTV type 2 og 3 henger sammen med korsryggsmerte. I en klinisk undersøkelse av Sort Elghund og Bretagne-hund hadde 57 prosent av hundene med LTV type 2 og 70 prosent av dem med type 3 mild smerte i nedre rygg — signifikant hyppigere enn hunder med type 0 og 1. Utvalget var lite: bare ti Sort Elghund inngikk, så tallet sier noe om retningen, ikke om nøyaktig omfang.
• Tilstanden er delvis arvelig. En genetisk analyse av ni raser anslo arvbarheten for LTV til mellom 0,056 og 0,314. Sort Elghund lå blant de høyeste, med 0,199 — altså en tydeligere genetisk komponent enn hos de fleste andre rasene i studien. Forfatterne fant ingen generell genetisk sammenheng mellom LTV og HD på tvers av raser, men Sort Elghund er ett av unntakene, med en positiv korrelasjon på 0,615.

Studiene er publisert i The Veterinary Journal (Berg et al. 2024; 303:106056) og Acta Veterinaria Scandinavica (Berg et al. 2025; 67:10 og 67:25).

Foreløpig er det likevel ingen avls-restriksjoner knyttet til LTV, og AUNES begrunner det med at kunnskapsgrunnlaget ennå ikke er godt nok: utvalget vil ikke se på retningslinjer, restriksjoner eller avlsnekt «før vi har flere svar enn spørsmål». Forskerne peker på den samme avveiningen fra sin side — i en rase med så liten populasjon må arbeidet mot HD balanseres mot både tiltak for å redusere LTV og hensynet til genetisk bredde. Merk også at datagrunnlaget nå er brutt: fra 01.06.2024 registrerer ikke NKK lenger om hunden har synlig LTV ved HD-avlesing, så nyere tall fra den kanalen finnes ikke.

For deg som eier betyr dette to ting praktisk: be om HD-resultater på foreldrene før valpekjøp — og spør oppdretteren direkte om LTV, siden det ikke lenger framgår av HD-avlesingen for hunder avlest etter juni 2024. Og før dialog med veterinæren din tidlig om eventuelle rygg-symptomer — halthet etter mosjon, motvilje mot trapper eller hopp, eller endret bevegelsesmønster. Tidlig vurdering gir bedre handlingsrom.

Bjeffing — bandhundens jaktverktøy

Sort Elghund jobber som bandhund og leser elgen taust — men det betyr ikke at rasen er stille i hverdagen. Bandhund-instinktet inneholder et tydelig varslings-element: hunden er bygd for å si ifra om endringer i miljøet, og hjemme oversettes dette til varslings-bjeff på fremmede ved døra, biler på gårdsplassen eller dyr i hagen.

Anbefalt tilnærming er «kanaliser, ikke fjern»: bjeffen er rasens jaktverktøy og en del av hundens kommunikasjon, ikke et trekk som skal trenes vekk. I praksis:

• Anerkjenn varslings-bjeff, men tren et tydelig «nok»-signal
• Skille rase-typisk varsling fra kjedsel-bjeff — mental stimulering reduserer den siste kraftig
• Aldri straffe bjeff hardt; det undergraver tilliten

Vil du gå dypere på balanselementet mellom kontroll og rase-typisk uttrykk, har vi en egen guide til å håndtere bjeffing som forklarer mekanismene mer detaljert.

Tips fra King

Jeg veier 5 kilo og er en Petit Brabançon, så når jeg hører om en Sort Elghund som veier 20–23 kilo, vet jeg én ting med en gang: det er en helt annen hund enn meg. Men jeg synes likevel den er fascinerende.

Sort Elghund er den minste av de norske elghundene, men ikke liten på langt nær. Han er bygd for å gå i timevis i terreng jeg knapt klarer å se over. Da han hjemme leste om bandhund-rollen, sa han noe som ble sittende: at Sort Elghund jobber tett ved siden av jegeren og leser elgen helt uten å gjø. Det er kroppsspråk-kommunikasjon på et nivå jeg ikke kommer i nærheten av — jeg sier ifra med stemmen min når noen ringer på døra, mens en sort elghund tier helt stille og lar holdningen sin fortelle jegeren alt han trenger å vite.

Mitt råd til deg som vurderer denne rasen er enkelt: respekter fysikken — du må gi hunden den lange dagsturen den er bygd for, ikke en kort runde rundt kvartalet. Og bandhund-instinktet er en del av hunden, ikke en feil som skal trenes bort. Kanaliser den energien gjennom mosjon, nese-arbeid og rolige kvelder hjemme — og du får en trofast og selvstendig arbeidskamerat.

— King

Oppsummering

Norsk Elghund Sort — svarthunden — er en av Norges sjeldneste hjemlige hunderaser, og står klassifisert som kritisk truet av Norsk genressurssenter. Bandhund-spesialiseringen og den tunge arbeidshistorikken gjør rasen til et bevisst valg, ikke et impuls-kjøp.

På individnivå er rasen sunn. Kombinasjonen av HD-indeks-avl fra 2019, gentester for glaukom og ataksi, og NKK-krav fra 01.06.2024 gir et solid avlsmessig rammeverk. Den reelle utfordringen ligger i populasjonsbredden, ikke i den enkelte hundens helse.

For den riktige eieren — aktiv, erfaren med arbeidshund-raser, villig til å vente i kø — er svarthunden en karakterfull og lojal følgesvenn med en helt egen plass i norsk hundetradisjon. Begynn valpejakten via NEKF-tilknyttede oppdrettere; rasen registrerer bare rundt 230 valper per år.

Vanlige spørsmål om Norsk Elghund Sort