Engelsk Springer Spaniel — komplett raseguide

Det viktigste først: er Engelsk Springer Spaniel riktig rase for deg?

Engelsk Springer Spaniel er en mellomstor jaktrase med høyt aktivitetsbehov og en sterk familieforankring. Rasen kombinerer apporteringsdrev, vannelskelse og det Norsk Kennel Klub omtaler som «den eldste av fuglehundrasene» — en arv som krever respekt for jakthund-instinktet og daglig mental jobb. Springer er populær både som familiehund og jaktspringer (working-varianten), men aktivitetsbehovet er ikke valgfritt.

NB: Engelsk Springer Spaniel er to atskilte raser fra Engelsk Cocker Spaniel. Springer er større (19–25 kg), bygd for å støte fugl over åpent terreng, og har egen rasestandard og helseprofil. Denne guiden gjelder kun Engelsk Springer Spaniel (FCI gruppe 8, spaniel-rekken).

Rasen passer for:

• Aktive familier som har tid til 1,5–2 timer daglig fysisk pluss intens mental jobb
• Hjem der hunden får være delaktig — Springer er ikke en bakgrunnshund
• Jegere som vurderer jaktspringer eller ettersøkshund for hjortevilt
• Familier som er villige til ukentlig børsting, trimming hver 6.–8. uke og daglig øre-sjekk

Rasen passer ikke for:

• Hjem der hunden må være alene mer enn 4–5 timer daglig
• Stillesittende eiere — Springer-energien er konstant og ikke valgfri
• De som ikke vil kreve DNA-test fra oppdretter for Fucosidosis, PFK, PRA cord1 og AMS

Den eldste fuglehundrasen — fra 1885 til Fant 1992

Engelsk Springer Spaniel beskrives av Norsk Kennel Klub som «den eldste av fuglehundrasene» — en betegnelse som peker bakover til spaniel-typer dokumentert i Storbritannia i flere hundre år. Navnet «springer» kommer fra det engelske uttrykket «to spring the game» — å skremme opp eller reise viltet for jegeren. I tidligere århundrer jaktet Springer-typer fugl frem til fangst med nett, falk eller spann-hund. Da hagleskytning erstattet eldre teknikker på 1800-tallet, ble Springer omformet til en støtende fuglehund i moderne forstand.

Rasens formelle historie begynner med The Spaniel Club i 1885. Klubben tok ansvar for å skille de mange spaniel-typene fra hverandre, og i 1893 separerte The Kennel Club Engelsk Cocker Spaniel fra Engelsk Springer Spaniel som to atskilte raser. Frem til da var skillet basert utelukkende på voksenvekt — ikke avstamning. Offisiell anerkjennelse av Engelsk Springer Spaniel som egen rase kom i 1902, da The Kennel Club godkjente rasestandarden i sin første publiserte form.

I løpet av andre halvdel av 1900-tallet utviklet rasen seg gradvis i to retninger — en utstillingslinje (show) og en jakt-/working-linje. Working-varianten er optimalisert for praktisk apportering, støting og ettersøk i felten og har slankere bygning, kortere pels og høyere aktivitetsbehov enn utstillingslinjen. På norsk fagspråk omtales working-varianten som jaktspringer — en betegnelse etablert gjennom Norsk Spaniel Klub.

I Norge var Engelsk Springer Spaniel en relativt sjelden jakthund frem til 1980- og 90-tallet. Det norske gjennombruddet er knyttet til Fant (Fantins Dirty Trick, født 1992) — et milepæl-individ som ifølge Jakt & Fiske og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) bidro vesentlig til å etablere jaktspringeren som ettersøkshund-alternativ i norske jaktmiljøer. Wenche Farstad og NSK-miljøet rundt henne var sentrale i å bygge Springer-jakt-tradisjonen gjennom 1990-tallet og fremover.

I dag står Engelsk Springer Spaniel som FCI #125, FCI gruppe 8 (Apportering-, støting- og vannhunder), seksjon 2 (Støtende fuglehunder). Working-linjen brukes aktivt som ettersøkshund for hjortevilt i Norge, som redningshund og som narkotika- og bombesporingshund hos politi og forsvar. Utstillingslinjen er den typiske familiehund-varianten — rolig, vennlig og lett tilgjengelig i norske familier som har tid til daglig aktivisering.

Den moderne valpekjøper må forstå at Engelsk Cocker Spaniel og Springer deler stamtre og spaniel-rekken, men er to atskilte raser med ulik vektklasse, aktivitetsbehov og helseprofil. Working/show-skillet (utdypet i §4) er parallelt til det vi ser hos Korthåret Vorstehhund i tysk fuglehund-tradisjon — to ulike geografiske opphav, samme grunnleggende splittet.

For norsk publikum er det verdt å merke seg at jaktspringer-tradisjonen i Norge er ung sammenlignet med andre etablerte fuglehundraser. Frem til 1980-tallet dominerte tyske fuglehundraser (Korthåret Vorstehhund, Münsterländer) blant norske jegere, mens britiske spaniel-raser var sjeldne. Importerte avlsdyr fra Storbritannia og Sverige på 1990-tallet — Fant inkludert — etablerte den moderne norske jaktspringer-populasjonen. I dag har Norge en aktiv community av Springer-jegere som driver working-tester gjennom Norsk Spaniel Klub, og rasen brukes i økende grad som ettersøkshund for hjortevilt der retriever-raser tradisjonelt dominerte.

Temperament — den merry springer

Engelsk Springer Spaniel beskrives i Norsk Kennel Klubs rasestandard som «vennlig, åpen, glad, aktiv og livlig». Det er en presis betegnelse: Springer er den merry spaniel-typen i større format — konstant glad, sosial og energisk på en måte som preger hele hjemmet. Den er ikke en bakgrunnshund.

Rasen er utpreget familiehund. Den knytter seg sterkt til hele husstanden og fungerer godt i hjem med barn fordi den er tolerant, lekent og lite konfliktsøkende. Med riktig oppfølging fra valpestadiet tilpasser den seg også andre hunder og katter, men nese-drevet jaktinstinkt mot småfugl og kanin er innebygd og krever konsekvent rappkalling.

Barn-dynamikk: Springer er typisk en god barnehund — vennlig og tålmodig. Den merry-energien kan være entusiastisk for de minste, og overvåket lek anbefales mens barnet er lite. Som med alle raser må barn læres å respektere hundens hvile- og spise-områder.

Alenetid: Springer tåler alenetid begrenset. Maks 4–5 timer daglig anbefales, og gradvis tilvenning fra valpestadiet er avgjørende. Lange dager alene gir reell risiko for separasjonsangst, destruktiv atferd og hyperaktivitet — rasen er ikke skapt for kontortider.

Springer er intelligent og lærenem, men også sta når jakt-instinktet aktiveres. Den responderer best på positiv forsterkning. Aggresjon er sjelden i veloppdragne linjer, men du må kjenne til rage syndrome (§9) som en sjelden men reell klinisk tilstand særlig hos show-linje hannvalper i solid farge.

Med andre hunder og dyr tilpasser Springer seg fleksibelt etter sosialisering i valpealder. En valp som er trygt eksponert for andre hunder, katter og smådyr fra 8–14 ukers alder blir trygg voksen. Smådyr som kanin og gnagere trigger jaktdriften kraftig — Springer er bygd for å støte fugl frem fra vegetasjon, og denne instinktet trener du ikke vekk fullstendig.

Working vs show — jaktspringer vs utstilling

I løpet av andre halvdel av 1900-tallet utviklet rasen seg i to retninger. Forskjellene er ikke et offisielt skille i FCI-standarden, men avlsmessig og praktisk er forskjellene så markerte at en valpekjøper må forstå dem før kjøp.

Jaktspringer (working-varianten) er den jaktselekterte typen — utviklet for praktisk apportering, støting av fugl og ettersøk av hjortevilt i felten. Jaktspringer har kortere og mindre pels, slankere bygning, og avviker utseendemessig så markant fra rasestandarden at den umiddelbart kan kjennes igjen ved siden av en utstillingslinje. Aktivitetsbehovet ligger på 1,5–2 timer fysisk daglig pluss intens mental jobb. I tillegg til jakt brukes jaktspringer som narkotika- og bombesporingshund hos politi og tollvesen, og som redningshund i bratt terreng.

Utstillingslinjen (show) beholder den klassiske rase-typen: lengre silkemyk pels med fjær på ben, bryst, ører og under halen, tett kroppsbygning, og det rolige, vennlige «merry springer»-temperamentet. Show-linjen er den vanlige familiehund-varianten i Norge og krever 1–1,5 timer fysisk aktivitet daglig pluss mental stimulering.

Hverken jaktspringer eller show er objektivt «best» — de er optimalisert for forskjellige liv. Norske oppdrettere merker jaktvariant-valper med (J) i Norsk Spaniel Klubs oppdretterliste. Working/show-dynamikken er parallell til det vi ser hos Korthåret Vorstehhund i tysk fuglehund-tradisjon. Velg bevisst etter eget aktivitetstilbud.

Praktisk avgjørelse: hvis du ikke jakter, ikke driver formell apportering, og ikke har tid eller terreng til daglig nose-work-rutine på 30+ minutter — velg show-linje. Hvis du jakter aktivt, vil delta i NSK working-tester eller bruker hunden som ettersøkshund, velg jaktspringer fra dokumentert working-linje. Mellomløsninger fungerer sjelden: en jaktspringer i stillesittende familie blir destruktiv, mens en show-linje i intens jaktarbeid kan utvikle stress-relaterte problemer.

Aktivitetsnivå

Engelsk Springer Spaniel er en jaktrase — selv show-linjen krever betydelig aktivitet for å trives. Jaktspringer (working) trenger 1,5–2 timer fysisk aktivitet daglig fordelt på flere økter, pluss minst 30 minutter intens mental jobb (nose-work, aktiviseringsleker, sporlek). Show-linjen behøver 1–1,5 timer fysisk pluss 15–30 minutter mental stimulering — den er fortsatt ikke en hund for stillesittende hjem.

Jakthund-arven betyr at Springer bruker nesen aktivt på hver tur. Et tradisjonelt løp er suboptimalt — bedre er aktivisering på tur med spor-leker, gjemte godbiter og varierte ruter i skog og kratt. Vannelskelse er rase-karakteristisk, og bading og svømming gir både fysisk og mental utløp om sommeren og er en av de få aktivitetene som tapper en Springer raskt.

Mangel på adekvat aktivisering hos Springer gir destruktiv atferd, hyperaktivitet og separasjonsangst — uten unntak. Eieren som tror Springer kan «trives på en lang søndagstur» får aldri en velbalansert hund. Rasen krever rytme: morgen-tur 30+ minutter med spor, lengre tur ettermiddag eller kveld, og mental jobb innimellom dagene.

Konkrete aktivitetsformer som tapper Springer: nose-work med gjemte godbiter i skogen (15–20 minutter daglig), apporteringsleker med dummy i vann eller på land, søk-trening med spesifikke duftspor, og lange turer i variert terreng med mulighet for fri løping. Trådmølle eller mekanisk løpebånd er aldri erstatning for nose-arbeid — rasen krever mentalt arbeid, ikke bare fysisk utløp. Aktiviseringsleker som krever problemløsning hjemme er gode tillegg i regnvær eller mørke kvelder.

Trening

Springer responderer best på positiv forsterkning: godbiter, klikkertrening og lekbelønning. Harde metoder, ropning eller fysisk korreksjon gir tilbaketrekking og dårlig læring i denne rasen. Innkalling må trenes tidlig og konsekvent — uten solid innkalling er en Springer på sportsrejse umulig å få inn.

Sosialiseringsvinduet 8–14 uker er kritisk. Springer kan utvikle redsel for nye situasjoner hvis vinduet er forsømt. Les valp — de første ukene for sosialiseringsplan. Eksponering mot mennesker, barn, andre hunder, lyder og miljøer skal være positiv og kontrollert i denne perioden.

Pent-på-bånd er en realistisk daglig oppgave for Springer, ikke et endelig prosjekt med målgang — selv en veltrent voksen Springer glemmer reglene ved fersk fugleluft. Klikkertrening fra valp gir best grunnlag. Aktivisering med spor og nose-work tapper rasen mentalt på en måte løping aldri vil gjøre alene.

Spesifikt for jaktspringer-eiere: jakttrening kan begynne fra 6 måneders alder med apportering på land, men formell jaktprøve-trening krever NJFF-tilpasset opplegg. Norsk Spaniel Klub arrangerer working-tester gjennom året som er anbefalt grunnlag.

Felles utfordringer i Springer-trening: «selektiv hørsel» når jaktdriften aktiveres, vanskeligheter med «bli»-kommando over tid når interessante lukter passerer, og høy frustrasjon ved manglende mental utløp. Løsningen er ikke strengere metoder, men kortere og hyppigere trenings-sesjoner med høy belønningsfrekvens. 5–10 minutter trening 3–4 ganger daglig gir bedre resultater enn én lang sesjon. Hundeskole og rasespesifikke kurs gjennom NSK lokallag er sterkt anbefalt for førstegangs-eiere.

Pelsstell og otitis-forebygging

Engelsk Springer Spaniel har middels lang silkemyk pels med tydelige fjær på ører, ben, bryst, mage og under halen. Pelsen krever ukentlig børsting 20–30 minutter for å hindre filtdannelser i fjærene, pluss trimming hver 6.–8. uke (hjemme eller hos hundefrisør). I pelsskifte-periodene vår og høst er daglig børsting nødvendig — les pelsskifte hos hund for sesongbasert plan.

Ørene krever daglig oppmerksomhet. Kombinasjonen hengeører + vannelskelse gir økt otitis externa-risiko, selv om prevalensen er lavere enn hos Cocker pga større størrelse og tørrere pels. Ukentlig sjekk: lukt forsiktig på øret, se etter rødme eller brunlig utflod, og rens med kvalifisert produkt (aldri Q-tips dypt i kanalen). Tørk grundig etter hver bading eller svømmetur.

Daglig sjekk-rutine på 5 minutter: øyne, ører, poteputer og pels-fjær. Negler klippes hver 4.–8. uke avhengig av aktivitetsmønster. Tannpuss daglig eller minimum 3–4 ganger ukentlig — periodontitt forekommer hos rasen som hos andre middels store fuglehundraser.

Springer er overrepresentert for atopisk dermatitt og allergisk hudreaksjon sammenlignet med generelle rasepopulasjonen. Daglig pelsstell reduserer risiko for sekundærinfeksjoner, og les allergi hos hund for utredning og behandling hvis du mistenker tilstanden. Sesongbasert pelsskifte vår og høst krever daglig børsting — les pelsskifte hos hund for plan.

DNA-test-quartet: Fucosidosis, PFK, PRA cord1 og AMS

Engelsk Springer Spaniel har fire arvelige tilstander som definerer ansvarlig avl i 2026 — Fucosidosis, PFK (fosfofruktokinase-mangel), PRA cord1 og AMS (Acral Mutilation Syndrome). Alle fire har tilgjengelige DNA-tester gjennom etablerte laboratorier, og UK Kennel Club driver offisielle test-programmer for tre av dem sammen med British Veterinary Association (BVA). Valpekjøper må kreve dokumentasjon på alle fire fra begge foreldre før kontrakt signeres.

⚠ Fucosidosis — fatal lysosomal lagrings-sykdom. Fucosidosis er en autosomal recessiv tilstand forårsaket av mangel på enzymet alpha-L-fucosidase. Uten enzymet kan kroppen ikke bryte ned visse komplekse sukkermolekyler, og disse akkumuleres i lysosomene i hjernen og nervevevet. Affiserte hunder utvikler progressiv nevrologisk svikt mellom 18 måneder og 4 års alder — symptomene inkluderer ataxi (vansker med koordinasjon), tap av lært atferd, blindhet, hørselstap, temperament-endringer og svelg-problemer. Tilstanden er alltid fatal og det finnes ingen kurativ behandling. DNA-test ble utviklet av forskere ved University of Sydney, og UK Kennel Club + BVA driver offisielt test-program som har redusert prevalensen dramatisk siden 1990-tallet.

PFK (fosfofruktokinase-mangel) er den andre rasespesifikke arvelige tilstanden — en autosomal recessiv metabolsk sykdom forårsaket av mutasjon i M-type fosfofruktokinase-genet. Tilstanden ble identifisert ved University of Pennsylvania og påvirker muskelcellenes evne til å produsere energi fra glykogen. Affiserte hunder får intermitterende hemolyse og anemi etter intens anstrengelse eller stress — ofte etter hard trening i varmt vær eller etter opphisset oppførsel. I motsetning til Fucosidosis er PFK ikke fatal, og affiserte hunder kan leve normal levetid med bevisst aktivitetsstyring: unngå overoppheting, begrens høy-intensitet trening og hold deg unna anstrengelse i ekstrem varme.

PRA cord1 (cone-rod dystrofi type 1) er en arvelig øyesykdom som gir progressiv blindhet. Sykdommen påvirker først fotoreseptorene som dekker lyse forhold (cone-celler), deretter fotoreseptorene som dekker mørke (rod-celler). Debut ligger typisk mellom 3 og 6 års alder. DNA-test er rimelig tilgjengelig og parring mellom to bærere er aldri forsvarlig.

AMS (Acral Mutilation Syndrome) er en nevrologisk tilstand der affiserte hunder mister smerteopplevelsen i potene og begynner å bite, slikke eller skade sine egne ekstremiteter alvorlig. Tilstanden debuterer typisk i valpealder mellom 3 og 12 måneder. DNA-test er nyere men kommersielt tilgjengelig hos flere laboratorier. Forekomsten er lav i rasen, men test-programmer dekker den fordi konsekvensene for affiserte individer er alvorlige.

Felles for de fire tilstandene: de er autosomal recessive og forebyggbare gjennom DNA-test av begge foreldre. Parring mellom én bærer og én normal hund gir aldri affiserte avkom, men gir 50 % bærer-avkom som kan brukes i avl med normal motpart i neste generasjon. Parring mellom to bærere er aldri forsvarlig — den gir statistisk 25 % affiserte avkom. Test-resultatene kategoriseres som «clear», «carrier» eller «affected», og oppdretter må kunne dokumentere status for begge foreldre med laboratorienavn og dato. Etter forfattelse av denne guiden (mai 2026) finnes ingen unnskyldning for å unngå testing — kostnaden per test ligger på 600–1 200 kr, resultatet leveres innen 2–4 uker fra laboratoriet.

Akkrediterte testlaboratorier: Animal Genetics (USA/UK), Laboklin (Tyskland), CombiBreed, Wisdom Panel, Orivet (Australia) og Paw Print Genetics (USA) tilbyr de fire testene. Resultatet skal dokumenteres med laboratorienavn og dato — «foreldrene er friske» er ikke akseptabel dokumentasjon for valpekjøper.

Utover de fire rasespesifikke testene bør valpekjøper kjenne til:

• HD (hofteleddsdysplasi) — NKK-røntgen anbefales fra 12 måneders alder. Springer er middels stor og har lavere HD-risiko enn storraser, men screening brukes av seriøse oppdrettere.
• AD (albuedysplasi) — røntgen samtidig med HD-undersøkelsen.
• GDV (mage-vending) — Springer har dyp bryst og en moderat GDV-risiko. Se §9 for forebygging.
• Otitis externa — hengeører og vannelskelse gir økt otitis-risiko (se §7 for daglig forebygging).

Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Rage syndrome og storrase-helse

Tre helsetilstander krever spesifikk omtale utover DNA-test-quartet i §8 — rage syndrome som klinisk anfalls-lidelse, GDV som dyp-brystet-risiko, og hofteledds-/albuedysplasi som middels-stor-rase-tema.

Rage syndrome hos Engelsk Springer Spaniel har en spesiell historisk plass. Begrepet «Springer rage» ble etablert i amerikansk og britisk dog behavior consultant-litteratur på 1970- og 80-tallet, før «Cocker rage» tok over som dominerende term. Forekomst er anslått til under 1 % av populasjonen, og samme risikomønster gjelder som for Cocker: show-linje hannhunder i solid farge er mer disponert enn parti-fargede individer fra working-linje. Klinisk er rage syndrome ikke ren aggresjon, men en anfalls-lidelse. EEG-målinger viser fokal-anfall i temporal-lappen, og behandling er antiepileptika — ikke atferdsmodifikasjon alene. Tilstanden debuterer typisk mellom 1 og 3 års alder. Spør oppdretter direkte om rage-tilfeller i nære slektsledd.

GDV (mage-vending) er en akutt og potensielt fatal tilstand der magen vrir seg på sin egen akse. Springer er middels stor med relativt dyp bryst, og risikoen er moderat sammenlignet med storraser. Forebygging: 2–3 måltider daglig istedenfor ett stort, fôring fra gulvnivå (ikke hevet skål), og unngå intens fysisk aktivitet 1 time før og etter måltid. Symptomer på GDV inkluderer urolig oppførsel, oppblåst mage og forsøk på oppkast uten å klare — krever umiddelbar veterinærbesøk.

HD (hofteleddsdysplasi) og AD (albuedysplasi) forekommer hos rasen men på lavere nivå enn hos storraser. NKK-røntgen anbefales fra 12 måneders alder, og resultatet bør være dokumentert hos oppdretter selv om det ikke er offisielt avlskrav. Atopisk dermatitt og hudproblemer forekommer — daglig pelsstell reduserer risiko for sekundærinfeksjoner.

To andre tilstander fortjener kort omtale: Phosphofructokinase-mangel (PFK, se §8 for DNA-test-detalj) gir kompensert hemolytisk anemi med episodisk forverring etter anstrengelse, ikke daglig sykdom, og affiserte hunder kan leve normalt med aktivitetsstyring. Otitis externa som kronisk problem håndteres med veterinær-foreskrevet ørerens-program. Egenbehandling med apotek-produkter forsterker ofte sekundærinfeksjon hvis grunnårsaken ikke adresseres. Spør veterinær om mikrobiologisk dyrkning ved gjentakende ørebetennelser før antibiotika-kur startes.

Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Slik finner du en seriøs oppdretter

Engelsk Springer Spaniel-valpekjøp i Norge skjer typisk gjennom Norsk Spaniel Klub (NSK) på spaniels.org. Klubben dekker alle spaniel-raser inkludert Cocker og Springer, og driver en kvalitetssikret oppdretterliste som krever:

• Minimum 3 års NKK-medlemskap
• Minimum 5 års raseerfaring
• Øyenlysning av begge foreldre innen 12 måneder før parring
• FCI-godkjent kennelnavn
• Forpliktelse til å registrere kull i NKK

NSK har fylkesvise lokallag og oppdretterliste som markerer jaktvariant-valper med (J). NSK rasespesifikke avlsstrategi (RAS) er godkjent av NKK og setter rasens avlsmål — verifiser aktuell RAS-versjon på spaniels.org før kjøp.

DNA-tester du må kreve dokumentert (begge foreldre):

• Fucosidosis — ufravikelig
• PFK (fosfofruktokinase-mangel) — ufravikelig
• PRA cord1 — ufravikelig
• AMS (Acral Mutilation Syndrome) — ufravikelig

Be om resultatet med laboratorienavn og dato. «Foreldrene er friske» er ikke dokumentasjon. Be også om HD-røntgen-status av begge foreldre og dokumentasjon på rage-historikk i 3–4 generasjoner bakover. Norsk jaktspringer-tradisjon ble bygget gjennom 1990-tallet med Fant (Fantins Dirty Trick, 1992) som referanse-individ — seriøse oppdrettere kan vise til avlslinjer med dokumentert jakthistorie hvis du velger jaktvariant.

Unngå annonse-valper uten registreringspapirer, oppdrettere som ikke vil dele helseresultater, eller priser vesentlig under 22 000 kr. Lav pris er ofte et tegn på at DNA-tester eller veterinærutgifter er kuttet — kostnader som lander i din veterinærregning senere. Seriøs oppdretter setter pris på spørsmål og leverer skriftlig kjøpekontrakt med klausuler om helsegaranti, tilbakekjøp ved arvelig sykdom og forbud mot videresalg uten kontakt. Valpen er minimum 8 uker ved leveranse — helst 10 uker — chip-merket, vaksinert iht. NKK-skjema og helsesjekket av veterinær. Stamtavle skal være registrert i NKK på leveringstidspunktet. Er du i tvil, gå videre til neste oppdretter på NSK-listen.

Tips fra King

Jeg er en Petit Brabançon. Jeg veier fire og en halv kilo. En Engelsk Springer Spaniel veier fire ganger så mye som meg — og har fire ganger energien jeg har på en god dag.

Det første jeg merker når en Springer kommer på besøk, er at den aldri står stille. Sondre kaller det «spring the game» — det er bokstavelig talt det navnet betyr. Den løper. Den hopper. Den finner alt som beveger seg i hagen min — fugler, mus, blader som drysser fra trærne. Min egen energi er mer selektiv. Jeg sparer den til saker som virkelig betyr noe, som en åpen kjøleskaps-dør eller når Sondre tar opp leverpostei-glasset.

Det jeg respekterer ved Springer: den er ærlig. Det den vil ha, vil den ha hele tiden — løping, fugl, vann, mer løping. Den prøver ikke å late som om den er en sofahund. Det jeg respekterer mindre: pelsen. Etter en Springer har vært innom, må Sondre frem med pelsfjerner-hansken — alltid. De silkemyke fjærene drysser overalt.

Hvis du vurderer en Springer: du får en hund som faktisk vil leve livet sitt utendørs sammen med deg. Det er en handel jeg ville gjort hvis jeg hadde hatt fire ganger så lange ben.

Vanlige spørsmål om Engelsk Springer Spaniel