Irsk Setter — komplett raseguide

Irsk setter kort fortalt

Irsk setter er en irsk stående fuglehund (FCI #120, gruppe 7) på 55–67 centimeter og 27–32 kilo, kjent for sin mahognirøde silkepels og høye aktivitetsbehov. NKK rangerte rasen som nummer 14 i 2024 med 427 registreringer, og forventet levetid er 12–15 år.

Tre nøkkelfakta som rammer hele guiden:

• Temperament: vennlig, sosial, intelligent og sta — en kjærlig familiehund som samtidig krever konsekvent trening.
• Helse: to rase-definerende arvelige sykdommer, CLAD og PRA-rcd1, gjør DNA-test av foreldrene avgjørende ved valpekjøp.
• Aktivitet: høyt mosjonsbehov — minst 1–2 timer daglig. Passer aktive familier og jegere, ikke leilighet eller lange dager alene.

• Skulderhøyde: 58–67 cm hannhund; 55–62 cm tispe
• Vekt: 27–32 kg
• Gjennomsnittlig levealder: 12–15 år
• FCI-klassifisering: gruppe 7 (stående fuglehunder); standard #120; NKK-godkjent 24.09.2002
• Opprinnelsesland: Irland
• Pels: silkemyk, helrød i mahogni til lysrødt; hvite flekker kun på brystet
• Karakter: vennlig, sosial, intelligent og sta; sterkt jaktinstinkt
• Norsk raseklubb: Norsk Irsksetterklubb (NISK), stiftet 1917, ca. 1900 medlemmer
• Definerende helse-moat: CLAD og PRA-rcd1 — begge med pålitelig DNA-test

Historie: fra irsk jaktmark til Nansens fjell

Irsk setter er en gammel irsk jakthund, og den røde fargen er ifølge Norsk Irsksetterklubb komplementærfargen til Irlands grønne terreng — den gjorde hunden synlig under jakt. I Norge brukte Fridtjof Nansen irsksettere rundt år 1900, og Corn. Schilbred stiftet rasens norske klubb (i dag NISK) i 1917.

Typen ble fast etablert på 1700-tallet, formet av irsk rød og hvit setter krysset med en ukjent ensfarget rød hund. Den eldre rød-hvite setteren regnes som forløperen, mens den ensfargede røde typen etter hvert ble den dominerende og mest kjente. Irish Red Setter Club ble stiftet i Dublin i 1882 og publiserte rasens første standard i 1886. I dag er rasen registrert som FCI #120 i gruppe 7, og ble NKK-godkjent 24.09.2002.

Den norske historien gir rasen en egen tyngde. Polfareren Fridtjof Nansen jaktet med irsksettere rundt år 1900, og interessen hans bidro til å vekke norsk oppmerksomhet om rasen. Corn. Schilbred fikk sin første irsksetter i 1903 og var initiativtaker til Irsk Setterklub i Norge i 1917. Klubben heter i dag Norsk Irsksetterklubb, har rundt 1900 medlemmer, og representerer både irsk setter og irsk rød/hvit setter.

I Norge skiller man tydelig mellom bruks-/jaktlinje og utstillingslinje. Bruks-linja dominerer blant NKK-registrerte hunder, og rasen er fortsatt en aktiv stående fuglehund — ikke bare en familiehund. Det betyr at en hund fra jaktlinje ofte har høyere arbeidslyst og energi enn en fra utstillingslinje. FTCH The Blacksmith, født 1944, var en avgjørende stamhund for den moderne bruks-irsksetteren etter andre verdenskrig. Velger du valp, bør du avklare hvilken linje den kommer fra. Som de andre stående fuglehundene engelsk setter, pointer, korthåret vorstehhund, vizsla og gordon setter er irsksetteren avlet for å samarbeide med jeger over åpent terreng.

Hvem passer irsk setter for

Irsk setter passer best for aktive familier og jegere som kan gi 1–2 timer mosjon daglig. Den er vennlig og sosial, men sta, og trives dårlig som leilighets- eller alenehund.

Rasen er et godt valg for folk som driver med jakt, hundesport eller lange turer, og som vil ha en sosial og kjærlig hund i huset. Konkret er rasen en god match for folk som jakter med stående fuglehund, jogger eller sykler fast, går lange fjellturer, eller driver med lydighet, rally-lydighet eller nesearbeid. Den passer dårlig for førstegangseiere som ønsker en lettstelt hund, for folk som er mye borte, og for en stillesittende hverdag uten rom for daglig fysisk og mental aktivering.

Aktivitet og mosjon

Irsk setter har et høyt mosjonsbehov og trenger jaktarbeid eller tilsvarende daglig — minst 1–2 timer aktiv bevegelse pluss mental stimulering. En understimulert irsksetter blir lett urolig og kan utvikle uvaner som overdreven bjeffing eller riving.

NKKs rasevelger trekker frem frisøk, apportering, sykkeltur med hund og kløvbæring som aktiviteter som passer rasen godt. Felles for dem er at de kombinerer fysisk utfoldelse med jaktinstinktets mentale side — å bruke nesen og løse oppgaver tapper energi minst like effektivt som ren løping. Frittsøk i variert terreng og apport ligger nær det rasen opprinnelig er avlet for, og gir flere ideer til aktivisering på tur. På regnværsdager eller korte vinterdager kan aktiviseringsleker og snusespill ta toppen av energien. En voksen irsksetter trenger uansett mer enn en rolig kveldstur for å være i balanse.

Pelsstell

Irsk setters silkemyke, mahognirøde pels krever børsting 2–3 ganger i uken, og de lange hengeørene må sjekkes jevnlig for å forebygge ørebetennelse. I vår- og høstrøytingen bør du børste oftere, gjerne annenhver dag, for å holde løs underull unna møbler og floker unna fjærpelsen på bein, mage og hale.

Den røde fargen synes godt på sofa og klær, og en pelsfjerner-hanske for tekstiler holder møblene rene. Ørene bør renses hver til hver andre uke, siden den lange hengepelsen gir dårlig luftgjennomstrømning og økt risiko for ørebetennelse. Bading trengs sjelden; den silkemyke pelsen holder seg pen med jevnlig børsting, og hyppig bading kan tørke ut hud og pels, så vask kun ved behov. Klipp klørne ved behov, og venn hunden til tannpuss tidlig, slik at god munnhygiene forebygger tannstein. Fjærpelsen kan trimmes lett rundt poter og ører for å holde den ren og fri for floker. Hodet har kortere pels enn kroppen, og hvite flekker er kun tillatt på brystet.

Fôring

Irsk setter bør få 2–3 måltider daglig fremfor ett stort, både for å dekke energibehovet og for å redusere risikoen for magedreining (GDV) som dyptbrystede raser er utsatt for. En voksen hund klarer seg vanligvis med to måltider, mens valper bør ha tre til fire mindre måltider fordelt utover dagen. Gå gradvis over fra valpefôr til voksenfôr rundt 12–18 måneders alder, etter hvert som veksten avtar.

En aktiv jakthund har et høyere energibehov enn en stillesittende hund, så følg fôrposens anbefaling for vekt og juster etter aktivitetsnivå og hold — det finnes ingen fast gram-fasit. Tilskudd er sjelden nødvendig ved et fullverdig fôr og bør først vurderes ved hardt jaktarbeid eller på veterinærs anbefaling. Unngå hard aktivitet en time før og etter måltid, og la ikke hunden drikke store mengder vann rett etter at den har spist. Hunder som spiser for fort svelger mye luft, noe som øker GDV-risikoen ytterligere. Disse enkle grepene reduserer risikoen for den livstruende magedreiningen.

Oppdragelse og temperament

Irsk setter er intelligent, men sta og sen moden, og krever konsekvent, positiv trening fra valp av. Rasen responderer dårlig på hard korreksjon.

Mange irsksettere blir ikke mentalt voksne før ved to til tre års alder, ikke ett, og forblir lekne og valpete lenge — det krever tålmodighet og faste rutiner. Start sosialisering tidlig med mennesker, andre hunder og ulike miljøer, og se vår valpe-utstyr-sjekkliste for det praktiske før valpen flytter inn. Innkalling er den viktigste øvelsen og bør trenes fra første dag, fordi det sterke søk- og jaktinstinktet lett tar over når hunden får ferten av vilt. Positiv markørtrening, der du markerer ønsket atferd med et lydsignal og belønner umiddelbart, fungerer godt på denne følsomme og samarbeidsvillige rasen. Sett av tid til daglig kontakt-trening, for rasen er svært knyttet til eieren og jobber best når den føler seg som en del av et team. Hold øktene korte og varierte, og avslutt mens hunden fortsatt synes det er gøy.

Helse primær: CLAD og PRA-rcd1

Irsk setters to mest rase-definerende arvelige sykdommer er CLAD, en immunsvikt som er nesten eksklusiv for rasen, og PRA-rcd1, en netthinnedegenerasjon. Begge er autosomalt recessive, har pålitelig DNA-test, og er dramatisk redusert i seriøs avl gjennom systematisk testing.

CLAD (Canine Leukocyte Adhesion Deficiency) er en autosomalt recessiv immunsviktsykdom. Den skyldes en defekt i beta-2-integrin, forårsaket av en Cys36Ser missense-mutasjon ved basepar 107 i ITGB2-genet. Beta-2-integrin er proteinet som lar hvite blodceller feste seg til blodåreveggen og ta seg ut til infeksjoner; uten det når ikke immuncellene frem, og selv små infeksjoner blir vedvarende. Sykdommen er nesten eksklusiv for irsk setter og irsk rød/hvit setter, og det gjør den til rasens mest distinkte helse-markør. Affiserte valper debuterer rundt 13 ukers alder med feber, dårlig vekst, gjentatte hudinfeksjoner, hovne lymfeknuter og dårlig sårtilheling. Det finnes ingen kur, kun støttebehandling, og affiserte valper dør typisk før seks måneders alder.

CLAD ble først klinisk beskrevet av Renshaw og kolleger i 1975. Den recessive arvegangen ble bekreftet av Renshaw og Davis i 1979, og Giger med flere påviste den underliggende CD18-mangelen i 1987. Trowald-Wigh og kolleger bekreftet sykdommen i den skandinaviske populasjonen i 1992. Historiske bærertall var betydelige: rundt 12 prosent i Skandinavia ifølge AKC Canine Health Foundation, 11 prosent av 289 testede tyske hunder, og over 10 prosent i USA. Parres to bærere, blir statistisk 25 prosent av valpene affisert og 50 prosent bærere, så DNA-test av begge foreldre er den eneste sikre måten å unngå syke kull på. Testen ble tilgjengelig allerede på 1990-tallet, og tilbys i dag av blant andre UC Davis VGL, Laboklin og Embark for rundt 45–55 dollar. NISK anbefaler test før avl.

PRA-rcd1 (rod-cone dysplasia type 1) er en tidlig-debut netthinnedegenerasjon. Den skyldes en nonsense-mutasjon ved nukleotid 2420 i PDE6B-genet. Fotoreceptorene begynner å degenerere allerede ved rundt ti dagers alder. Valpen blir nattblind ved seks til åtte uker og helt blind rundt ett års alder. Et tidlig tegn eieren kan merke, er at valpen blir utrygg eller nøler i mørke rom. Mutasjonen ble kartlagt ved Cornell University i 1993 og var den aller første PRA-mutasjonen identifisert hos hund, noe som åpnet hele feltet for molekylær PRA-genetikk. Gjennom systematisk testing er mutasjonsfrekvensen redusert fra over 30 prosent på tidlig 1990-tall til nær-neglisjerbare nivåer i løpet av rundt tjue år. Samme avlslogikk gjelder som for CLAD: testes begge foreldre, fødes ingen blinde valper.

Helse sekundær: HD, rcd4, GDV og hypothyreose

Utover de DNA-testbare øyesykdommene har irsk setter relativt god hoftehelse — NKK-statistikk for 2003–2012 viste i snitt 85,5 prosent HD-frie hunder — men rasen er utsatt for magedreining, hypothyreose og en sen-debut PRA kalt rcd4.

Hofteleddsdysplasi er under god kontroll i rasen. NKK-statistikken for 2003–2012 viste i snitt 85,5 prosent HD-frie irsksettere, med svingninger mellom 80,5 prosent i 2006 og 87,4 prosent i 2007. Krav om kjent HD-status hos foreldrene ble innført 1. januar 1988, og irsk setter var blant de første rasene i Norge med dette kravet. Anslagsvis 15–20 prosent har likevel HD i en eller annen grad.

Rasen kan også rammes av PRA-rcd4, en sen-debut netthinnedegenerasjon som er distinkt fra rcd1. Den påvirker C2orf71-genet og debuterer mellom fem og tolv år, i snitt rundt ti år. Rcd4 er primært en gordon setter-mutasjon, men irsk setter kan affiseres. En hund kan bære både rcd1 og rcd4, så en test for den ene utelukker ikke den andre.

GDV er en akutt og livstruende risiko for denne dyptbrystede rasen. Tegn er oppblåst buk, ufruktbare brekninger og uro, og tilstanden krever øyeblikkelig veterinær. Hypothyreose forekommer også, med symptomer som vektøkning, sløvhet og pelsproblemer; diagnosen stilles med TSH- og T4-blodprøve og behandles med livslang levotyroksin. Epilepsi ses noe oftere enn snittet, men er ikke rase-definerende.

Avl, oppdretter og raseklubb

Kjøp valp fra en oppdretter tilknyttet Norsk Irsksetterklubb som DNA-tester foreldrene for CLAD og PRA-rcd1 og har kjent HD-status. Krav om kjent HD-status hos foreldrene har vært obligatorisk siden 1. januar 1988 — irsk setter var blant de første rasene med dette kravet.

NISK har rundt 1900 medlemmer og driver et eget utavlsprogram for å holde rasen genetisk sunn. Før du henter valp, bør du be oppdretteren konkret om HD-status på begge foreldre, CLAD-testresultat, rcd1-testresultat, og informasjon om hvordan valpene sosialiseres de første ukene — og be om å få det skriftlig. Avklar også om valpen kommer fra jaktlinje eller utstillingslinje, slik at energinivået passer hverdagen din. En seriøs oppdretter svarer villig på alle disse spørsmålene og stiller gjerne motspørsmål om deg.

Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Tips fra King

King her. Den irske setteren er en rød rakett — der jeg tar en runde rundt sofaen og kaller det trening, trenger han en hel fjellside. Jeg har full respekt for sånn utholdenhet, men turkompis blir jeg aldri.

Det jeg derimot vet noe om, er regnværsdager: selv en rød rakett må bruke hodet når været stenger turen ute. En god aktiviseringsleke holder den i gang til det klarner — så slipper sofaen min å bli treningsbane.

Vanlige spørsmål om irsk setter