Tannhelse hos hund — fra tannstein til tannrens

Hvor vanlig er tannsykdom hos hund — egentlig?

Det finnes ikke ett tall, og spriket er ikke faglig uenighet — det er måleteknikk. Wallis og Holcombe (2020) oppgir 9,3–18,2 % der tennene vurderes visuelt på våken hund i primærpraksis, og 44–100 % der hundene undersøkes grundig i narkose.

Gjennomgangen er publisert i Journal of Small Animal Practice. De to spennene beskriver ikke to ulike hundepopulasjoner. De beskriver den samme populasjonen undersøkt på to ulike måter.

Journalstudien ligger i den lave enden. O'Neill og medarbeidere (2021) gikk gjennom journalene til 22 333 hunder ved 784 britiske klinikker i 2016. De fant at 12,52 % fikk diagnosen periodontal sykdom i løpet av ett år (95 % KI 12,09–12,97). Forfatterne skriver selv at tallet er «substantially lower» enn det prospektive studier rapporterer, og peker på forklaringen: i primærpraksis stilles diagnosen ved klinisk undersøkelse, uten fullmunns-røntgen.

Ett tall fra samme studie er verdt å merke seg. Median alder ved diagnose var 7,54 år, mot 3,90 år hos hundene som ikke fikk diagnosen. Sykdommen fanges altså sent — ikke ved tre år, som det ofte gjengis.

For deg som eier er konsekvensen enklere enn statistikken. Det avgjørende tallet er ikke hvilken prosentandel som er rammet, men om noen faktisk har sett under tannkjøttkanten på din hund. Har ingen gjort det, vet du ikke hvilken gruppe hunden tilhører.

Slik ser du det selv — tegn og gradering

Gingivitt er betennelse i tannkjøttet og kan gå tilbake; periodontitt har ødelagt festet rundt tannen og gjør det ikke. Skillet er avgjørende, fordi bare det første stadiet lar seg snu med hjemmestell alene.

Løft leppen og se på tannkjøttkanten der tannen møter kjøttet. Sunt tannkjøtt er fast og lyserødt eller pigmentert. Rød, hoven kant som blør lett ved berøring er gingivitt. Trekker kjøttet seg tilbake slik at tannhalsen blir synlig, eller sitter tannen løst, har prosessen gått videre til periodontitt.

• Dårlig ånde utover normal hundepust — ofte det første eieren merker. Les mer i vår guide til dårlig ånde hos hund.
• Gult eller brunt belegg langs tannkjøttkanten. Wallis og Holcombe (2020) oppgir at fortenner samt fjerde premolar og første molar rammes først; hjørnetennene er involvert tidlig bare hos noen raser.
• Rødt eller hovent tannkjøtt, eventuelt med blod i spyttet eller på tyggeleker.
• Sikling mer enn hundens vanlige nivå.
• Endret tyggemønster — hunden tygger på én side, nøler foran hard mat eller slipper biter.
• Klør seg rundt munnen eller gnir snuten mot underlag og møbler.

⚠ Hunder skjuler smerte i munnen godt. De fleste fortsetter å spise som normalt langt inn i sykdomsforløpet. Fravær av synlige plager er derfor ikke bevis for at munnen er frisk.

Spørsmålet om hva tannsykdom gjør med resten av kroppen, må besvares mer presist enn det ofte gjøres. Glickman og medarbeidere fulgte 59 296 hunder med periodontal sykdom mot like mange aldersmatchede hunder uten, og fant sammenheng mellom alvorlighetsgrad og hjerterelaterte tilstander som endokarditt og kardiomyopati. Den samme studien fant ikke tilsvarende sammenheng for en rekke andre vanlige lidelser utenfor hjerte- og karsystemet.

For lever og nyre finnes et svakere grunnlag. Pavlica og medarbeidere obduserte 44 voksne toy- og dvergpudler, raser som er disponert for periodontitt, og hunder med grov primær organpatologi var ekskludert fra materialet. De fant at større periodontal sykdomsbyrde hang sammen med mer uttalte forandringer i venstre AV-klaff, lever og nyre. Forfatterne konkluderer selv forsiktig med at periodontitt «might contribute» til systemisk patologi. Dette er en assosiasjon i et lite og selektert materiale, ikke et påvist årsaksforhold.

Tannstein — og hvorfor du ikke kan skrape det bort selv

Tannstein er mineralisert plakk — hardt, og fastvokst på tannen. Det du kan skrape bort hjemme, er den delen som synes — mens den delen som gjør skade, ligger under tannkjøttkanten der du verken ser eller kommer til.

Plakk er en myk, bakteriell hinne som legger seg på tennene kontinuerlig. Børster du den bort, er den borte. Får plakk ligge, tar det opp mineraler fra spyttet og herder til tannstein — en ru overflate som gir enda mer plakk feste. Det er en selvforsterkende prosess.

Selve tannsteinen er ikke hovedproblemet. Problemet er betennelsen i tannkjøttet som plakken under kanten holder gående. Derfor er en tann som ser ren ut ovenfra ikke nødvendigvis frisk, og derfor gir det lite å skrape av det synlige belegget.

⚠ Ikke bruk skrapeverktøy hjemme. Den norske veterinærforening beskriver fjerning av tannstein på våkent dyr som både ineffektivt og risikabelt — skarpe instrumenter i munnen på en hund som beveger seg kan skade hunden.

Det du kan gjøre hjemme, er å hindre at plakk rekker å bli tannstein i det hele tatt. Det er hele poenget med børsting, og det er derfor børsteseksjonen lenger nede er den viktigste i denne guiden.

Tannfelling hos valp — tidslinje

Valpen feller melketenner fra rundt 3–4 måneders alder; ved 6–7 måneder skal alle 42 permanente tenner være på plass. Perioden gir reelt ubehag, og økt tygging i disse månedene er fysiologi — ikke ulydighet.

Valper fødes uten tenner, og melketennene er komplette ved åtte ukers alder. Deretter kommer selve skiftet:

• 3–4 uker: melketennene bryter fram.
• 12–16 uker: fortenner og hjørnetenner felles først.
• 4–6 måneder: jekslene skiftes.
• 6–7 måneder: alle 42 permanente tenner er på plass.

Du finner ofte ikke tennene som faller ut. Valpen svelger dem som regel, og det er ufarlig. Les mer om de første månedene i valp — de første ukene og om tyggebehovet i valp biter på alt.

Én ting bør du se etter aktivt. Blir en melketann stående når den permanente allerede er kommet — såkalt vedvarende melketann — kan det gi feilstilling og en trang lomme der plakk samler seg. Hos chihuahua i britisk primærpraksis registrerte O'Neill og medarbeidere (2020) vedvarende melketenner hos 5,7 %. Den løses av veterinær, ofte i forbindelse med annen narkose.

Slik børster du hundens tenner — også når den ikke vil

Børsting er det mest effektive hjemmetiltaket, fordi det fjerner plakk fysisk fra tannoverflaten før det rekker å mineralisere. Hyppighet betyr mer enn grundighet: en kort økt daglig slår en lang økt i ny og ne.

Målet er daglig børsting. Er det urealistisk, er 2–3 ganger i uken et godt utgangspunkt som gir tydelig effekt over tid. Bruk 30–60 sekunder, konsentrer deg om utsiden av jekslene der belegget samler seg mest, og avslutt før hunden trekker seg unna.

Motsetter hunden seg fortsatt, er løsningen å bygge toleranse i mindre trinn over uker. Berør snute og lepper mens du gir godbiter. Når det er greit, løft leppen kort. Deretter en finger med tannkrem, så børsten. Hver fase tar gjerne 3–5 dager med daglige korte økter. Ufullkommen børsting er fortsatt børsting.

Tyggebein, tannfôr og dentalsticks — hva som faktisk er dokumentert

Se etter VOHC-seglet — det er merkingen som stiller dokumenterte effektkrav. For å få seglet må produktet etter VOHCs protokoll vise minst 15 % reduksjon i plakk eller tannstein i hver av to studier; snittet av de to må være minst 20 %.

VOHC (Veterinary Oral Health Council) tester ikke produkter selv. Produsenten gjennomfører studier etter VOHCs protokoll, og rådet vurderer dataene. Seglet gis separat for plakk og for tannstein, så et produkt kan være godkjent for det ene og ikke det andre.

⚠ «WSAVA-godkjent» finnes ikke. WSAVA utgir faglige retningslinjer for tannbehandling, men godkjenner ikke kommersielle produkter og har intet produktsegl. Ser du den merkingen på en pakning eller i en produktbeskrivelse, er den ikke reell.

Merk hva tallene faktisk betyr. En reduksjon på 20 % målt etter VOHCs protokoll er en reell effekt, men det er en reduksjon — ikke en fjerning. Ingen tyggeprodukter erstatter børsting, som når langt flere tannflater. Effekten forutsetter dessuten at hunden faktisk tygger; sluker den biten hel, er effekten minimal.

Fryst vom er populært blant norske hundeeiere, og mange — vi inkludert — opplever at tennene holder seg renere. Det finnes ingen dokumentasjon som viser at vom reduserer plakk eller tannstein målbart, og vi kjenner ikke noen mekanisme som er vist. Gi det gjerne 1–2 ganger i uken som et tilskudd hunden setter pris på, men regn det ikke inn i tannrutinen.

Hva du IKKE bør gi hunden

Mange brukne jeksler skyldes ting eieren ga hunden i god tro. Tommelfingerregelen er enkel: kan du ikke lage en bulk i det med tommelneglen, er det for hardt for en hundetann.

• ⚠ Menneske-tannkrem — mange varianter inneholder xylitol, som er svært giftig for hund og kan gi kraftig blodsukkerfall og leverskade. Se giftig mat for hund for full oversikt.
• ⚠ Kokte kjøttbein — splintres i skarpe fragmenter som kan brekke tenner eller skade fordøyelseskanalen.
• ⚠ Gevir og store knokler — den klassiske årsaken til brukne jeksler. Hardheten som gjør dem holdbare, er nøyaktig det som knekker tannen.
• ⚠ Tennisballer som hverdagsleke — filtoverflaten samler sand og virker slipende på emaljen over tid. Greit av og til, dårlig som daglig tygging.
• ⚠ Pinner og kvister — kan splintres og sette seg fast i ganen eller mellom tennene.

Tannrens hos veterinær — og hvorfor den krever narkose

Den norske veterinærforening slår fast at tannrens uten sedasjon og narkose ikke anses som god praksis. En tilfredsstillende undersøkelse av munnhulen krever at hunden ligger i narkose og er intubert; normen anbefaler i tillegg røntgen av alle tenner.

Formuleringen står i Veterinærforeningens faglige norm «Munnhuleundersøkelse med tannrens i narkose», datert 18. oktober 2022. Normen retter seg mot veterinærer, men den gir eieren et konkret svar på et spørsmål som er lett å stille feil.

Begrunnelsen er todelt. For det første er selve inngrepet uforsvarlig på et våkent dyr, slik tannsteinseksjonen over beskriver. For det andre — og det er det viktigste — er en tilfredsstillende undersøkelse uansett ikke mulig: en våken hund lar deg se tannoverflatene, men ikke det som ligger under tannkjøttkanten, og det er der periodontal sykdom utvikler seg.

Derfor anbefaler normen røntgen av alle tenner. Den skal fange patologi som ikke kan oppdages makroskopisk, eller som ligger skjult under tannkjøttet. Normen stiller i tillegg krav om at hunden er intubert for å sikre frie luftveier, at smertelindringen er adekvat, og at personellet har relevant kompetanse.

Legg merke til at dette er den samme mekanismen som forklarer tallspriket i første seksjon. Når tallene hos Wallis og Holcombe (2020) hopper fra 9,3–18,2 % hos våkne hunder til 44–100 % hos hunder i narkose, er det ikke fordi narkosen gjør hunder syke. Det er fordi den gjør sykdommen synlig. Normen og statistikken beskriver det samme skillet fra hver sin kant.

Et rutineinngrep omfatter vanligvis rens over og under tannkjøttkanten, polering og eventuelt uttrekk av tenner som ikke lar seg bevare. O'Neill og medarbeidere (2021) anbefaler at veterinærer legger større vekt på tannoppfølging fra valpealder — be gjerne eksplisitt om en tannvurdering ved helsekontroll.

Hva tannbehandling koster i Norge

Prisen avhenger av hundens størrelse, hvor mye som må gjøres og hvilken klinikk du går til. Tallene under er et grovt anslag, ikke en fastpris og ikke et tilbud.

Som grovt anslag ligger en standard tannrens i narkose uten uttrekk på rundt 3 000–5 000 kr for en liten eller middels stor hund. Må tenner trekkes, eller er hunden stor, stiger det til ca. 5 000–8 000 kr eller mer. Prisen inkluderer som regel narkose, selve rensen over og under tannkjøttkanten, polering og eventuell røntgen.

Be alltid om et skriftlig kostnadsestimat fra klinikken før behandling. Dekning gjennom hundeforsikring varierer mellom selskaper og avtaler — les vilkårene dine før du bestiller time.

Rase og alder — hva øker risikoen

Risikoen stiger når hunden blir eldre og når den er liten. Hos O'Neill og medarbeidere (2021) hadde toy puddel 3,97 ganger oddsen for periodontal sykdom sammenlignet med blandingshund.

Oddsforholdene under er justert for andre faktorer. De beskriver hvor mye høyere oddsen er sammenlignet med blandingshunder i samme materiale:

• Toy puddel: 3,97 ganger oddsen (95 % KI 2,21–7,13).
• Greyhound: 2,58 ganger oddsen (95 % KI 1,75–3,80).
• Cavalier king charles spaniel: 2,39 ganger oddsen (95 % KI 1,85–3,09).
• Brachycefale raser mot mesocefale: 1,25 ganger oddsen (95 % KI 1,11–1,42).
• Spanieltyper mot ikke-spaniel: 1,63 ganger oddsen (95 % KI 1,42–1,87).

Rasetallene bør ikke blandes med prevalenstall fra rasespesifikke studier. Blant greyhounder under britisk primærveterinærbehandling i 2016 var periodontal sykdom den hyppigst registrerte spesifikke diagnosen med 39,0 % (95 % KI 37,2–40,9). Blant chihuahua var tilsvarende tall 13,5 % (95 % KI 12,6–14,4). Prevalensen sier hvor vanlig tilstanden er i rasen; oddsforholdet sier hvor mye høyere oddsen for diagnose er sammenlignet med blandingshund — det er ikke det samme som en relativ risiko. De to svarer på ulike spørsmål og skal ikke regnes om til hverandre.

Alder trekker i samme retning. Wallis og Holcombe (2020) finner økt sannsynlighet for periodontitt med stigende alder, også hos eldre hunder, og medianalderen ved diagnose lå som nevnt på 7,54 år.

Tips fra King

Jeg er 5 kg, og små hunder er mer utsatt for tannsykdom enn store — risikoen stiger når kroppsvekten synker. Det er ikke noe jeg tenker på, men Sondre gjør det.

Han begynte å ta på snuten min da jeg var valp, lenge før det kom noen børste inn i bildet. Først bare fingeren, så litt tannkrem på fingeren, så en liten børste. Jeg husker ikke at det noen gang var skummelt — og det er sannsynligvis hele poenget.

Nå tar det under et minutt. Jeg får fryst vom et par ganger i uka også, og det er min favoritt, men Sondre er tydelig på at det er børstingen som gjør jobben. Vommen er belønning, ikke tannpleie.

Rådet mitt til deg som har en liten hund: ikke vent til du ser noe. Vi er gode til å skjule at noe gjør vondt, og det er nettopp derfor noen må se etter.

Vanlige spørsmål om tannhelse