Dalmatiner — komplett raseguide

Kort fortalt om dalmatineren

Dalmatineren er en mellomstor, kortpelset og utholdende følgehund som kjennes igjen på de svarte eller leverbrune flekkene. Den er avlet for å trave ved siden av hest i timevis, og det aktivitetsbehovet ligger i rasen den dag i dag.

Rasen står i FCI gruppe 6, seksjon 3 — beslektede raser — og føres uten bruksprøve. Opphavslandet er offisielt Kroatia, og den gjeldende standarden er datert 13. oktober 2010. Mankehøyden er 56–62 cm for hannhunder og 54–60 cm for tisper. Standarden tallfester ingen vekt.

Standarden beskriver temperamentet som vennlig, uten skyhet eller nervøsitet, og videre som livlig, lojal, selvstendig og lærevillig. Den nevner også at rasen liker vann og friluftsliv, og at den har tydelig jakthundinstinkt.

Levealderen ligger rundt ni år: de 47 døde hundene eierne rapporterte om i Norsk Dalmatiner Klubbs helseundersøkelse fra 2022, oppnådde en gjennomsnittsalder på 9,4 år. Tre helsetemaer preger rasen — urinsyre, medfødt døvhet og dvergvekst — og alle tre er dekket nedenfor.

Fra vognhund til familiehund — Kroatia, England og Norge

Dalmatineren er rasen som ble spesialisert til å følge hestekjøretøy, og jobben formet både utholdenheten og forholdet til hest. FCI fører Kroatia som opphavsland og viser til kirkekrøniker og malerier fra 1500- til 1700-tallet.

Standarden peker konkret på altertavlen «Madonna med Jesus og engler» i kirken Gospa od anđela i Veli Lošinj, datert 1600–1630, og på en freske i Zaostrog. Norsk Dalmatiner Klubb legger til at rasenavnet først ble brukt på trykk sent på 1700-tallet, og at opprinnelsen er omstridt. FCI anerkjente rasen endelig 1. januar 1955, og publiserte den første dalmatinerstandarden 7. april 1955 — da under navnet «Dalmatian Huntingdog».

Fra midten av 1700-tallet ble dalmatineren fast inventar rundt hestekjøretøy i Frankrike og England — først som vakthund for hest og eiendeler under reisen, senere som statussymbol foran finere ekvipasjer. Forkjærligheten for hest har rasen beholdt.

I Norge ble en dalmatiner stilt på NKK-utstilling allerede i 1906. Bjarne Ogne i Stavanger importerte hannhunden Teddy fra England rundt 1910, og fra 1957 bygde Lillian Gustafson opp kennel Bamselia, som dominerte rasen i over tjue år. Toppen kom tidlig: 87 valper ble registrert i 1973.

Hvem passer dalmatiner for?

Dalmatineren passer for aktive familier som vil ha hunden med på det meste, og som går inn i rasen med åpne øyne om urinsyre og hørsel. Den er sosial og tilstedeværende, men trenger mer mosjon enn en gjennomsnittlig familiehund.

• Passer godt for: folk som går, løper eller sykler daglig, familier som vil ha en hund midt i flokken, og eiere som tåler at hunden hilser entusiastisk.
• Passer mindre godt for: den som er borte store deler av dagen, som vil ha en rolig innehund, eller som ikke ønsker å forholde seg til hørselsstatus og urinveishelse.
• Krever: to skikkelige turer om dagen, tidlig sosialisering, og en oppdretter som svarer konkret på hørsel, HD og DNA-status hos begge foreldre.

Aktivitetsbehov og mosjon

Regn med halvannen til to timer aktivitet daglig for en voksen dalmatiner, fordelt på minst to økter. Rasen ble avlet som utholdende traver, og den formen holder seg bare ved lange, jevne turer.

Voksne dalmatinere er gode løpe- og sykkelfølge, men vent til skjelettet er ferdig utviklet før du starter med distansetrening. Hos valper og unghunder gir hard trening på hardt underlag unødvendig belastning på ledd i vekst.

Jaktinstinktet er ekte og står i rasestandarden. I Norsk Dalmatiner Klubbs helse- og atferdsundersøkelse fra 2013 oppga eierne at 17 prosent av hundene ofte eller alltid løper etter vilt, og klubben beskriver samtidig at rasen skal holde en liten radius rundt flokken sin. Innkalling må derfor trenes tidlig og vedlikeholdes. Flere ideer finner du i guiden om å holde hunden aktiv, og husk vann på lange turer.

Pelsstell og røyting

Dalmatineren har kort, stiv og tett pels uten underull, og den feller litt hele året i stedet for i to store perioder. Hårene er korte og spisse, og de borer seg lett inn i tekstiler.

Stell er enkelt: gummibørste eller stellhanske én til to ganger i uka fjerner mesteparten av løse hår før de havner i sofaen. Bading trengs sjelden. Hårene som likevel blir igjen i møbler, klær og bil, tar du med en pelsfjerner-hanske på tørre tekstiler. Se også guiden om pelsskifte hos hund.

Huden fortjener mer oppmerksomhet enn pelsen. I helseundersøkelsen fra 2022 svarte rundt 62 prosent av eierne at hunden hadde hatt problemer med hud, pels eller ører, og rapporten kaller andelen meget høy. Kløe og hudirritasjon var hyppigst. Klubben har satt allergi og atopi som sitt viktigste avlsmål for rasen. Vedvarende kløe hører hjemme hos veterinær — se hund som klør seg.

Fôring og vekt

Fôringen bør være jevn og porsjonert, og fôrvalget for en dalmatiner er en samtale du tar med veterinæren. Rasens urinsyreomsetning gjør at innholdet av puriner i fôret er et faglig spørsmål, ikke noe du bør prøve deg fram med på egen hånd.

To måltider om dagen er vanlig for voksne hunder, og valper trenger tre til fire. Vei fôret framfor å måle med kopp, og juster etter hold og aktivitet gjennom året. Norsk Dalmatiner Klubb anbefaler ro etter måltidet for å redusere risikoen for magedreining. Se guiden om hvor mye mat hunden skal ha.

Friskt vann skal alltid være tilgjengelig, både hjemme og på tur. Har hunden fått påvist urinstein eller urinveisproblemer, styres kostholdet av veterinær — ikke av fôrmerkets egne anbefalinger.

Oppdragelse og sosialisering

Dalmatineren er lærevillig og samarbeidsvillig, men sensitiv — den tåler gjentakelser dårlig og harde metoder enda dårligere. Belønningsbasert trening i korte økter gir best resultat.

Rasen selges oftest som familiehund, og Norsk Dalmatiner Klubb peker på at mange kjøpere er førstegangseiere. Klubben er tydelig på hva som kreves av mentaliteten: en familiehund må tåle velment feilbehandling uten å bli nervøs eller aggressiv. I undersøkelsen fra 2013 oppga rundt 14 prosent at hunden ofte eller svært ofte viste aggressive signaler i bånd mot hunder av samme kjønn, og 37 prosent karakteriserte hunden som usikker i noen situasjoner.

Hilsning er det praktiske temaet i hverdagen. En voksen dalmatiner er stor og entusiastisk nok til å velte et barn i ren glede, og det er lettere å trene bort før vanen sitter enn etterpå — se hund som hopper på folk. Er valpen døv på ett eller begge ører, må treningen legges om til håndsignaler og vibrasjon fra dag én.

Helse: urinsyre, urat og LUA-dalmatinerne

Alle rasetypiske dalmatinere bærer den samme arvelige defekten i urinsyreomsetningen — det er ikke en sykdom enkelte individer får, men en egenskap ved hele rasen. Bannasch og kolleger viste i 2008 at årsaken er én punktmutasjon, C188F i genet SLC2A9, og at den var homozygot hos samtlige 247 dalmatinere de testet.

Hos andre hunder brytes puriner fra fôret ned helt til allantoin, som er lettløselig og skilles ut med urinen. Hos dalmatineren stopper nedbrytningen ett trinn tidligere, ved urinsyre. Bannasch-gruppen sporet det til ineffektiv transport av urinsyre både i leveren og i nyrenes proksimale tubuli. I kontrollmaterialet på 378 hunder fra 58 andre raser fantes bare villtypeallelet — funnet er altså rasedefinerende, ikke en tilfeldig variant.

Konsekvensen er at urinsyre kan felles ut som uratkrystaller, og at krystallene kan klumpe seg til sten. Norsk Dalmatiner Klubb peker på at hannhunder oftere får blokkert urinrør enn tisper, fordi urinrøret er lengre og smalere. I klubbens helseundersøkelse fra 28. november 2022, med 270 besvarelser, ble det rapportert 32 tilfeller av urinstein og 33 av urinveisinfeksjon — rapporten omtaler selv nivået som høyere enn det som er vanlig. Mistenker du at hunden har vansker med å tisse, er det en veterinærsak samme dag, ikke noe som skal vurderes hjemme.

Mutasjonen er ikke helt eksklusiv. I samme studie ble to bulldoger og to svarte russiske terriere med uratsten testet, og alle fire var homozygote og delte dalmatinerens haplotype rundt genet. DNA-testen er derfor relevant også for engelsk bulldog — der den til og med er et NKK-krav for registrering av valper, med virkning fra 01.07.2017.

LUA-dalmatineren er forsøket på å rette opp defekten uten å bygge om rasen. I 1973 parret genetikeren Robert Schaible en dalmatinertispe med én engelsk pointer for å hente inn et normalt SLC2A9-allel. Etter det ble bare renrasede dalmatinere brukt videre. Ifølge en poster fra Tufts-konferansen i 2011 tok det sju år og fem generasjoners tilbakekryssing før rasetypen var gjenopprettet, og i juli 2011 stemte American Kennel Clubs styre enstemmig for å ta etterkommerne inn i stamboka. Schaible står selv som medforfatter på studien fra 2008.

Norsk Dalmatiner Klubb opplyser at LUA-dalmatinere registreres i NKK og deltar på lik linje med andre dalmatinere, og at den første norske parringen mellom en vanlig tispe og en LUA-hannhund ble gjort i 2020. Valpene DNA-testes hos Laboklin, som er laboratoriet NKK godkjenner for denne testen.

Medfødt døvhet — pigment, blå øyne og BAER

Medfødt døvhet følger pigmenteringen hos dalmatiner, og forekomsten er godt tallfestet. I den største undersøkelsen som finnes — 8955 britiske dalmatinervalper hørselstestet mellom juli 1992 og februar 2019 — var 17,8 prosent affisert: 13,4 prosent på ett øre og 4,4 prosent på begge.

Studien er publisert i Journal of Veterinary Internal Medicine, og førsteforfatteren jobber i The Kennel Club, som koblet testresultatene mot stamtavledatabasen. Utviklingen går riktig vei: andelen tosidig døve falt fra 6,3–8,6 prosent i 1993–1995 til 0,6–3,0 prosent i 2015–2018. Strain oppgir 8 prosent tosidig og 22 prosent ensidig døve i USA. Norsk Dalmatiner Klubb har registrert kull siden 1979 og oppgir rundt tre prosent tosidig døve her hjemme.

Mekanismen er den samme som hos engelsk setter og andre raser med mye hvitt: pigmentcellene som vandrer ut i fosterlivet skal også nå sneglehuset i det indre øret, og uteblir de, utvikler ikke hørselscellene seg normalt. Hvert øre får sin egen cellevandring, og hunden kan derfor være hørende, ensidig døv eller tosidig døv. Lewis-studien tallfestet sammenhengen: korrelasjonen med blå iris er +0,6, mens den med pigmentflekk — patch — er −0,86. Arvbarheten ble anslått til rundt 0,3. Samme forskergruppe fant hos bullterrier at arvbarheten var høyere innenfor de hvite hundene alene enn i materialet som helhet — der forklarer altså ikke pigmentet like mye.

Her ligger en spenning verdt å kjenne til. FCI-standard nr. 153 fører både døvhet, blå øyne og patch som diskvalifiserende feil — samtidig som patch er den pigmentfenotypen som i Lewis-studien hadde den sterkeste beskyttende sammenhengen med hørsel. Norsk Dalmatiner Klubb skriver i sin rasespesifikke avlsstrategi, versjon 2 fra 2019 og gyldig til 1. januar 2024, at patch-hunder med fordel kan brukes i avl.

Oppdrettere tester først med smattelyder fra 14–17 dagers alder, før valpene rekker å kompensere ved fire uker. Den objektive testen er BAER, og i Norge tilbys den ved NMBU Veterinærhøgskolen. Norsk Dalmatiner Klubb anbefaler at valper som konstateres tosidig døve avlives, og krever at døvhet framgår uttrykkelig av kjøpekontrakten dersom en døv valp selges, i tråd med punkt 8 i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett.

Avl, DNA-tester og oppdretter i Norge

Fra 1. april 2026 stiller Norsk Dalmatiner Klubb krav om at minst ett av avlsdyrene er DNA-testet fritt (N/N) for uproporsjonal dvergvekst. Kravet kom etter at en forskergruppe ved Sveriges lantbruksuniversitet i november 2025 fant mutasjonen som forklarer tilstanden.

Studien til Mäkeläinen og medarbeidere, publisert i PLOS ONE 26. november 2025, identifiserte en nonsensvariant i genet PRKG2 med autosomal recessiv arvegang. Utgangspunktet var et kull på ni dalmatinere født i 1992, der fire var affisert. Av 288 uaffiserte hunder i materialet var 21 bærere. Klubben skriver på sin side at svært mange norske og skandinaviske dalmatinere er teoretiske bærere fordi de nedstammer fra de samme hundene — det er en slektskapsvurdering og ikke et testresultat, og de to tallene skal ikke leses som samme størrelse. To hunder med dvergvekst er født i Norge, én i 2003 og én i 2009.

Skill mellom klubbkrav og NKK-krav. Både denne testen og HUU-testen kan registreres sentralt hos NKK via Laboklin, men ingen av dem er registreringskrav: i NKKs DNA-oversikt av 10. februar 2026 står dalmatinerraden umerket, mens rader som er krav er gulmerket med ikrafttredelsesdato. Dalmatiner står heller ikke på NKKs lister over raser med krav til kjent HD- eller AD-status, ajourført 5. januar 2026. Kravene om HD-fri status og DNA-test kommer fra raseklubben.

Be oppdretteren om HD-resultat, DNA-status for dvergvekst og hørselsstatus på begge foreldredyr, og se etter klubbens kull-merke i annonsen.

Tips fra King

King her — Griffon Petit Brabançon, 5 kilo, småhund med kort snute. En dalmatiner er mange ganger så tung som meg og har en utholdenhet jeg bare kan drømme om, så vi er hverandres motsetninger på tur.

Det jeg legger merke til med dalmatinere jeg møter, er at de aldri står stille lenge. De skal se hva som skjer, hilse på alle, og helst være med videre. Det er en fin egenskap i en familie som er i bevegelse, og en slitsom en i en leilighet der ingen er hjemme på dagtid.

Tre råd fra meg. Spør oppdretteren om hørselsstatus før du spør om flekkene — det er den samtalen som betyr noe. Ha vann med på lange turer, for denne rasen går lenger enn du planla. Og ta hilsetreningen mens valpen fortsatt er lett å løfte, ikke når den er fullvoksen og drar deg over ende.

Vanlige spørsmål om dalmatiner