Rottweiler — komplett raseguide

Rottweiler kort om rasen

Rottweiler er en kraftig tysk brukshund i FCI gruppe 2 (Pinscher, Schnauzer, Molosser og Sennenhunder), under seksjonen for molosser av mastiff-type. NKK-rasestandarden setter mankehøyde 61–68 cm for hannhund og 56–63 cm for tispe, og vekt om lag 50 kg for hannhund og 42 kg for tispe. Pelsen er kort, sort med rødbrune tegninger — eneste tillatte fargemønster. Gjennomsnittlig levealder ligger på 9–10 år, kortere enn snittet for hunderaser. Den korte levetiden henger sammen med rasens helse-profil — særlig osteosarkom (beinkreft) og hjerte-tilstander — som vi går dypere inn i fra §8.

Hurtigfakta:

• Størrelse: mankehøyde hannhund 61–68 cm, tispe 56–63 cm; vekt hannhund ca. 50 kg, tispe ca. 42 kg
• Levetid: 9–10 år
• FCI-gruppe: 2 (Pinscher, Schnauzer, Molosser og Sennenhunder)
• Pels: kort, hard dobbeltpels med tett underull
• Farger: sort med rødbrune tegninger — eneste tillatte fargemønster
• Hovedbruk: tjenestehund (politi, forsvar, søk-og-redning), brukshund-sport, familiehund, vakthund
• Norsk raseklubb: Norsk Rottweilerklubb (rottweiler.no), stiftet 6. november 1933
• RAS godkjent: 2. desember 2014
• Mentalkrav: kjent mentalstatus påkrevd fra 1.1.2019, skjerpet fra 1.1.2025
• JLPP-DNA-krav: minst ett foreldredyr testet fri (§7)

Dagens norske Rottweiler fyller tre roller parallelt: tjenestehund, familiehund, og — i mindre grad — vakthund. Rasen tåler ikke uforberedte eiere. Den krever konsekvent oppdragelse fra valp, daglig mental aktivisering, og kompetent sosialisering — men er da en stabil og lojal familiehund som ekte brukshund-eiere har kjent og verdsatt i over hundre år.

Fra romersk drivehund til moderne brukshund

Rottweilerens stamtre går tilbake til antikkens molossus-type — store, kraftige hunder som fulgte romerske hærer over hele kontinentet. Da romerske legioner krysset Alpene på vei nordover for å forsyne soldater i utpostene, var hundene en kritisk del av forsyningskjeden: de drev kvegflokker som vandret med hæren, og fungerte som vaktposter i nattleirene.

Arae Flaviae og navnets opphav. I sør-Tyskland grunnla keiser Vespasian i år 73 fortet Arae Flaviae («Flavianernes altre») ved elven Neckar — i dag den eldste byen i delstaten Baden-Württemberg. Da en kristen kirke ble bygget på den romerske badehus-tomten rundt år 700, ble de røde teglene fra de gamle villaer avdekket — og stedet fikk navnet das Rote Wil («det røde stedet»). Over tid utviklet navnet seg til Rottweil. Byen utviklet seg over århundrene til et viktig handelssentrum for kveg og kjøtt. Slakterne i Rottweil — på tysk Rottweiler Metzgerhund («slakter-hunden fra Rottweil») — brukte etterkommerne av de romerske hundene til to oppgaver: å drive kveg fra utmark til markedet, og å bære slaktepenger trygt hjem i pungene rundt halsen. Det er der rasens moderne navn stammer fra.

Genetisk blanding i området. Underveis blandet molossus-hundene seg med lokale gjeter- og gårdshunder. Resultatet ble en kraftig hund med stor styrke, høy stress-toleranse, og en arbeidsvilje som passet både til drift og vakthold. Det er den genetiske basen for dagens Rottweiler — ikke en designer-rase fra 1800-tallet, men en arbeidshund med dokumenterbar kontinuitet over flere århundrer.

Industriell revolusjon og nær-utryddelse. Mot slutten av 1800-tallet var rasen nesten utryddet. Jernbanen erstattet kveg-driften, og slakter-hundens praktiske funksjon forsvant. Det er den klassiske industri-revolusjons-historien for arbeidshunder: når oppgaven forsvinner, forsvinner rasen — med mindre noen aktivt redder den.

1910 — politihund-status og ADRK. Redningen kom fra tysk politi og militær. I 1910 anerkjente German Police Dog Association Rottweileren som fjerde offisielle politihund-rase, og rasen fikk dermed formell tjenestehund-status. Under begge verdenskriger ble rasen brukt aktivt som budbringer, sanitetshund og redningshund — bruksområder som styrket rasens posisjon som etablert tjenestehund også etter krigene. Allgemeiner Deutscher Rottweiler-Klub (ADRK) ble stiftet 17. august 1921 og er fortsatt rasens internasjonale moderklubb. Standarder for avl, helse-screening og mental-test er forankret i ADRK-systemet — norske oppdrettere refererer fortsatt til ADRK-protokoller for både eksteriør og bruk.

Crufts 1936 og internasjonal anerkjennelse. I Storbritannia ble Rottweileren først utstilt på Crufts i 1936 — et signal om at rasen var akseptert som etablert internasjonalt. Den moderne tjenestehund-bruken (politi, forsvar, søk-og-redning, narkotikahund) bygger fortsatt på arbeidet som ble lagt ned i Tyskland i mellomkrigstiden.

Norsk Rottweilerklubb 1933 og dagens rolle. Norsk Rottweilerklubb ble stiftet 6. november 1933 — én av de eldste rase-klubbene i Norge. Klubben er fortsatt aktivt avlsforvaltende: Rasespesifikk Avlsstrategi (RAS) ble godkjent 2. desember 2014, og kravene rundt mentalstatus og DNA-screening (se §10) er blant de strengeste i norsk hundesport. Dagens norske Rottweiler fyller tre roller parallelt: tjenestehund (politi, forsvar, søk-og-redning), familiehund, og — i mindre grad — vakthund. NKK-rasestandarden setter mankehøyde 61–68 cm for hannhund og 56–63 cm for tispe, og vekt rundt 50 kg for hannhund og 42 kg for tispe.

Utseende og rasestandard

Rottweileren er en mellomstor til stor hund med sterkt kropps-bygg og tydelig brukshund-anatomi. NKK-rasestandarden — som følger ADRK-standarden — beskriver en kompakt, kraftig kropp med dyp brystkasse og bred rygg. Mankehøyde 61–68 cm hos hannhund, 56–63 cm hos tispe; vekt om lag 50 kg hos hannhund og 42 kg hos tispe.

Hode og uttrykk. Hodet er bredt mellom ørene, med markert stopp og kraftig snute. Ørene er trekantede, henger flatt mot kinnene, og settes høyt. Øynene er mellomstore, mandelformete og mørke. Tannsettet skal være komplett (42 tenner) med saksebitt — fortennene møtes som saksesblader og er et viktig avlskriterium.

Pels og farge. Pelsen er todelt: ytterpelsen er kort, hard og glatt, mens underullen ligger tett og isolerer godt. Tysk standard krever at underullen ikke er synlig gjennom dekkpelsen. Fargen er entydig: sort grunnfarge med klart avgrensede rødbrune tegninger over øynene, på kinnene, snuten (men ikke ryggen av snuten), brystet, beina og under halen. Tegningene er en del av rasens identitet — eventuelt hvitt på brystet eller andre fargeavvik er etter rasestandarden ikke tillatt.

Bevegelser. Bevegelsene skal være kraftige, harmoniske og balanserte. En sunn Rottweiler i bevegelse viser bredt skritt fra bakparten, jevn rygg og effektivt fremdrift — den er bygget for utholdenhet over distanser, ikke for kortvarig fart.

Temperament og personlighet

Rottweileren er en intelligent, lojal og selvbevisst brukshund med høyt funksjonsbehov. Rasens kjerne-egenskaper — arbeidsvilje, mot, stabilitet og sterk binding til familien — har vært selektert i over hundre års strukturert avl, både av ADRK i Tyskland og av Norsk Rottweilerklubb. Det er en hund som vil ha en oppgave, ikke en hund som er fornøyd med å henge bak sofaen.

Binding til kjernefamilien. Rasen knytter seg dypt til kjernefamilien. Den er ikke en hund som er like glad i alle — den utvikler tett tilhørighet til personene i flokken, og kan virke reservert eller observerende mot fremmede. Det er ikke et tegn på aggressivitet, men på det tyskerne kaller Wesensfestigkeit («mental fasthet») — evnen til å vurdere en situasjon før den reagerer.

Stabilitet ved trygg sosialisering. Trygt sosialisert er Rottweileren stabil og forutsigbar. Den signaliserer tydelig før den eskalerer, har høy terskel for å bite, og er trygt håndterbar i tett befolkete miljøer. Som med alle brukshunder forutsetter det aktiv sosialisering fra valp — møter med mennesker, andre hunder og varierte miljøer skal være planlagt og positivt.

Eier-ansvaret er avgjørende. Hovedrisikoen er ikke rasen i seg selv — det er eierens evne til å gi rasen klar struktur. En Rottweiler uten klare grenser, uten mental aktivisering, og uten konsekvent oppdragelse blir frustrert og kan utvikle bjeffing, ressurs-vakting eller fryktbasert reaksjon. Det er ikke spesifikt for rasen, men konsekvensene er større fordi kroppen er det. Norske registrerte Rottweilere er aktivt mental-selektert (se §10) — en strukturell mekanisme som skal sikre lynne-stabilitet i avlskullene.

Familieliv og hjemmemiljø

Rottweileren er familie-orientert og fungerer godt med barn når den er sosialisert fra valp og barna er lært å respektere hundens grenser. Hundens fysiske størrelse betyr at små barn aldri skal være alene med hunden — ikke fordi rasen er upålitelig, men fordi en utilsiktet kollisjon mellom en treåring og en 50 kilos hund kan gi skade selv uten aggresjon. Vurder alltid alder, barnas modenhet og hundens trening sammen.

Alenetid og flokk-orientering. Rasen knytter seg sterkt til kjernefamilien og er flokk-orientert. Lang alenetid uten oppbygging er en risikofaktor — Rottweileren trives ikke med 8–10 timer alene daglig, og kan utvikle bjeffing, destruktivitet eller separasjonsangst. Plan for hvor lenge hunden kan være alene bør være realistisk allerede før valp-kjøpet.

Med andre hunder. Reaksjonen er avhengig av sosialisering. En velsosialisert Rottweiler er stabil mot kjente hunder og høflig mot ukjente. Samme-kjønn-aggressivitet kan forekomme hos voksne hannhunder; tisper er som regel mindre konflikt-orientert.

Bolig. Rasen klarer seg i leilighet hvis aktivitetsbehovet dekkes, men trives best med tilgang til hage eller turområde i hverdagen. Som storrase trenger den plass å bevege seg — også innendørs. Allergi-vennlig er rasen ikke; den røyter helårs med tydelige sesong-topper.

Trening og aktivisering

Rottweileren har høyt aktivitetsbehov — både fysisk og mentalt. Dette er ikke en familiehund som er fornøyd med to korte turer rundt blokken. Som arbeidsrase fra molossus-stammen er den selektert for utholdende arbeid: lange turer, drift-aktiviteter, kontrollert lydighet og mental problemløsning. Et typisk dagsbehov ligger på 1,5–2 timer fysisk aktivitet kombinert med 20–30 minutter konsentrert hjerne-arbeid.

Aktiviteter som passer rasen. Brukshund-prøver (Norsk Rottweilerklubb arrangerer regelmessig spor, rundering og lydighet), IGP (internasjonale brukshund-prøver med spor, lydighet og forsvarsarbeid), sniffe-baserte aktiviteter, fjellturer og lange sykkel-turer (når hunden er voksen). Norsk Rottweilerklubb tilbyr brukshund-kurs i regionale avdelinger over hele landet, og det er en av de beste arenaene for å koble en ny Rottweiler-eier til kompetente miljøer.

Valp og unghund-fasen. Rasen vokser sakte og er ikke fullt utvokst fysisk før 18–24 måneder. Det betyr at hard fysisk belastning — som lange jogging-turer, hopping fra biler eller løping på asfalt — bør unngås før skjelettet er ferdig utviklet. Risiko for ledd-skader og senere artrose øker hvis valpen overbelastes. Gå turer som er like lange i tid som i kilometer — la valpen sette tempoet.

Mental aktivisering. Hjernen til en Rottweiler vil ha utfordringer. Aktiveringsleker, godbitsøk, klikker-trening og kontrollert lydighets-arbeid hjemme dekker det behovet. På dager der utendørs-aktivitet ikke er mulig — sykdom, ekstremvær eller travel hverdag — er hjernearbeid avgjørende. Se vår guide til aktivisere hund på tur for tilrettelegging av økter som passer brukshund-temperament.

Varmehensyn. Rottweileren har kort pels, men begrenset varme-toleranse på grunn av kroppsmasse og mørk pels som absorberer solvarme. Aktiviser tidlig morgen eller sent kveld i sommerhalvåret, hold drikkevann tilgjengelig på lengre turer, og vær oppmerksom på tegn til varmeslag (kraftig pesing, ustøhet, dyp røde slimhinner) som krever umiddelbar nedkjøling og veterinærkontakt.

Pelsstell og hygiene

Rottweileren har kort dobbeltpels — en hard, glatt dekkpels og tett, isolerende underull. Selv om pelsen ser lavt vedlikeholdt ut, røyter rasen helårs med tydelige topper vår og høst når underullen byttes. Det betyr hår i tekstiler, på klær og i bil — særlig fordi den korte, sorte pelsen er kontrastrik mot lyse stoffer.

Børsting. En gang i uken med en gummibørste eller røyte-kam holder pelsen og huden i form i normale perioder. Under sesong-topper bør børstingen økes til to-tre ganger i uken — det fjerner løs underull før den havner i tekstilene, og stimulerer huden uten å skade dekkpelsen.

Bading. Bades kun ved behov, ikke som rutine. Hyppig bading vasker bort de naturlige oljene som beskytter huden. Bruk hundesjampo (aldri menneskesjampo) når du først bader, og tørk hunden ordentlig — fukt som blir sittende mellom hudfoldene ved hals og bryst kan skape irritasjon. Mer i vår guide til bading av hund.

Tannhelse. Daglig tannpuss fra valp er anbefalt. Som storrase med kraftig kjeve er rasen disponert for tannstein og periodontitt over tid. Se tannhelse hos hund for praktisk veiledning.

Øre-stell. Sjekkes ukentlig. Hengende ører gir begrenset ventilasjon, og fukt eller allergi kan utløse ørebetennelser. Ørevoksen skal være lys og lukt-fri; mørk eller smør-aktig voks, kombinert med rødme eller kløe, krever veterinærkontakt.

Helse-profilen — osteosarkom, JLPP og fire-moat-realiteten

Rottweiler-eier-realiteten er at fire helse-områder må forstås før kjøp: osteosarkom (beinkreft), JLPP (en genetisk nervesykdom), hjerte-tilstander (særlig aortastenose), og generelle storrase-utfordringer (HD/AD, GDV, andre krefttyper). Ingen av dem er valgfri å sette seg inn i — de er en del av den realistiske prisen for å eie rasen.

Osteosarkom — den klassiske Rottweiler-kreften. En britisk VetCompass-studie publisert i 2021, basert på 1 756 diagnostiserte osteosarkom-tilfeller mot 905 211 hunder uten diagnose, viste at Rottweiler — sammen med Grand Danois — er den mest overrepresenterte rasen, med en odds ratio på over 10 sammenlignet med blandingshunder. Til sammenligning ligger raser som Bichon Frisé og Fransk Bulldog under 0,30 — altså mer enn 30 ganger lavere risiko enn Rottweiler.

Dette betyr ikke at hver Rottweiler får osteosarkom — de fleste rammes ikke. Men sannsynligheten er statistisk dokumentert vesentlig høyere enn for de fleste andre raser, og eier-håndteringen må reflektere det.

Det første symptomet er som regel halting — ofte i skulder, håndledd eller kne — som ikke gir seg etter hvile. Hos en valp er halting nesten alltid muskulær; hos en voksen Rottweiler (typisk 6–10 år) skal det utredes raskt med røntgen og eventuell finnålsaspirat. Diagnosen settes ved histopatologi. Standardbehandlingen er amputasjon kombinert med kjemoterapi, og prognosen avhenger av stadium ved diagnose-tidspunktet — desto tidligere, desto bedre. Tidlig diagnose er det enkelte praktiske grepet eieren har størst påvirkning på.

JLPP — en arvelig nervesykdom med dødelig forløp. Juvenile Laryngeal Paralysis & Polyneuropathy (JLPP) er en autosomal recessiv arvelig sykdom som rammer både strupehodet (larynx) og nervesystemet i bakparten. Symptomene kommer typisk fra cirka 3 måneders alder: pusteproblemer ved fysisk anstrengelse, hosting ved spising eller drikking, endret bjeff, og deretter koordinasjons-tap og svakhet — først i bakbein, deretter forbein. Sykdomsforløpet er kort, og dødelig — ofte ved aspirasjons-pneumoni når mat eller spytt havner i lungene fordi svelg-refleksen svikter.

Det finnes en pålitelig DNA-test fra Labokin, OFA og ADRK. Norsk Rottweilerklubbs avlskriterier (§7) krever at minst ett av foreldredyrene er testet fri via dokumentert DNA-test — eller registrert som «fri pga avstamning» i NKKs DogWeb dersom begge foreldre er DNA-testet fri. Dette er ikke et valgfritt prinsipp i norsk Rottweiler-avl — det er en registrerings-betingelse for valpe-kullet. Kjøp aldri valp uten å se DNA-resultatet for både mor og far, eller dokumentert avstamnings-fri-status i DogWeb.

Hjerte — aortastenose og DCM. Aortastenose (SAS — Subaortic Stenosis) er en medfødt innsnevring av hovedpulsåren ved hjertet. Tilstanden varierer fra mild (knapt symptomatisk) til alvorlig (kort levetid). Norsk Forening for Veterinær Kardiologi har en liste over godkjente kardiologer som utfører doppler-ultralyd-screening — samme protokoll som for Boxer. Hjerte-screening anbefales ved kjøp av valp, og oppdretter bør kunne dokumentere status på foreldredyr. Dilatert kardiomyopati (DCM) forekommer også i rasen, men sjeldnere enn aortastenose.

Andre krefttyper. Utover osteosarkom forekommer lymfom, mastcellesvulst og histiocytisk sarkom hos rasen. Den siste deler Rottweiler med Berner Sennenhund som en av de mest disponerte rasene. Hver enkelt tilstand er sjelden i absolutte tall, men samlet bidrar de til at gjennomsnittlig levealder for rasen er 9–10 år — kortere enn for de fleste hunderaser.

Tidlig veterinærkontakt ved ukjente kuler, vekttap, halting eller redusert energi er det viktigste eier-grepet. Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Andre helseutfordringer

Rasen har — utover de fire moat-tilstandene fra §8 — generelle storrase-helse-utfordringer som er felles for hunder i 40–50 kilos-segmentet. Disse er ikke rasespesifikke, men bygnings- og størrelses-relaterte, og er en del av norske avlsplaner gjennom NKK-screening.

HD og AD — leddhelse-screening. Hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsartrose (AD) er begge dokumentert hos rasen. NKK-systemet bruker HD-indeks for å beregne sannsynlig avkommas leddhelse basert på foreldredyrenes status og slektninger. Norsk Rottweilerklubbs avlskriterier krever røntgen-kontroll av begge foreldredyr før parring. For AD gjelder et spesifikt parrings-prinsipp: dyr med svak grad 1 må pares med dyr med fri 0-status — to dyr med grad 1 får ikke godkjent registrering. Det reduserer akkumulert leddhelse-risiko over generasjoner.

Aortastenose — screening-anbefaling. Hovedhjerte-tilstanden er dekket i §8. Doppler-ultralyd hos kardiolog godkjent av Norsk Forening for Veterinær Kardiologi er anbefalt før valp-kjøpet, ikke valgfritt for ansvarlig avl.

GDV — magedreining. Som dyp-brystet storrase er Rottweileren disponert for magedreining (Gastric Dilatation-Volvulus, GDV) — en akuttsituasjon hvor magesekken roterer og sperrer av blodtilførselen. Risikoen er bygnings-relatert og deles med andre dyp-brystete raser som Schäferhund, Berner Sennenhund og Dobermann. Forebygging: del måltidet i to per dag, unngå hard fysisk aktivitet umiddelbart før og etter måltid, og bruk slow-feeder hvis hunden spiser fort. Se hund spiser for fort for tidlige varsel-tegn som krever umiddelbar veterinærkontakt.

Hypotyreose og allergi. Lavt stoffskifte (hypotyreose) forekommer, særlig hos voksne hunder over 4–5 år. Symptomer er pelstap, vekt-økning uten økt fôring, energi-tap og kulde-følsomhet. Behandlingen er daglig thyroxin-tabletter når diagnosen er stilt. Allergi forekommer både som hud-allergi og fôrallergi; se hund klør seg for differensialdiagnostikk.

Avl og mentalkrav — Norsk Rottweilerklubbs §7 og 2024-vedtaket

Norsk Rottweilerklubb forvalter rasens avlsregler i Norge, og kombinasjonen av JLPP-DNA-krav (se §8), HD/AD-screening (se §9) og mentalkrav danner et av de strengeste rase-spesifikke avlssystemene i norsk hundesport. Det er ikke tilfeldig — Rottweilerens størrelse og kraft betyr at mental stabilitet er en sikkerhetsfaktor, ikke en valgfri ekstra.

1.1.2019 — kjent mentalstatus blir påkrevd. NKK godkjente Norsk Rottweilerklubbs krav om at minst ett av foreldredyrene må ha kjent og dokumentert mentalstatus før et valpekull kan registreres. Uten dokumentasjon: avlssperre på valpene, som da ikke kan brukes videre i NKK-registrert avl. Det er en strukturell barriere som filtrerer bort uregistrerte parringer og uoffisielle oppdrettere.

Godkjente tester. Standardtesten i Norge er Mentalbeskrivning Hund (MH) — en standardisert test med ti delmomenter som måler hundens reaksjon på lyd, nye gjenstander, andre hunder og trusler. ZTP (Zuchttauglichkeitsprüfung) fra ADRK i Tyskland er godkjent som likeverdig dokumentasjon. BPH (Beteende- och personlighetsbeskrivning hund) — en svensk SKK-test som NKK anerkjenner — er godkjent for de fleste FCI-grupper, men ikke for gruppe 2. Der er BPH ikke anerkjent som dokumentasjon for Rottweiler-avl.

22.10.2024-vedtaket — skjerpelse fra 1.1.2025. Hovedstyret i Norsk Rottweilerklubb vedtok 22. oktober 2024 å oppheve det tidligere unntaket som lot utenlandske tisper (utenfor Norden) brukes i norsk avl uten norsk mentaltest. Fra 1. januar 2025 må alle utenlandske tisper MH-testes i Norge før parring registreres. Dispensasjon er mulig i spesielle tilfeller, men hovedregelen er nå streng: alle Rottweilere i norsk registrert avl skal være dokumentert mental-testet etter norsk standard.

Praktisk konsekvens. Norske registrerte Rottweilere er aktivt selektert for stabilt og forutsigbart lynne. Det er en av de viktigste grunnene til å kjøpe valp gjennom Norsk Rottweilerklubbs valpeliste (rottweiler.no) fremfor private formidlere — registrerings-systemet er en sikkerhets-mekanisme, ikke en formalitet. Kombinert med JLPP-DNA-kravet og HD/AD-screening gir det en avlsplan som få andre brukshund-raser i Norge har på samme dokumenterte nivå.

Tips fra King

«Han hjemme» har sagt det ofte: forskjellen mellom meg og en Rottweiler er ikke temperament — det er størrelse. Vi er begge brukshunder i bunn og grunn. Jeg veier 5,2 kilo. En Rottweiler-hannhund kan veie 50 kilo. Ti ganger meg. Likevel deler vi mer enn folk tror.

Brukshund-mentalitet betyr at hunden vil ha en oppgave. Min oppgave er å passe på familien — gå foran på tur, varsle hvis noen kommer på døra, holde orden i flokken. Det er samme drift som driver en Rottweiler — bare i mindre fysisk emballasje. Hvis jeg gjør en feil, blir det en irritasjon. Hvis en Rottweiler gjør samme feil, blir det en hendelse.

Det er derfor jeg har respekt for Rottweiler-eiere som tar oppgaven på alvor. Daglig trening fra valp. Klare grenser. Mental aktivisering — ikke bare turen rundt kvartalet. Sosialisering på alle stadier. Det er ikke valgfritt med en stor brukshund. Det er prisen for å eie en arbeidsrase som vet hva den skal med kraften.

For meg — jeg får leke. For en Rottweiler — den må jobbe. Begge har vi det bra når eieren forstår forskjellen.

— King

Vanlige spørsmål om Rottweiler