Mellomschnauzer — komplett raseguide

Mellomschnauzer — den originale schnauzer-rasen

Mellomschnauzer er den originale schnauzer-rasen — internasjonalt kalt Standard Schnauzer — og stamfar-rasen som både Dverg- og Riesenschnauzer er avlet fram fra. Den veier 14–20 kg og måler 45–50 cm i mankehøyde; bygd kompakt og kraftig; med en hard; stri dobbeltpels og det skjegget og de buskete øyenbrynene som hele schnauzer-familien deler. Bak det verdige uttrykket sitter en intelligent og utholdende arbeidshund. Levetiden er lang: 13–16 år er normalt; eksepsjonelt for en arbeidshund i medium størrelse.

Tre nøkkelfakta rammer hele guiden:

• Historikk: Mellomschnauzer er stamfar-rasen; Dvergschnauzer og Riesenschnauzer ble begge avlet fram fra den — ikke omvendt. Utdypes i §2.
• Helse: den mest rasespesifikke utfordringen er pulmonisk stenose; en medfødt hjertefeil som krever ekko-screening i avl. I tillegg kommer HD; arvelig katarakt og PRA.
• Levetid: 13–16 år. Vektkontroll og hjerte- og øyescreening er blant de viktigste levetids-faktorene.

Rasen passer best for aktive eiere og familier som ønsker en allsidig arbeidshund med voksent temperament; og som har tid til daglig mosjon og mental aktivisering. Den deler schnauzer-familiens trekk med Dvergschnauzer; men er roligere og mer balansert enn dvergvarianten. Den passer mindre godt for eiere uten tid til en arbeidshunds aktivitetsbehov.

• Mankehøyde: 45–50 cm (hann 47–50; tispe 45–47)
• Vekt: 14–20 kg
• Gjennomsnittlig levealder: 13–16 år
• FCI-klassifisering: gruppe 2; seksjon 1 (pinscher- og schnauzer-typer)
• Opprinnelsesland: Tyskland
• Pels: hard; stri dobbeltpels med underull; lite røyting; krever trimming eller håndstripping
• Farger: salt/pepper og ensfarget sort (kun disse to for Mellomschnauzer; registreres separat hos NKK)
• Karakter: intelligent; årvåken; pålitelig; utholdende; verdig; sterkt knyttet til familien
• Norsk raseklubb: Norsk Schnauzer Bouvier Klubb (NSBK); medlemsklubb i NKK
• Definerende helse-moat: pulmonisk stenose; HD; arvelig katarakt; PRA

Württemberg-vaktmesteren som ble schnauzer-stamfar

Navnet «Schnauzer» kommer av det tyske ordet «Schnauze» — «snute» — og peker rett på rasens mest iøynefallende trekk: det busta skjegget og de markerte øyenbrynene. Det er den samme snuten som senere ga både Dverg- og Riesenschnauzer navnet sitt; for det er Mellomschnauzeren som er stamfar-rasen de to andre er avlet fram fra.

Opphavet ligger i Württemberg-regionen sør i Tyskland; der schnauzer-typen er dokumentert tilbake til middelalderen på 1400- og 1500-tallet. Etter tradisjonell kunsthistorie er hunder av schnauzer-type gjengitt på Albrecht Dürers kobberstikk «Madonna med dyrene» fra 1492; og på flere av Rembrandts malerier på 1600-tallet. Den opprinnelige jobben var sammensatt: gårdsvakthund; rotte- og smågnagerjeger; og følgehund som passet hest og vogn når kjøpmenn og bønder dro på markedsturer.

Et viktig historisk poeng: fram til 1800-tallet ble schnauzeren ikke regnet som egen rase i det hele tatt; men klassifisert som en strihåret variant av pinscher. Først mot slutten av 1800-tallet ble den anerkjent som selvstendig rase.

Og det er her stamfar-rollen blir tydelig. Dvergschnauzeren ble utviklet på 1870- og 1880-tallet ved å avle systematisk på de minste Mellomschnauzerne; sannsynligvis med innslag av Affenpinscher. Riesenschnauzeren ble på sin side skapt ved å krysse Mellomschnauzer med større raser — blant annet for å få en kraftig kvegdriver- og vakthund. Begge de to andre schnauzer-størrelsene er altså avledet av Mellomschnauzeren; ikke omvendt.

Den første formelle rasestandarden kom på 1880-tallet. I 1895 ble Pinscher-Schnauzer Klub stiftet i Tyskland — samme klubb som forvaltet Dvergpinscher; i 1899 ble rasen ført inn i den tyske stamboken; og i 1925 ble den anerkjent som egen rase. Tidlig på 1900-tallet nådde den USA; der den er en av de eldste registrerte rasene; og AKC fører den i brukshund-gruppen (Working Group).

Også Norge fikk rasen tidlig på 1900-tallet. I 1946 ble Norsk Schnauzer Klubb stiftet som den første formelle raseklubben — en spesialklubb for schnauzere og Bouvier des Flandres. I dag forvaltes rasen av Norsk Schnauzer Bouvier Klubb (NSBK); en NKK-klubb med over 1000 medlemmer fordelt på sju grupper og ansvar for ni raser. NSBKs avls- og sunnhetsutvalg (ASU) bistår oppdretterne med helse- og avlsrådgivning.

Mellomschnauzer registreres i to FCI-godkjente fargevarianter; som hver registreres separat hos NKK: salt/pepper (den mest populære i Norge — et stålgrått helhetsinntrykk) og ensfarget sort (den klassiske arbeidshund-fargen). De ekstra variantene sort/sølv og hvit finnes kun for Dvergschnauzer; ikke for Mellomschnauzer. Med sin verdige holdning og lange arbeidshistorikk har rasen fått kjælenavnet «den aristokratiske arbeidshunden».

Temperament — intelligent arbeidshund med ærverdig holdning

NKK og NSBK beskriver Mellomschnauzer som svært intelligent; årvåken; pålitelig og utholdende — en hund med en nesten aristokratisk holdning. Den er verken aggressiv eller skygg; men selvsikker og balansert; og den knytter sterke bånd til familien sin.

Vaktsom; men ikke gneldrete

Vakthund-instinktet fra arbeidshund-arven gjør den reservert overfor fremmede; den bjeffer ved ankomst og uventede lyder; men den er en varsler mer enn en gneldrer; og regnes som mindre bjeffende enn mange britiske terriere. Predator-instinktet mot rotter og smågnagere sitter i; så sosialiser den tidlig med eventuelle kaniner eller marsvin i hjemmet. Mot andre hunder er den som regel sosial etter god sosialisering.

Lærevillig og robust

Rasen er lettlært; men også selvstendig; og den tåler ikke harde oppdragelsesmetoder — klikker-trening og positiv forsterkning gir de beste resultatene. Den er tålmodig med barn og robust nok for et aktivt familieliv. Mellomschnauzer egner seg godt til hundesport som agility; lydighet; rallylydighet; nosework; spor og brukshundprøver (IPO). Sammenlignet med Dvergschnauzer har den et roligere og mer voksent temperament.

Pelsstell — den strie dobbeltpelsen

Mellomschnauzer har en dobbel pels: en hard; stri og værbestandig topp-pels over en myk; tett underull. Rasen beskrives som lite røytende; men det betyr ikke at den er lettstelt — den krever tvert imot jevnlig og rase-spesifikt stell.

Trimming; håndstripping eller klipping

For utstilling fjernes den døde topp-pelsen manuelt ved håndstripping; det bevarer både tekstur og farge. Mange norske familier velger klipping som et praktisk alternativ i hverdagen; men det er verdt å vite at klipping over tid endrer pelsstrukturen — den blir mykere og mørkere. Uansett metode anbefales trimming to til tre ganger i året; supplert med daglig børsting med en myk børste eller karde; og et bad omtrent én gang i måneden.

Skjegg; øyenbryn og farger

Skjegget er rasens signatur; men det samler matrester og smuss og bør vaskes daglig etter måltider. De busta øyenbrynene må trimmes så hårene ikke irriterer øynene. Vibrisser — følehårene — kan ikke klippes etter norsk regelverk. Mellomschnauzer kommer i to FCI-godkjente farger: salt/pepper er en jevn blanding av sorte og hvite hår med et stålgrått inntrykk og lysere bein; skjegg og øyenbryn; mens ensfarget sort er helt kullsort. De ekstra fargene sort/sølv og hvit gjelder bare Dvergschnauzer; ikke Mellomschnauzer.

Aktivitetsbehov — arbeidshund som krever utløp

Mellomschnauzer er en ekte arbeidshund og trenger mer enn de fleste tror: regn med 90–120 minutter aktivitet daglig — en kombinasjon av turer; lek og mental jobb. Det er mer enn dvergvarianten krever; og en understimulert Mellomschnauzer finner fort på egne; mindre ønskede prosjekter.

Brukshund og hjernetrim

Rasen utmerker seg i hundesport: agility; lydighet; rallylydighet; spor; nosework; vannarbeid og brukshundprøver (IPO). NSBK arrangerer brukshund- og lydighetstrening for rasen. Mental aktivisering er minst like viktig som den fysiske — se aktivisere hund på tur for ideer. Som tysk arbeidshund deler den arbeidslyst med raser som Rottweiler; om enn i et mer kompakt format.

Sikkerhet og klima

Bruk sele framfor halsbånd; rasen er en sterk trekker. Frittløping bør skje i sikret innhegning på grunn av predator-instinktet; og følg «5-minutters-regelen» for valper: fem minutters strukturert tur per levemåned. Den doble pelsen gir god isolering; så Mellomschnauzer tåler både kulde og varme rimelig godt — pass likevel på dehydrering på varme dager.

Sosialisering og trening — den intelligente arbeidshunden

Tidlig sosialisering er avgjørende for å unngå at den naturlige skepsisen mot fremmede utvikler seg til overdreven vaktsomhet. NSBK anbefaler hundeskole og bred sosialisering før 16 ukers alder; gjerne med oppstart fra åtte uker. Sørg for at valpen møter hunder; mennesker og miljøer i kontrollerte rammer.

Smådyr; innkalling og renslighet

Predator-instinktet mot smågnagere er vanskelig å trene bort; så et hjem med smådyr bør planlegges nøye med tidlig tilvenning. Innkalling krever ekstra innsats hos en selvstendig arbeidshund — tren det jevnlig og gjør det alltid lønnsomt å komme tilbake. Som en større rase er Mellomschnauzer gjerne lettere å renslighetstrene enn dvergvarianten.

Bjeffekontroll og vennlig konsekvens

Mellomschnauzer er en naturlig vaktbjeffer; så etabler en «stille»-kommando tidlig før vanen fester seg. Rasen er sensitiv for hardhet; og klikker-trening med positiv forsterkning gir både en tryggere og mer samarbeidsvillig hund. Konsekvens og tydelige rammer er nøkkelen til en veloppdragen arbeidshund.

Fôring — porsjonering for medium arbeidshund

En voksen Mellomschnauzer trenger omtrent 200–300 g tørrfôr i døgnet; avhengig av vekt og aktivitetsnivå. Del rasjonen i to måltider for voksne; valper bør ha tre til fire. Sikt mot en kroppskondisjon (BCS) på 4–5 av 9; og hold snacks under 10 % av dagsbehovet.

Sunnere fett-metabolisme enn dvergvarianten

Et viktig poeng for schnauzer-eiere: Mellomschnauzer har ikke den samme rasespesifikke disposisjonen for forhøyet blodfett (hypertriglyseridemi) som Dvergschnauzer har. Pankreatitt kan forekomme; men ikke i samme grad; så fôret krever ikke den samme strenge fett-kontrollen. Et balansert; godt kvalitetsfôr og en moderat snacks-disiplin er som regel nok.

Vekt og mage

Vektkontroll er likevel viktig — av hensyn til ledd og hjerte. Enkelte individer har sensitiv mage; bytt fôr gradvis over en uke. En andel tørrfôr bidrar samtidig til mekanisk rensing av tennene.

Pulmonisk stenose og kongenitale hjertedefekter

Den helseutfordringen som peker seg ut hos Mellomschnauzer; er en medfødt hjertefeil: pulmonisk stenose (PS). Det er en forsnevring av utløpet fra høyre hjertekammer mot lungearterien — vanligvis på eller like over pulmonalklaffen — som hindrer blodet i å strømme fritt ut til lungene. Pulmonisk stenose regnes som en av de aller vanligste medfødte hjertefeilene hos hund (Brambilla og medarbeidere; 2020); og Mellomschnauzer er blant rasene med kjent disposisjon.

Patomekanismen er en ond sirkel: den trange klaffen tvinger høyre hjertekammer til å arbeide mot høyt trykk; veggen fortykkes (hypertrofi); og over tid kan dette gi arytmi og i verste fall høyresidig hjertesvikt. Alvorlighetsgraden måles som en trykkgradient over klaffen; og deles grovt i tre:

• Mild PS — gradient under 50 mmHg; hunden er som regel symptomfri og lever normalt.
• Moderat PS — gradient 50–80 mmHg; periodiske symptomer ved aktivitet.
• Alvorlig PS — gradient over 80 mmHg; risiko for kollaps og kortere levetid.

Klinikken følger graden. Milde tilfeller er helt symptomfrie og oppdages bare ved at veterinæren hører en hjertebilyd. Moderate tilfeller gir tretthet og tung pust ved anstrengelse; alvorlige kan gi synkope (besvimelse); kortpust; arytmi og i sjeldne tilfeller plutselig hjertedød. Kardiologer skiller dessuten mellom type A (en ren klaffeforsnevring) og type B (klaffedysplasi med underutviklet anulus); en distinksjon som har betydning for behandlingsvalget.

Diagnosen starter med auskultasjon; der en systolisk bilyd høres kraftigst over pulmonalområdet. Gullstandarden er ekkokardiografi med Doppler; som måler trykkgradienten og dermed kvantifiserer alvorlighetsgraden; et EKG kan i tillegg vise tegn på høyre ventrikkel-hypertrofi.

Behandlingen avhenger av graden. Milde til moderate tilfeller følges med kontroller og eventuell aktivitetstilpasning; ved arytmi kan en betablokker som atenolol være aktuelt. For alvorlig PS er ballongvalvuloplastikk førstevalget — et kateterbasert inngrep der en ballong blåses opp i klaffen og utvider den; med rapporterte suksessrater rundt 70–85 %. Det finnes ingen kurativ medisinsk behandling; men prognosen er god for milde tilfeller; mer variabel ved moderat grad; og klart bedre etter et vellykket inngrep ved alvorlig grad.

Arvegangen er polygenisk — det er ikke påvist én enkelt genmutasjon — men risikoen er økt hos avkom etter affiserte foreldre. Det er nettopp derfor screening er så viktig: NSBK anbefaler at begge foreldredyr hjerteundersøkes med ekkokardiografi hos sertifisert veterinærkardiolog før parring. Mellomschnauzer kan dessuten bære andre medfødte hjertefeil — patent ductus arteriosus (PDA); ventrikkelseptumdefekt (VSD) og i sjeldnere grad subaortastenose (SAS) — som alle fanges opp i den samme hjerteundersøkelsen.

Det praktiske rådet til en valpekjøper er derfor enkelt og konkret: be om dokumentert hjerte-screening på begge foreldre; utført av en sertifisert kardiolog; og spør særlig etter ekkokardiografi-funn for pulmonalklaffen. En ansvarlig oppdretter deler dette villig. Er du usikker på din hunds helse; kontakt veterinær.

HD; cataract; PRA og blæresten

Ved siden av hjertet bærer Mellomschnauzer noen ortopediske; øye- og stoffskifterelaterte tilstander som valpekjøpere bør kjenne — men den samlede sykdomsbelastningen er lavere enn hos Dvergschnauzer.

Hofteleddsdysplasi

Hofteleddsdysplasi (HD) er den primære ortopediske bekymringen hos en medium arbeidshund. Risikoen er moderat; og NSBK krever HD-røntgen av begge foreldredyr før parring; vurdert etter NKKs gradering fra A til E. Vektkontroll gjennom hele livet; fysioterapi og betennelsesdempende ved behov er førstelinjebehandling; mens kirurgi er forbeholdt de alvorlige tilfellene.

Arvelig grå stær og PRA

Arvelig katarakt (grå stær) er dokumentert hos rasen. Linsen blir gradvis grumset; synet svekkes; og ubehandlet kan det føre til blindhet; debut ligger ofte rundt fire til sju års alder. Tilstanden kan opereres ved at linsen fjernes (fakoemulsifikasjon) hos en veterinæroftalmolog. Progressiv retinal atrofi (PRA) er en arvelig netthinnedegenerasjon som starter med nattblindhet og utvikler seg mot fullstendig blindhet; for enkelte varianter finnes DNA-test. NSBK anbefaler årlig øyelysning (CAER) av avlsdyr.

Hyperurikosuri og blæresten

En mutasjon i genet SLC2A9 påvirker hvordan kroppen transporterer urinsyre; affiserte hunder skiller ut mye urinsyre i urinen og får økt risiko for urin- og blærestein. Risikoen er lavere hos Mellomschnauzer enn hos for eksempel Dalmatiner; men den forekommer; og det finnes DNA-test. For affiserte hunder anbefales en purinredusert diett og god hydrering.

Øvrige tilstander

Pankreatitt sees i schnauzer-familien — mest hos Dvergschnauzer på grunn av blodfett-problematikken; men også hos Mellomschnauzer; og forebygges med balansert; ikke for fettrik kost. Atopisk dermatitt (hudallergi) gir kløe; røde flekker og gjentatte ørebetennelser; og Cushings sykdom (forhøyet kortisol) sees med noe økt hyppighet; med tegn som økt tørst og urinering og endret pels. VetCompass-tall plasserer likevel Mellomschnauzer med en lavere total sykdomsbelastning enn Dvergschnauzer.

NSBKs avlsanbefalinger samler trådene: HD-røntgen og hjerte-screening av begge foreldre; årlig øyelysning; tispe minst 24 måneder og hannhund minst 18 måneder ved parring; og en innavlsgrad på maksimalt 6,25 % beregnet over seks generasjoner. Be alltid om skriftlig dokumentasjon før du reserverer valp. Er du usikker på din hunds helse; kontakt veterinær.

Tre schnauzer-størrelser sammenlignet

Schnauzeren finnes i tre størrelser; alle med samme skjegg; samme strie pelstype og samme grunnleggende temperament — men med tydelige forskjeller i størrelse; energi og helse. Mellomschnauzer er originalen; de to andre er avlet fram fra den.

• Mellomschnauzer (Standard): 45–50 cm; 14–20 kg — stamfar-rasen; balansert arbeidshund med voksent temperament; lavest helse-byrde; 90–120 minutter aktivitet daglig.
• Dvergschnauzer: 30–35 cm; 6–8 kg — utviklet på 1880-tallet ved miniatyrisering; livligere terrier-attitude; helse-moat med hyperlipidemi; MPS VI og Schnauzer Comedo Syndrome; 60–90 minutter daglig.
• Riesenschnauzer: 60–70 cm; 35–50 kg — utviklet ved krysning med større raser; kraftig vakthund-instinkt som krever erfaren eier; HD-tilbøyelig; 120 minutter eller mer daglig.

Egnetheten følger størrelsen. Mellomschnauzer passer aktive familier og brukshund-entusiaster; Dvergschnauzer passer leilighet og byliv; og Riesenschnauzer hører hjemme hos erfarne eiere med plass og tid. Alle tre forvaltes i Norge av NSBK; og deler opphav i den tyske Pinscher-Schnauzer Klub. Vil du sammenligne med en annen liten tysk rase med felles klubbhistorikk; se Dvergpinscher; og for en annen medium-til-stor familiehund; se Berner Sennenhund.

Tips fra King

Hei; det er King her — Petit Brabançon; 4,5 kg småhund med kort snute og en velutviklet sans for komfort.

Mellomschnauzer og jeg spiller virkelig i hver vår vektklasse: den veier 14–20 kg; altså tre til fire ganger så mye som meg. Og der jeg har en kort; glansaktig pels som steller seg nærmest selv; går den med stri dobbeltpels og et helt skjegg som må trimmes og vaskes. Imponerende; på sitt eget arbeidsomme vis.

Temperamentet er det som virkelig skiller oss. Den er en aristokratisk arbeidshund — verdig; årvåken og diskret; en vakthund som varsler uten å bli masete. Jeg; derimot; har gjort sosial observasjon fra et godt sofahjørne til en kunstform. Skal den trives; trenger den 90–120 minutter med tur; trening og hjernetrim hver eneste dag — bare av å tenke på det får jeg lyst til å legge meg ned.

Mitt råd: vil du ha en allsidig; intelligent arbeidshund med voksent gemytt og energi til hundesport; er Mellomschnauzer midt i blinken. Bare regn med daglig pelsstell og en oppdretter som kan dokumentere hjerte og hofter. Da får du en trofast; verdig følgesvenn i tretten til seksten gode år.

Vanlige spørsmål om Mellomschnauzer