Mellomschnauzer — komplett raseguide

Mellomschnauzer — den originale schnauzer-rasen

Mellomschnauzer er den originale schnauzer-rasen — internasjonalt kalt Standard Schnauzer — og stamfar-rasen som både Dverg- og Riesenschnauzer er avlet fram fra. Den veier 14–20 kg og måler 45–50 cm i mankehøyde, bygd kompakt og kraftig, med en hard, stri dobbeltpels og det skjegget og de buskete øyenbrynene som hele schnauzer-familien deler. Bak det verdige uttrykket sitter en intelligent og utholdende arbeidshund. Levetiden er god: median 13,0 år (McMillan og medarbeidere 2024; n=1 261), litt over snittet for renrasede hunder.

Tre nøkkelfakta rammer hele guiden:

• Historikk: Mellomschnauzer er stamfar-rasen, Dvergschnauzer og Riesenschnauzer ble begge avlet fram fra den — ikke omvendt. Utdypes i §2.
• Helse: den best dokumenterte rasespesifikke utfordringen er RBM20-assosiert dilatert kardiomyopati (DCM), en arvelig hjertemuskelsykdom med DNA-test. NSBK anbefaler nettopp denne testen. I tillegg kommer HD, arvelig katarakt og PRA.
• Levetid: median 13,0 år. Vektkontroll, DNA-test for DCM og øyelysing er blant de viktigste levetids-faktorene.

Rasen passer best for aktive eiere og familier som ønsker en allsidig arbeidshund med voksent temperament, og som har tid til daglig mosjon og mental aktivisering. Den deler schnauzer-familiens trekk med Dvergschnauzer, men er roligere og mer balansert enn dvergvarianten. Den passer mindre godt for eiere uten tid til en arbeidshunds aktivitetsbehov.

• Mankehøyde: 45–50 cm (hann 47–50; tispe 45–47)
• Vekt: 14–20 kg
• Median levealder: 13,0 år (McMillan og medarbeidere 2024; 1 261 hunder)
• FCI-klassifisering: gruppe 2, seksjon 1 (pinscher- og schnauzer-typer)
• Opprinnelsesland: Tyskland
• Pels: hard, stri dobbeltpels med underull, lite røyting, krever trimming eller håndstripping
• Farger: salt/pepper og ensfarget sort (kun disse to for Mellomschnauzer, registreres separat hos NKK)
• Karakter: intelligent, årvåken, pålitelig, utholdende, verdig, sterkt knyttet til familien
• Norsk raseklubb: Norsk Schnauzer Bouvier Klubb (NSBK), medlemsklubb i NKK
• Definerende helse-moat: RBM20-assosiert DCM (DNA-test), HD, arvelig katarakt, PRA

Württemberg-vaktmesteren som ble schnauzer-stamfar

Navnet «Schnauzer» kommer av det tyske ordet «Schnauze» — «snute» — og peker rett på rasens mest iøynefallende trekk: det busta skjegget og de markerte øyenbrynene. Det er den samme snuten som senere ga både Dverg- og Riesenschnauzer navnet sitt, for det er Mellomschnauzeren som er stamfar-rasen de to andre er avlet fram fra.

Opphavet ligger i Württemberg-regionen sør i Tyskland, der schnauzer-typen er dokumentert tilbake til middelalderen på 1400- og 1500-tallet. Etter tradisjonell kunsthistorie er hunder av schnauzer-type gjengitt på Albrecht Dürers kobberstikk «Madonna med dyrene» fra 1492, og på flere av Rembrandts malerier på 1600-tallet. Den opprinnelige jobben var sammensatt: gårdsvakthund, rotte- og smågnagerjeger, og følgehund som passet hest og vogn når kjøpmenn og bønder dro på markedsturer.

Et viktig historisk poeng: fram til 1800-tallet ble schnauzeren ikke regnet som egen rase i det hele tatt, men klassifisert som en strihåret variant av pinscher. Først mot slutten av 1800-tallet ble den anerkjent som selvstendig rase.

Og det er her stamfar-rollen blir tydelig. Dvergschnauzeren ble utviklet på 1870- og 1880-tallet ved å avle systematisk på de minste Mellomschnauzerne, sannsynligvis med innslag av Affenpinscher. Riesenschnauzeren ble på sin side skapt ved å krysse Mellomschnauzer med større raser — blant annet for å få en kraftig kvegdriver- og vakthund. Begge de to andre schnauzer-størrelsene er altså avledet av Mellomschnauzeren, ikke omvendt.

Den første formelle rasestandarden kom på 1880-tallet. I 1895 ble Pinscher-Schnauzer Klub stiftet i Tyskland — samme klubb som forvaltet Dvergpinscher, i 1899 ble rasen ført inn i den tyske stamboken, og i 1925 ble den anerkjent som egen rase. Tidlig på 1900-tallet nådde den USA, der den er en av de eldste registrerte rasene, og AKC fører den i brukshund-gruppen (Working Group).

Også Norge fikk rasen tidlig på 1900-tallet. I 1946 ble Norsk Schnauzer Klubb stiftet som den første formelle raseklubben — en spesialklubb for schnauzere og Bouvier des Flandres. I dag forvaltes rasen av Norsk Schnauzer Bouvier Klubb (NSBK), en NKK-klubb som selv oppgir i underkant av 1000 medlemmer fordelt på sju grupper, og ansvar for ni raser (schnauzervariantene registreres som åtte raser på grunn av fargevariantene, pluss Bouvier des Flandres). NSBKs avls- og sunnhetsutvalg (ASU) bistår oppdretterne med helse- og avlsrådgivning.

Mellomschnauzer registreres i to FCI-godkjente fargevarianter, som hver registreres separat hos NKK: salt/pepper (den mest populære i Norge — et stålgrått helhetsinntrykk) og ensfarget sort (den klassiske arbeidshund-fargen). De ekstra variantene sort/sølv og hvit finnes kun for Dvergschnauzer, ikke for Mellomschnauzer. Med sin verdige holdning og lange arbeidshistorikk har rasen fått kjælenavnet «den aristokratiske arbeidshunden».

Temperament — intelligent arbeidshund med ærverdig holdning

NKK og NSBK beskriver Mellomschnauzer som svært intelligent, årvåken, pålitelig og utholdende — en hund med en nesten aristokratisk holdning. Den er verken aggressiv eller skygg, men selvsikker og balansert, og den knytter sterke bånd til familien sin.

Vaktsom, men ikke gneldrete

Vakthund-instinktet fra arbeidshund-arven gjør den reservert overfor fremmede, den bjeffer ved ankomst og uventede lyder, men den er en varsler mer enn en gneldrer, og regnes som mindre bjeffende enn mange britiske terriere. Predator-instinktet mot rotter og smågnagere sitter i, så sosialiser den tidlig med eventuelle kaniner eller marsvin i hjemmet. Mot andre hunder er den som regel sosial etter god sosialisering.

Lærevillig og robust

Rasen er lettlært, men også selvstendig, og den tåler ikke harde oppdragelsesmetoder — klikker-trening og positiv forsterkning gir de beste resultatene. Den er tålmodig med barn og robust nok for et aktivt familieliv. Mellomschnauzer egner seg godt til hundesport som agility, lydighet, rallylydighet, nosework, spor og brukshundprøver (IPO). Sammenlignet med Dvergschnauzer har den et roligere og mer voksent temperament.

Pelsstell — den strie dobbeltpelsen

Mellomschnauzer har en dobbel pels: en hard, stri og værbestandig topp-pels over en myk, tett underull. Rasen beskrives som lite røytende, men det betyr ikke at den er lettstelt — den krever tvert imot jevnlig og rase-spesifikt stell. Er du usikker på hvor mye pelsen krever, viser pelstype-veiviseren pels, røyting og stell for Mellomschnauzer.

Trimming, håndstripping eller klipping

For utstilling fjernes den døde topp-pelsen manuelt ved håndstripping, det bevarer både tekstur og farge. Mange norske familier velger klipping som et praktisk alternativ i hverdagen, men det er verdt å vite at klipping over tid endrer pelsstrukturen — den blir mykere og mørkere. Uansett metode anbefales trimming to til tre ganger i året, supplert med daglig børsting med en myk børste eller karde, og et bad omtrent én gang i måneden.

Skjegg, øyenbryn og farger

Skjegget er rasens signatur, men det samler matrester og smuss og bør vaskes daglig etter måltider. De busta øyenbrynene må trimmes så hårene ikke irriterer øynene. Vibrisser — følehårene — kan ikke klippes etter norsk regelverk. Mellomschnauzer kommer i to FCI-godkjente farger: salt/pepper er en jevn blanding av sorte og hvite hår med et stålgrått inntrykk og lysere bein, skjegg og øyenbryn, mens ensfarget sort er helt kullsort. De ekstra fargene sort/sølv og hvit gjelder bare Dvergschnauzer, ikke Mellomschnauzer.

Aktivitetsbehov — arbeidshund som krever utløp

Mellomschnauzer er en ekte arbeidshund og trenger mer enn de fleste tror: regn med 90–120 minutter aktivitet daglig — en kombinasjon av turer, lek og mental jobb. Det er mer enn dvergvarianten krever, og en understimulert Mellomschnauzer finner fort på egne, mindre ønskede prosjekter. Lekene vi selv bruker til hjernejobben inne står samlet i julegaveguiden til hund.

Brukshund og hjernetrim

Rasen utmerker seg i hundesport: agility, lydighet, rallylydighet, spor, nosework, vannarbeid og brukshundprøver (IPO). NSBK arrangerer brukshund- og lydighetstrening for rasen. Mental aktivisering er minst like viktig som den fysiske — se aktivisere hund på tur for ideer. Som tysk arbeidshund deler den arbeidslyst med raser som Rottweiler, om enn i et mer kompakt format.

Sikkerhet og klima

Bruk sele framfor halsbånd, rasen er en sterk trekker. Frittløping bør skje i sikret innhegning på grunn av predator-instinktet, og følg «5-minutters-regelen» for valper: fem minutters strukturert tur per levemåned. Den doble pelsen gir god isolering, så Mellomschnauzer tåler både kulde og varme rimelig godt — pass likevel på dehydrering på varme dager.

Sosialisering og trening — den intelligente arbeidshunden

Tidlig sosialisering er avgjørende for å unngå at den naturlige skepsisen mot fremmede utvikler seg til overdreven vaktsomhet. NSBK anbefaler hundeskole og bred sosialisering før 16 ukers alder, gjerne med oppstart fra åtte uker. Sørg for at valpen møter hunder, mennesker og miljøer i kontrollerte rammer.

Smådyr, innkalling og renslighet

Predator-instinktet mot smågnagere er vanskelig å trene bort, så et hjem med smådyr bør planlegges nøye med tidlig tilvenning. Innkalling krever ekstra innsats hos en selvstendig arbeidshund — tren det jevnlig og gjør det alltid lønnsomt å komme tilbake. Som en større rase er Mellomschnauzer gjerne lettere å renslighetstrene enn dvergvarianten.

Bjeffekontroll og vennlig konsekvens

Mellomschnauzer er en naturlig vaktbjeffer, så etabler en «stille»-kommando tidlig før vanen fester seg. Rasen er sensitiv for hardhet, og klikker-trening med positiv forsterkning gir både en tryggere og mer samarbeidsvillig hund. Konsekvens og tydelige rammer er nøkkelen til en veloppdragen arbeidshund.

Fôring — porsjonering for medium arbeidshund

En voksen Mellomschnauzer trenger omtrent 200–300 g tørrfôr i døgnet, avhengig av vekt og aktivitetsnivå. Del rasjonen i to måltider for voksne, valper bør ha tre til fire. Sikt mot en kroppskondisjon (BCS) på 4–5 av 9, og hold snacks under 10 % av dagsbehovet.

Fett i fôret — det vi vet og ikke vet

Et vanlig spørsmål er om Mellomschnauzer trenger den samme strenge fett-kontrollen som Dvergschnauzer. Primær hypertriglyseridemi er grundig kartlagt hos dvergvarianten (Xenoulis og medarbeidere 2007; JVIM; 192 hunder), og Mori og medarbeidere 2010 fant at Dvergschnauzer og Shetland Sheepdog skilte seg ut blant de undersøkte rasene. Mellomschnauzer var ikke med i noen av studiene, så det finnes verken tall som viser en tilsvarende disposisjon eller tall som utelukker den — fravær av dokumentasjon er ikke dokumentert fravær.

I praksis har rasen altså ingen dokumentert indikasjon for livslang lav-fett-diett slik dvergvarianten har. NSBKs helseundersøkelse fra 2022 rapporterte ett tilfelle av pankreatitt blant de sorte og ingen blant salt/pepper. Et balansert, godt kvalitetsfôr og moderat snacks-disiplin er som regel nok, og mistenker du forhøyet blodfett hos din egen hund, kan veterinæren ta en fastende triglyserid-prøve.

Vekt og mage

Vektkontroll er likevel viktig — av hensyn til ledd og hjerte. Enkelte individer har sensitiv mage, bytt fôr gradvis over en uke. En andel tørrfôr bidrar samtidig til mekanisk rensing av tennene.

RBM20-DCM — rasens dokumenterte hjertesykdom

Den hjertesykdommen som faktisk er dokumentert som rasespesifikk hos Mellomschnauzer, er dilatert kardiomyopati (DCM) knyttet til en 22 basepars delesjon i genet RBM20. Hjertemuskelen svekkes og hjertekamrene utvider seg, slik at pumpekraften faller. Arvegangen er autosomal recessiv: sykdommen bryter bare ut hos hunder som har arvet den muterte varianten fra begge foreldre.

Leach og medarbeidere genotypet i 2022 (Journal of Veterinary Cardiology 40:119–125) 1 834 mellomschnauzere. 361 (19,7 %) var heterozygote bærere — friske selv, men i stand til å gi varianten videre — mens 28 (1,5 %) var homozygote. Av de 28 hadde 26 (92,9 %) bekreftet DCM, og utslaget på levetid var dramatisk: median 3,06 år for homozygote mot 15,11 år for bærere og 15,18 år for hunder uten varianten. Merk at hundene var sendt inn til gentesting, ikke trukket tilfeldig, så prosentene beskriver de testede hundene og er ikke uten videre rasens sanne frekvens. Den kliniske forløperen er Harmon og medarbeidere 2017 (JAAHA 53(1):38–44).

Symptomene kommer typisk tidlig hos affiserte hunder: nedsatt utholdenhet, hoste, økt respirasjonsfrekvens, nedsatt matlyst og i alvorlige tilfeller besvimelse. Diagnosen stilles med ekkokardiografi, men det avgjørende for avl er at varianten påvises med DNA-test lenge før symptomene kommer.

Dette er også NSBKs egen anbefaling. I klubbens retningslinjer for avl og oppdrett (Schnauzer sort og salt/pepper; sist revidert 8. januar 2023) står DCM som eneste hjertepunkt: testen bør gjennomføres av veterinær, analyseres ved godkjent institutt og registreres i DogWeb. I helseundersøkelsen fra 2022 oppfordrer avls- og sunnhetsutvalget til DNA-test for alle, fordi dette er en kjent hjertefeil på schnauzer. Siden arvegangen er recessiv, er det nok å unngå å pare to bærere med hverandre.

Medfødte hjertefeil — det ekko-undersøkelsen fanger

Ved siden av DCM kan Mellomschnauzer, som alle raser, få medfødte hjertefeil. Den vanligste hos hund generelt er pulmonisk stenose (PS): en forsnevring av utløpet fra høyre hjertekammer mot lungearterien. Hos Brambilla og medarbeidere 2020 (PLoS One 15(7):e0230160) utgjorde PS 34,1 % av 1 779 tilfeller av medfødt hjertesykdom — flere enn noen annen defekt. Men materialet er samlet ved ett italiensk henvisningssenter over tjue år, altså hunder som allerede var henvist for hjerteutredning, så fordelingen er ikke forekomst i hundepopulasjonen generelt. Mellomschnauzer står ikke på listene over raser med dokumentert PS-disposisjon — verken hos Brambilla, i UC Davis' materiale 2008–2017, eller i Merck Veterinary Manual. Dverg- og riesenschnauzer forekommer derimot, og disposisjonen er trolig tilskrevet mellomschnauzeren ved forveksling med slektningene.

Patomekanismen ved PS er en ond sirkel: den trange klaffen tvinger høyre hjertekammer til å arbeide mot høyt trykk, veggen fortykkes (hypertrofi), og over tid kan dette gi arytmi og i verste fall høyresidig hjertesvikt. Alvorlighetsgraden måles som en trykkgradient over klaffen, og deles grovt i tre:

• Mild PS — gradient under 50 mmHg, hunden er som regel symptomfri og lever normalt.
• Moderat PS — gradient 50–80 mmHg, periodiske symptomer ved aktivitet.
• Alvorlig PS — gradient over 80 mmHg, risiko for kollaps og kortere levetid.

Klinikken følger graden: milde tilfeller er symptomfrie og oppdages bare ved at veterinæren hører en bilyd, moderate gir tretthet og tung pust ved anstrengelse, alvorlige kan gi besvimelse, arytmi og i sjeldne tilfeller plutselig hjertedød. Diagnosen starter med auskultasjon, gullstandarden er ekkokardiografi med Doppler, som måler trykkgradienten. Kardiologer skiller mellom type A (ren klaffeforsnevring) og type B (klaffedysplasi med underutviklet anulus) — et skille som avgjør hva et inngrep kan oppnå.

Milde til moderate tilfeller følges med kontroller og aktivitetstilpasning, ved arytmi kan betablokkeren atenolol være aktuell. For alvorlig PS er ballongvalvuloplastikk førstevalget, og resultatet avhenger sterkt av anatomien. Bussadori og medarbeidere 2001 (JVIM 15(6):553–558) fulgte 30 hunder: blant de 18 med type A overlevde samtlige inngrepet med at symptomene forsvant, og 94,4 % var i live og symptomfrie etter ett år, blant de 12 med type B hadde 66,6 % et gunstig forløp. Johnson og Martin 2004 (JSAP 45(3):148–153) ballongerte 40 hunder med gradient over 80 mmHg: 37 (93 %) fikk inngrepet vellykket utført, snittreduksjonen i gradient var 46 % (124 til 67 mmHg etter seks måneder). Merk at «suksess» måles ulikt i de to studiene — den ene teller gjennomført inngrep, den andre symptomfrihet etter ett år.

Arvegangen ved PS er polygenisk, ingen enkelt genmutasjon er påvist. Rasen kan også bære patent ductus arteriosus (PDA), ventrikkelseptumdefekt (VSD) og sjeldnere subaortastenose (SAS). Alle fanges opp ved auskultasjon og ekkokardiografi, men ekkoundersøkelse av avlsdyr inngår ikke i NSBKs retningslinjer — klubbens hjerteanbefaling er DNA-testen for DCM.

Det praktiske rådet til en valpekjøper er derfor konkret: be om å få se DCM-testresultatet for begge foreldredyr, helst registrert i DogWeb. Har valpen hjertebilyd ved første veterinærbesøk, er ekkokardiografi hos veterinærkardiolog neste steg — bilyd hos en valp er ikke automatisk alvorlig, men den skal utredes. En ansvarlig oppdretter deler dokumentasjonen villig. Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

HD, cataract, PRA og blæresten

Ved siden av hjertet bærer Mellomschnauzer noen ortopediske, øye- og stoffskifterelaterte tilstander som valpekjøpere bør kjenne. Rasen har en annen helseprofil enn Dvergschnauzer, som har tre veldokumenterte rasespesifikke tilstander — men de to ligger tett i levealder (median 13,0 mot 13,3 år hos McMillan og medarbeidere 2024), så det er ikke dekning for å rangere den ene som gjennomgående sunnere enn den andre.

Hofteleddsdysplasi

Hofteleddsdysplasi (HD) er den primære ortopediske bekymringen hos en medium arbeidshund, og her er det verdt å holde krav og anbefaling fra hverandre. NKK krever kjent HD-status på begge foreldredyr for å registrere valper — uten det kommer det ikke registreringsbevis — mens NSBK anbefaler at begge er røntget fri, det vil si grad A eller B etter skalaen fra A til E. Å avle på hund med grad E strider mot NKKs etiske grunnregler. Klubben anbefaler også kjent AD-status (albueleddsdysplasi). Vektkontroll gjennom hele livet, fysioterapi og betennelsesdempende ved behov er førstelinjebehandling, kirurgi er forbeholdt de alvorlige tilfellene.

Arvelig grå stær og PRA

Arvelig katarakt (grå stær) er dokumentert hos rasen. Linsen blir gradvis grumset, synet svekkes, og ubehandlet kan det føre til blindhet, debut ligger ofte rundt fire til sju års alder. Tilstanden kan opereres ved at linsen fjernes (fakoemulsifikasjon) hos en veterinæroftalmolog. Progressiv retinal atrofi (PRA) er en arvelig netthinnedegenerasjon som starter med nattblindhet og utvikler seg mot fullstendig blindhet, for enkelte varianter finnes DNA-test. NSBK anbefaler øyelysing i forkant av parring — resultatet har tolv måneders gyldighet og bør registreres i DogWeb — og for øvrige hunder øyelysing ved ett, fire og sju års alder. Klubben presiserer at ikke alle øyediagnoser diskvalifiserer en hund fra avl.

Hyperurikosuri og blæresten

En mutasjon i genet SLC2A9 påvirker hvordan kroppen transporterer urinsyre, affiserte hunder skiller ut mye urinsyre i urinen og får økt risiko for urin- og blærestein. Risikoen er lavere hos Mellomschnauzer enn hos for eksempel Dalmatiner, men den forekommer, og det finnes DNA-test. For affiserte hunder anbefales en purinredusert diett og god hydrering.

Øvrige tilstander

Pankreatitt sees i schnauzer-familien — mest hos Dvergschnauzer på grunn av blodfett-problematikken. NSBKs helseundersøkelse fra 2022 fant ett tilfelle blant de sorte mellomschnauzerne og ingen blant salt/pepper. Atopisk dermatitt (hudallergi) gir kløe, røde flekker og gjentatte ørebetennelser, og var den hyppigst rapporterte gruppen i den samme undersøkelsen. Kloløsning gikk også igjen blant de sorte, og NMBU har sammen med Norsk Gordonsetter Klub startet et forskningsprosjekt på tilstanden som NSBK følger. Cushings sykdom (forhøyet kortisol) gir tegn som økt tørst og urinering og endret pels. Klubbens egen oppsummering er at rasen samlet sett framstår frisk og langlevd, og at de som rammes av alvorlig sykdom oftest gjør det i godt voksen alder.

NSBKs avlsanbefalinger samler trådene: kjent HD-status er NKKs registreringskrav, mens klubben anbefaler HD-fri (A/B), kjent AD-status, DNA-test for DCM registrert i DogWeb, øyelysing før parring med tolv måneders gyldighet, kjent mental status, og minimum to Very Good på utstilling der den ene er oppnådd etter 18 måneders alder. Både tispe og hannhund bør være minst to år ved parring. Fra 1. juni 2023 gjelder dessuten en øvre grense på 40 registrerte avkom etter samme hund. Be alltid om skriftlig dokumentasjon før du reserverer valp. Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Tre schnauzer-størrelser sammenlignet

Schnauzeren finnes i tre størrelser, alle med samme skjegg, samme strie pelstype og samme grunnleggende temperament — men med tydelige forskjeller i størrelse, energi og helse. Mellomschnauzer er originalen, de to andre er avlet fram fra den.

• Mellomschnauzer (Standard): 45–50 cm, 14–20 kg — stamfar-rasen, balansert arbeidshund med voksent temperament, helse-moat med RBM20-DCM som testes med DNA, 90–120 minutter aktivitet daglig.
• Dvergschnauzer: 30–35 cm, 6–8 kg — utviklet på 1880-tallet ved miniatyrisering, livligere terrier-attitude, helse-moat med hyperlipidemi, MPS VI og Schnauzer Comedo Syndrome, 60–90 minutter daglig.
• Riesenschnauzer: 60–70 cm, 35–50 kg — utviklet ved krysning med større raser, kraftig vakthund-instinkt som krever erfaren eier, HD-tilbøyelig, 120 minutter eller mer daglig.

Egnetheten følger størrelsen. Mellomschnauzer passer aktive familier og brukshund-entusiaster, Dvergschnauzer passer leilighet og byliv, og Riesenschnauzer hører hjemme hos erfarne eiere med plass og tid. Alle tre forvaltes i Norge av NSBK, og deler opphav i den tyske Pinscher-Schnauzer Klub. Vil du sammenligne med en annen liten tysk rase med felles klubbhistorikk, se Dvergpinscher, og for en annen medium-til-stor familiehund, se Berner Sennenhund.

Tips fra King

Hei, det er King her — Petit Brabançon, 5 kg småhund med kort snute og en velutviklet sans for komfort.

Mellomschnauzer og jeg spiller virkelig i hver vår vektklasse: den veier 14–20 kg, altså tre til fire ganger så mye som meg. Og der jeg har en kort, glansaktig pels som steller seg nærmest selv, går den med stri dobbeltpels og et helt skjegg som må trimmes og vaskes. Imponerende, på sitt eget arbeidsomme vis.

Temperamentet er det som virkelig skiller oss. Den er en aristokratisk arbeidshund — verdig, årvåken og diskret, en vakthund som varsler uten å bli masete. Jeg, derimot, har gjort sosial observasjon fra et godt sofahjørne til en kunstform. Skal den trives, trenger den 90–120 minutter med tur, trening og hjernetrim hver eneste dag — bare av å tenke på det får jeg lyst til å legge meg ned.

Mitt råd: vil du ha en allsidig, intelligent arbeidshund med voksent gemytt og energi til hundesport, er Mellomschnauzer midt i blinken. Bare regn med daglig pelsstell og en oppdretter som kan vise fram DCM-testen og hofte-statusen på begge foreldre. Da får du en trofast, verdig følgesvenn — omtrent tretten år i snitt, og mange lever lenger enn det.

Vanlige spørsmål om Mellomschnauzer