Riesenschnauzer — komplett raseguide

Riesenschnauzer — den største av schnauzerne

Riesenschnauzer er den største av de tre schnauzer-størrelsene — internasjonalt kalt Giant Schnauzer — og samtidig den yngste av trioen. Den veier 35–50 kg og måler 60–70 cm i mankehøyde; bygd kraftig og muskuløst; med en hard; stri dobbeltpels og det skjegget og de buskete øyenbrynene som hele schnauzer-familien deler. Bak det imponerende formatet sitter en modig; intelligent arbeidshund med sterk vakthund-instinkt. Levetiden er 10–12 år; noe kortere enn de mindre slektningene; slik det gjerne er for store raser.

Tre nøkkelfakta rammer hele guiden:

• Historikk: Riesenschnauzer er den yngste av trioen og ble avlet fram som kvegdrivhund — ikke rottejeger som Mellomschnauzer og Dvergschnauzer. Utdypes i §2.
• Helse: den mest rasespesifikke utfordringen er autoimmun hypothyroidisme; med rundt seks ganger økt risiko. I tillegg kommer hofteleddsdysplasi; magedreining (GDV) og tå-kreft.
• Levetid: 10–12 år. Vektkontroll; HD-screening og stoffskifte-oppfølging er blant de viktigste levetids-faktorene.

Rasen passer best for erfarne; aktive eiere som ønsker en allsidig arbeidshund; og som har tid og kunnskap til å gi en stor; intelligent vakthund daglig sysselsetting. Den er ikke et opplagt valg for førstegangs-eiere. Den deler schnauzer-familiens trekk med Mellomschnauzer og Dvergschnauzer; men i et betydelig kraftigere format.

• Mankehøyde: 60–70 cm (hann 65–70; tispe 60–65)
• Vekt: 35–50 kg
• Gjennomsnittlig levealder: 10–12 år
• FCI-klassifisering: gruppe 2; seksjon 1 (pinscher- og schnauzer-typer)
• Opprinnelsesland: Tyskland (Bayern og Württemberg)
• Pels: hard; stri dobbeltpels med underull; lite røyting; krever trimming eller håndstripping
• Farger: ensfarget sort (vanligst) og salt/pepper (sjeldnere); registreres separat hos NKK
• Karakter: modig; selvsikker; intelligent; lojal; sterk vakthund-instinkt
• Norsk raseklubb: Norsk Schnauzer Bouvier Klubb (NSBK); medlemsklubb i NKK
• Definerende helse-moat: autoimmun hypothyroidisme; HD; GDV; tå-kreft

Den yngste av schnauzer-trioen — kvegdriverne fra Bayern

Navnet «Riesenschnauzer» betyr bokstavelig «kjempeschnauzer» — «Riese» er tysk for kjempe. Og det er en treffende beskrivelse: dette er den klart største av de tre schnauzer-størrelsene; og samtidig den yngste av trioen.

Rekkefølgen er verdt å holde styr på. Mellomschnauzer er stamfar-rasen; dokumentert helt tilbake til 1400- og 1500-tallet. Dvergschnauzer ble utviklet på 1880-tallet ved å miniatyrisere Mellomschnauzeren. Riesenschnauzeren ble til sist i rekken; mot slutten av 1800-tallet; ved å krysse Mellomschnauzer med større raser.

Og her ligger et viktig skille fra de to mindre slektningene: Riesenschnauzeren var aldri en rottejeger. Den ble avlet fram som kvegdrivhund. Bønder i Bayern og Württemberg trengte en kraftig; utholdende hund som kunne drive kveg fra fjellbeitene ned til markedene; og de krysset Mellomschnauzer med blant annet Grand Danois; Bouvier des Flandres og svarte tyske gjeterhunder av cattle dog-type. Resultatet ble en muskuløs arbeidshund med schnauzerens skjegg og temperament i kjempeformat.

På 1880-tallet gikk rasen under navn som «Münchener Schnauzer» og «Bayerischer Wolfshund». Men da jernbanen overtok transporten av kveg på 1890-tallet; forsvant selve jobben; og rasen var en periode nær ved å dø ut. Det som reddet den; var en ny rolle: størrelsen; intelligensen og arbeidsviljen gjorde den ettertraktet som tjenestehund. Under andre verdenskrig ble den systematisk tatt i bruk som militær- og politihund i Tyskland; og etter krigen spredte den seg internasjonalt nettopp i den rollen. I dag er Riesenschnauzer en utbredt politi-; narko- og redningshund verden over.

Rasen ble anerkjent som egen FCI-rase i 1925; atskilt fra Mellomschnauzer. Til Norge kom den tidlig på 1900-tallet; men fikk sin egentlige etablering først etter andre verdenskrig. I 1946 ble Norsk Schnauzer Klubb stiftet — den samme klubben som dekker hele schnauzer-trioen — og i dag forvaltes rasen av Norsk Schnauzer Bouvier Klubb (NSBK); en NKK-klubb med over 1000 medlemmer. Av de tre schnauzer-størrelsene er Riesenschnauzer den minst tallrike i Norge.

Riesenschnauzer registreres i to FCI-godkjente fargevarianter; som hver registreres separat hos NKK: ensfarget sort (den klassiske og klart vanligste) og salt/pepper (et stålgrått helhetsinntrykk; betydelig sjeldnere). Med sin lange tjenestehund-historikk har rasen fått kjælenavnet «den arbeidende kjempen»; AKC fører den i brukshund-gruppen (Working Group); FCI i gruppe 2 sammen med de andre pinscher- og schnauzer-typene.

Temperament — den arbeidende vakthunden

NKK beskriver Riesenschnauzer som modig; selvsikker; intelligent og lojal. Vakthund-instinktet er sterkt — først fra kvegdriver-arven; siden forsterket av generasjoner som politi- og militærhund. Den er reservert overfor fremmede og knytter sterke; beskyttende bånd til sin egen familie.

Krever erfaring

Dette er ikke en rase for førstegangs-eiere. Kombinasjonen av størrelse; vakthund-instinkt og høyt aktivitetsbehov krever en eier med erfaring og konsekvent; men vennlig håndtering — rasen tåler ikke harde metoder. Til gjengjeld er den svært lærevillig og arbeidsivrig; en ideell brukshund-kandidat. Den bjeffer for å varsle ved ankomst og uventede lyder; men er ingen vedvarende gneldrer.

Andre hunder; smådyr og barn

Mot andre hunder kan den være dominant; og same-sex-aggresjon mellom hannhunder er dokumentert. Predator-instinktet fra drivhund-arven gjør at smågnagere og katter krever tidlig tilvenning. Den er tålmodig med familiens egne barn etter god sosialisering; men vakthund-instinktet gjør den mindre opplagt rundt fremmede barn. Riesenschnauzer egner seg ypperlig til brukshundprøver (IPO/IGP); agility; lydighet; spor og narkotikasøk; NSBK arrangerer brukshund-trening for rasen.

Pelsstell — den strie kjempepelsen

Riesenschnauzer har en dobbel pels: en hard; stri og værbestandig topp-pels over en myk; tett underull. Rasen røyter lite; men på grunn av størrelsen krever pelsen likevel et betydelig stell.

Trimming; håndstripping eller klipping

For utstilling fjernes den døde topp-pelsen manuelt ved håndstripping; det bevarer både tekstur og farge. Mange norske familier velger klipping som et praktisk alternativ i hverdagen; men klipping endrer over tid pelsstrukturen og gjør den mykere. Uansett metode anbefales trimming to til tre ganger i året; og fordi pelsmengden er langt større enn hos de mindre schnauzerne; bør den børstes daglig. Et bad omtrent én gang i måneden holder pelsen ren.

Skjegg; øyenbryn og farger

Skjegget er rasens signatur; men det samler matrester og smuss og bør vaskes daglig etter måltider. De busta øyenbrynene må trimmes så hårene ikke irriterer øynene. Vibrisser — følehårene — kan ikke klippes etter norsk regelverk. Riesenschnauzer kommer i to FCI-godkjente farger: ensfarget sort; som er den klart vanligste; og salt/pepper; en stålgrå blanding av sorte og hvite hår som er betydelig sjeldnere.

Aktivitetsbehov — arbeidshund som krever full sysselsetting

Riesenschnauzer er den mest krevende av schnauzer-trioen når det gjelder aktivitet: regn med minst 120 minutter daglig — og da snakker vi om en kombinasjon av fysisk mosjon og ekte mental jobb. Dette er en arbeidshund som trenger en oppgave; ikke bare en spasertur. En understimulert Riesenschnauzer blir fort en destruktiv Riesenschnauzer.

Brukshund i sitt rette element

Rasen utmerker seg i brukshundprøver (IPO/IGP); politi- og spor-arbeid; lydighet; vannarbeid og selv agility til tross for størrelsen. Mental aktivisering er minst like viktig som den fysiske — se aktivisere hund på tur for ideer. Følg «5-minutters-regelen» for valper (fem minutters strukturert tur per levemåned); og begrens trapper og hopp de første 12–18 månedene mens skjelettet utvikler seg.

Sikkerhet og klima

Bruk sele framfor halsbånd; en hund på 40 kilo er en kraftig trekker. Frittløping bør skje i sikret innhegning på grunn av predator-instinktet. Den doble pelsen gir god kuldetoleranse; men den samme pelsen kombinert med en stor kropp gir økt risiko for overoppheting i varmt vær — vær ekstra oppmerksom på dehydrering og hvile over rundt 22 °C.

Sosialisering og trening — kjempe-rasen som krever erfaren eier

Hos en rase med sterkt vakthund-instinkt og voksenvekt på opptil 50 kilo er tidlig sosialisering ikke valgfritt — det er avgjørende for sikkerheten. Start på hundeskole fra åtte ukers alder; og sørg for at valpen møter mange mennesker; hunder og miljøer i kontrollerte; positive rammer.

Båndtrening og kontroll

En voksen Riesenschnauzer kan veie mer enn et barn; og en hund som ikke responderer på kommandoer; representerer en reell kontrollutfordring i kraft av størrelsen. Solid bånd- og innkallingstrening er derfor obligatorisk; bygget på positiv forsterkning og klikker-trening. Brukshundprøver (IPO/IGP) er rasens naturlige sport; og NSBK arrangerer brukshund-kurs.

Flerhundshjem og predator-instinkt

Same-sex-aggresjon er dokumentert; så et flerhundshjem bør planlegges nøye; gjerne med motsatt kjønn. Predator-instinktet gjør at kaniner; katter og smågnagere krever tidlig; grundig tilvenning. Som tysk arbeids- og tjenestehund deler Riesenschnauzer mye med raser som Rottweiler og Schäferhund; også når det gjelder behovet for tydelig; kunnskapsrik ledelse.

Fôring — porsjonering for kjempe-arbeidshund

En voksen Riesenschnauzer trenger omtrent 400–700 g tørrfôr i døgnet; avhengig av vekt og aktivitetsnivå. Del rasjonen i to måltider for voksne; valper bør ha tre til fire; og bruk et valpefôr beregnet på store raser gjennom de første 18–24 månedene. Sikt mot en kroppskondisjon (BCS) på 4–5 av 9.

Vekst og ledd

Et viktig prinsipp for store raser: valpen skal vokse sakte. For rask vekst belaster ledd og skjelett og øker risikoen for hofteleddsdysplasi. Mange rase-veterinærer anbefaler tilskudd av glukosamin og kondroitin fra ung alder for å støtte leddhelsen.

Forebygging av magedreining

For en stor; dypbrystet rase er fôringsrutinene også et spørsmål om å forebygge magedreining (GDV; se §9): del fôret på to måltider framfor ett stort; og unngå hard aktivitet timen før og etter mat. Nyere forskning støtter ikke bruk av hevet matskål som forebygging.

Autoimmun hypothyroidisme — Riesenschnauzers rasespesifikke immun-defekt

Den mest rasekarakteristiske helseutfordringen hos Riesenschnauzer er en immun-mediert sykdom: autoimmun (lymfocyttær) thyroiditt — ofte forkortet CLT. Her angriper hundens eget immunforsvar skjoldbruskkjertelen; som gradvis ødelegges; og resultatet blir hypothyroidisme; lavt stoffskifte. Riesenschnauzer er en utpreget høyrisiko-rase: svenske data tyder på rundt seks ganger høyere risiko enn hundepopulasjonen generelt.

Den genetiske bakgrunnen er godt kartlagt. Wilbe og medarbeidere (2010) fant at en bestemt DLA klasse II-haplotype — DRB1*01201/DQA1*00101/DQB1*00201 — var assosiert med rundt 6,5 ganger økt risiko; den samme risiko-haplotypen er også sett hos Doberman og Labrador Retriever. Bianchi og medarbeidere (2020) identifiserte ved genome-wide association en delesjon på omkring 8,9 kilobaser mellom to interferon-alfa-gener (IFNA) som tvert imot var sterkt assosiert med beskyttelse mot hypothyroidisme (p = 0,0001) i en Riesenschnauzer-kohort. IFNA-genene regulerer immunforsvarets aktivitet; og tilsvarende mekanismer er knyttet til autoimmune lidelser også hos mennesker.

Hvor utbredt er det? Ferm og medarbeidere (2009) fant at 7,2 % av undersøkte Riesenschnauzere var diagnostisert med hypothyroidisme; mens ytterligere rundt 10 % hadde subkliniske markører (forhøyet TgAA og/eller TSH) — til sammen omtrent 17 % med CLT-relaterte funn. I svenske kohorter er det rapportert opptil 16 % prevalens av selve hypothyroidismen.

Det kliniske forløpet er snikende. Først kommer en subklinisk fase med positive antistoffer uten symptomer; klinisk sykdom inntrer typisk først når rundt 70 % av kjertelen er ødelagt. Da ser man tegn som vektøkning; tretthet; hudproblemer; hårtap og pelsendring; redusert kuldetoleranse; og hos avlsdyr nedsatt fruktbarhet. Debuten kommer som regel i middelalderen; rundt fire til åtte års alder.

Diagnosen bygger på blodprøver. TgAA — thyroglobulin-autoantistoff — påviser selve den autoimmune reaksjonen; ofte før hunden er klinisk syk. TSH stiger når kjertelfunksjonen svikter; mens total T4 (TT4) og særlig fritt T4 målt med dialyse synker ved klinisk hypothyroidisme. Behandlingen er livslang tilførsel av levotyroksin; og prognosen er god når hunden følges opp riktig — de aller fleste lever et helt normalt liv.

For avl er screening selve nøkkelen. NSBK og NKK anbefaler årlig TgAA- og TSH-testing av avlsdyr fra to års alder; nettopp fordi de subkliniske bærerne ikke kan plukkes ut på utseende alene. Det praktiske rådet til en valpekjøper er konkret: be om dokumentert TgAA- og TSH-status på begge foreldredyr.

Riesenschnauzer har dessuten en kjent disposisjon for flere andre autoimmune tilstander; som det er verdt å være klar over: symmetrisk lupoid onykodystrofi (SLO); der klørne løsner og faller av og krever livslang behandling; pemphigus foliaceus; en autoimmun hudsykdom med blæredannelse; og immun-mediert hemolytisk anemi (IMHA); der immunforsvaret bryter ned egne røde blodceller. Fellesnevneren er et immunforsvar som er disponert for å angripe kroppens eget vev. Er du usikker på din hunds helse; kontakt veterinær.

HD; GDV og tå-kreft — kjempe-rasens helse-pillarer

Som en stor; tungtbygd rase bærer Riesenschnauzer noen helseutfordringer som følger direkte av størrelsen og opphavet.

Hofteleddsdysplasi

Hofteleddsdysplasi (HD) henger igjen fra krysningen med Grand Danois i rasens tilblivelse. NKK krever at begge foreldredyr er HD-røntget før parring; og NSBK anbefaler at de er røntget frie (grad A eller B). For den lille salt/pepper-populasjonen praktiserer NSBK større fleksibilitet; her kan en hund med grad C pares mot en fri hund. NSBK anbefaler i tillegg at HD-indeksen ligger over 200; og OFA-evaluering gjøres ved 24 måneders alder. Behandlingen spenner fra vektkontroll; fysioterapi og betennelsesdempende til kirurgi i de alvorlige tilfellene.

Magedreining (GDV)

GDV — gastric dilatation-volvulus; eller magedreining — er den mest akutte trusselen mot en stor; dypbrystet rase. Magesekken fylles med gass og roterer; blodtilførselen stenges av; og uten rask kirurgi dør hunden i løpet av timer. Tegn er en oppblåst; hard mage; gjentatte brekninger uten oppkast; uro og bleke slimhinner — dette er en øyeblikkelig nødssituasjon. Forebygging er konkret: del fôret på to måltider framfor ett stort; unngå hard aktivitet timen før og etter mat; og vurder profylaktisk gastropeksi (kirurgisk feste av magesekken) i forbindelse med kastrering eller sterilisering.

Tå-kreft og øvrige tilstander

Riesenschnauzer har en kjent; økt risiko for plateepitelkarsinom i tærne — en kreftform som angriper tåen; gjerne knyttet til rasens mørke pigment. Tegn er en hoven tå; halting; tap av klo eller et sår som ikke vil gro; og behandlingen er som regel amputasjon av den affiserte tåen. Regelmessig inspeksjon av poter og klør fanger dette tidlig. I tillegg sees osteokondrose (OCD) i skuldre og albuer hos store; unge hunder i vekst; og dilatert kardiomyopati (DCM) forekommer — mindre hyppig enn hos Doberman; men dokumentert; og fanges opp ved ekko-screening.

NSBKs avlsanbefalinger samler trådene: obligatorisk HD-røntgen av begge foreldre per NKK; anbefalt HD-indeks over 200 og AD-røntgen av albuene; årlig øyelysning; samt TgAA- og TSH-screening for stoffskiftet. Tispe bør være minst 24 måneder og hannhund minst 18 måneder ved parring; og innavlsgraden bør holdes under 6,25 % beregnet over seks generasjoner. Be alltid om skriftlig dokumentasjon før du reserverer valp. Er du usikker på din hunds helse; kontakt veterinær.

Schnauzer-trioen — komplett sammenligning

Med Riesenschnauzer på plass er hele schnauzer-trioen samlet i raseguidene våre. Alle tre deler skjegg; strihåret dobbeltpels og den samme grunnleggende temperament-arketypen — men forskjellene i størrelse; energi og helse er store.

• Riesenschnauzer (Stor): 60–70 cm; 35–50 kg — kvegdrivhund-arv; yngst av trioen; kraftigste vakthund-instinkt; HD; GDV; autoimmun thyroiditt og tå-kreft; 120 minutter eller mer aktivitet daglig; levetid 10–12 år.
• Mellomschnauzer (Standard): 45–50 cm; 14–20 kg — stamfar-rasen; balansert; voksent temperament; lavest helse-byrde; 90–120 minutter daglig; levetid 13–16 år.
• Dvergschnauzer (Dverg): 30–35 cm; 6–8 kg — utviklet på 1880-tallet; livligere terrier-attitude; hyperlipidemi; MPS VI og Schnauzer Comedo Syndrome; 60–90 minutter daglig; levetid 12–15 år.

Egnetheten følger størrelsen: Riesenschnauzer hører hjemme hos erfarne eiere; brukshund-entusiaster og i tjenesterollen; Mellomschnauzer passer aktive familier og sportsentusiaster; og Dvergschnauzer trives i leilighet og byliv. Alle tre forvaltes i Norge av NSBK; og deler opphav i den tyske Pinscher-Schnauzer Klub.

Tips fra King

Hei; det er King her — Petit Brabançon; 4,5 kg småhund med kort snute og en velutviklet sans for komfort.

Riesenschnauzer og jeg er nok de to ytterpunktene i hundeverdenen. Den veier 35–50 kg; altså åtte til elleve ganger så mye som meg. Der jeg har en kort; glansaktig pels som steller seg nærmest selv; bærer den en stri dobbeltpels og et solid skjegg som må trimmes; børstes og vaskes hver dag. Respekt; men nei takk.

Temperamentet skiller oss like mye. Den er en arbeidende kjempe — en politi-makker av en hund som vil ha en jobb å gjøre; og som tar vaktholdet på største alvor. Jeg; derimot; har gjort sosial hjemmehund til en livsstil; med observasjon fra sofaen som spesialfelt. Skal den trives; trenger den minst to timer med tur; trening og hjernetrim hver eneste dag — bare av å tenke på det legger jeg meg ned.

Mitt råd: vil du ha en stor; intelligent arbeidshund og du har erfaringen og tiden den krever; er Riesenschnauzer en fantastisk følgesvenn. Men dette er ingen nybegynner-hund. Velg en oppdretter som kan dokumentere hofter; hjerte og stoffskifte; og regn med daglig pelsstell. Da får du en trofast kjempe i ti til tolv gode år.

Vanlige spørsmål om Riesenschnauzer