Engelsk Setter — komplett raseguide

Engelsk Setter kort fortalt

Engelsk setter er en silkepelset britisk fuglehund og — etter Norsk Engelsksetterklubbs egne tall — én av Norges største raseklubber målt i medlemstall. NKK registrerte 1074 valper av rasen i 2022, noe som plasserer den som nummer 3 i den norske fuglehund-toppen bak gordon setter og pointer. Rasen finnes i to tydelig adskilte typer — jakttype og utstillingstype — og forskjellen mellom dem styrer hverdagen mer enn folk tror; vi tar den i et eget tidlig kapittel under.

• Mankehøyde: hannhunder 58–64 cm; tisper 54–60 cm (norsk jakthund-standard; FCI-standarden 65–68/61–65 cm gjelder utstillingstypen)
• Vekt: 25–30 kg
• Forventet levealder: 10–12 år
• FCI-klassifisering: gruppe 7; rase nr. 2
• Hjemland: Storbritannia
• Pels: mellomlang; silkeaktig; med karakteristisk belton-tegning og behæng på ører; bryst; mage; ben og hale
• Karakter: godlynt; energisk; svært utholdende; sensitiv og menneskeorientert; sterk jaktinstinkt fra valpealder

To typer engelsk setter: utstillingstype vs jakttype

Allerede før århundreskiftet 1900 var den engelske setteren splittet i to retninger i hjemlandet: én utstillingstype og én jakttype. Begge er i dag fjernt fra den opprinnelige Llewellinsetteren som la grunnlaget for rasen, og forskjellen mellom dem er den enkleste praktiske kunnskapen en valpekjøper bør tilegne seg før hun ringer en oppdretter. Velger du feil type for ditt liv, får du en hund som ikke fungerer.

Utstillingstype følger FCI-standardens mankehøyde på 65–68 cm hos hannhunder og 61–65 cm hos tisper. Hunden er tyngre, har lengre og fyldigere behæng, og virker «sedat» i bevegelse. Den er avlet inn mot utstillingsringen siden begynnelsen av 1900-tallet, og Norsk Engelsksetterklubb (NESK) formulerer det rett ut i sitt dommerkompendium fra 2025: utstillingstypen er ofte «for stor, tung og sedat hund, i de fleste tilfelle uegnet som jakthund». Det er en uvanlig direkte uttalelse fra en raseklubb, og den forteller mye om hvor langt typene har drevet fra hverandre.

Jakttype — i fagmiljøet kalt fieldtrailer (jakttype) — følger den norske jakthund-standarden på 58–64 cm hos hannhunder og 54–60 cm hos tisper. Hunden er lettere, mer atletisk, raskere i terreng og har vesentlig sterkere jaktdrift. Det er den typen norske rypejegere bruker i høyfjellet hver høst, og det er den typen som dominerer i prøvene NKK og NESK kjører gjennom hele jaktsesongen.

Praktisk for valpekjøper. Norsk Kennel Klub gir et eksplisitt råd som ofte hoppes over: «vær oppmerksom på foreldrenes bruksegenskaper». Det betyr i klartekst — se på foreldredyrene i arbeid. Be om referanser fra jaktprøver, fra rypejakt-sesonger eller fra utstillingsringen avhengig av hva oppdretteren faktisk driver med. En jakttype-valp i et hjem uten jakt blir en frustrert hund som lager sin egen jakt — det kan være katter i hagen, fugler på balkongen eller løpsk-runder etter hver eneste rådyrferte i skogen. En utstillingstype kjøpt med ambisjoner om rypejakt skuffer ofte; den har ganske enkelt ikke kondisjonen og driven for hardt høyfjellsarbeid.

NESK selv er entydige om rasens identitet i sine egne styringsdokumenter: «Engelsk setteren er ingen selskapshund, og får heller ikke bli det — like lite som den får bli en ren utstillingshund.» Klubben hadde 3006 medlemmer per 31. desember 2022 — én av Norges største raseklubber målt i medlemstall — og den brede oppslutningen handler om at rasen først og fremst forstås som en jakthund av sine egne entusiaster. Det er en presis posisjonering det er verdt å tenke gjennom før du kjøper. Andre britiske jakthund-raser med tilsvarende klart definert arbeids-identitet inkluderer Beagle — drevhunden som ble formet på 1800-tallet samtidig som Setteren.

Historie og opphav

Setter-rasene har røtter helt tilbake til 1200-tallet, da spaniels brakt til Wales av keltiske folkeslag dannet grunnlaget for de britiske fuglehund-typene. På 1500-tallet kjenner man til skriftlige kilder som beskriver hunder som «tar stand» på trykkede fugler — det vil si stopper opp og peker ut viltet for jegeren — og en av de tidligste systematiske foregangsmennene i å trene denne adferden var Robert Dudley, Hertugen av Northumberland, som «lærte» hundene «to set». Det er fra dette engelske verbet — å sette seg i en ventende positur — rasens navn kommer.

Den moderne engelske setter ble formet på 1800-tallet, først og fremst av Edward Lavarack som arbeidet med rasen i over femti år og la grunnlaget for det vi i dag forstår som rasestandarden. Lavarack-linjen ble parallelt videreutviklet av R. Purcell Llewellin, som spesialiserte seg på den raske og driv-tunge jakthund-typen. Llewellinsetteren regnes som direkte forfar til moderne jakttype og er navnet som fortsatt brukes i britiske og amerikanske jaktmiljøer om hunder med dokumentert jakttype-avstamning.

Til Norge kom rasen fra 1800-tallet og fikk raskt fotfeste i de norske jaktmiljøene. Engelsk setter ble foretrukket fremfor gordon setter og pointer i norske høyfjell på grunn av rasens lethet og fart — to egenskaper som er kritiske når du jakter rype på lange dager i åpent terreng. Rasen ble en norsk-jakt-favoritt og har holdt den posisjonen i over hundre år. Den britiske setter-tradisjonen har en kontinental parallell i den tyske korthårede Vorstehhund, som ble systematisk avlet på 1800-tallet med samme grunnleggende oppgave — stå pekende på fugl — men med en allsidighets-vinkel der samme hund skulle apportere fra land og vann i tillegg.

Temperament og hverdagsliv

FCI-rasestandarden for engelsk setter (rase nr. 2) beskriver rasen som «godlynt; energisk og svært utholdende». Norsk Kennel Klub utfyller det presist i sin egen rasebeskrivelse: rasen er «utpreget vennlig og med rolig temperament, regnes som enkel å håndtere. Flink med barn, ypperlig familiehund for mennesker som er glad i å ferdes mye ute». Det er en presis formulering, og den fanger essensen av hva en velbalansert engelsk setter er: stødig; vennlig; ute-orientert.

Sensitiv og menneskeorientert. Rasen er ekstremt menneskeorientert og responderer best på vennlig, konsekvent trening fremfor harde metoder. Et høyt stemmeleie, fysisk korreksjon eller endeløse repetisjoner slår tilbake — hunden kobler ut eller blir usikker. Det er den enkelteste forskjellen mellom en setter og mer hard-hudede arbeidshund-raser som schäfer eller malinois: settere bygger gjennom forholdet, ikke gjennom disiplinen.

Sosial mot mennesker; barn og andre hunder. Rasen er ikke aggressiv og hilser blidt på fremmede. Den fungerer godt sammen med andre hunder og er kjent for å være tålmodig med barn. Som vakthund er den dårlig egnet — den varsler ved nye stimuli men slipper raskt, og truer ikke.

Sterk jaktinstinkt fra valpealder. Selv hos valper som aldri skal i jakt, ligger jaktinstinktet der fra første dag. Hunden vil reagere på fugler, smådyr og små bevegelser i synsfeltet. På fri ferdsel kan rasen henge igjen på en spennende ferte og ikke hente seg umiddelbart på rop — det er ikke ulydighet, det er rasens biologi som overstyrer treningen i sekundene før instinktet slipper. Dette må eieren leve med og planlegge rundt.

Tilknytning og alenetid. Rasen knytter seg sterkt til familien og takler kortere alenetid greit etter god tilvenning, men er ikke en hund som blomstrer på 8-timers arbeidsdager alene. Plan for hvor lenge hunden kan være alene bør være realistisk; ved feilstart kan også engelsk setter utvikle separasjonsangst.

Hvem passer engelsk setter for?

Engelsk setter er en spesifikk rase med spesifikke krav. Den passer bredt blant aktive utendørsmennesker, men har én klar grense: byliv uten skog- eller jaktterrengetilgang fungerer dårlig.

Rasen passer godt for:

• Jegere — særlig rype- og skogsfugljakt; det er rasens hjemmebane
• Aktive friluftsfamilier med tilgang til skog og åpent terreng
• Hjem hvor noen er hjemme det meste av dagen
• Eiere som elsker daglige lange skogsturer på 1,5 timer eller mer
• Familier med barn — rasen er tålmodig og vennlig

Rasen passer dårlig for:

• Byboere uten regelmessig tilgang til skog eller åpent terreng
• Travle hjem som er mye borte i hverdagen
• Eiere som vil ha en lav-energi-hund eller en ren leilighetshund
• Eiere som ikke kan håndtere sterk jaktinstinkt — hunden henter ikke alltid på rop når den får ferten av fugl

Aktivitet og mosjon

Minimum 1,5–2 timer daglig fysisk aktivitet er gulvet for rasen, kombinert med mental jobb. Engelsk setter er bygget for utholdende arbeid i åpent terreng — den blir ikke sliten av lang fart, men den blir frustrert av korte hagerunder. Rasen tåler kulde og våt mark godt — den er designet for norske høyfjellsforhold — men varme dager skal håndteres forsiktig; tung mosjon i 25+ grader skal kuttes eller flyttes til morgen og kveld.

Aktivitetsformer som passer rasen:

• Rypejakt og skogsfugljakt — rasens hjemmebane
• Jaktprøver via NKK og NESK — AUK (unghundklasse 9–24 måneder); AK (åpenklasse fra 24 måneder); VK (vinnerklasse; krever 1. premie i AK)
• Unghundderby — egen klasse for unge jakthund-talenter
• Agility på passe nivå — fungerer godt for fysisk sunne individer
• Lydighet og rallylydighet — rasens lærevillighet gjør den egnet
• Sporing og nose work — utmerket utløp for nesearbeid

De mest prestisjetunge jaktprøvene i Norge er Kongsvollprøvene og Kiærprøvene; vinner her teller tungt i raseens avlsmiljø og legges til grunn for NESK-anbefalinger om bruks-egenskaper. Se vår guide til aktivisering på tur for tilrettelegging av økter som passer høy-energi jakthunder.

Pelsstell og daglig vedlikehold

Engelsk setter har en mellomlang, silkeaktig pels med karakteristiske belton-tegninger — en hvit bakgrunn med fargede flekker som finnes i fem hovedvarianter: blue belton, orange belton, lemon belton, liver belton og tricolour. På ører, bryst, mage, ben (kalt «buksene») og hale vokser det lengre behæng som er rasens visuelle kjennetegn. Pelsen er moderat værbestandig — avlet for våt morgenduggdekket marsj — men ikke selv-rensende på samme måte som dobbeltpels-raser.

Børsting. I jaktsesong krever rasen daglig børsting; ellers fungerer 2–3 ganger i uken. Behæng-områdene filtres lett, særlig under armene og på «buksene», og floker bør tas mens de er små. Bruk en metalkam og en kvalitets-børste.

Trimming. Mange jegere trimmer rundt poter og under ørene for hygiene — det reduserer mengden gressfrø, småkvister og fukt som setter seg fast i åker- og skogsterreng. Det er ikke obligatorisk, men praktisk for hverdagsjakthunden.

Bading. Sjelden — hver 2.–3. måned eller ved behov. Hyppige bad tørker ut huden og kan utløse hot spots i behæng-områdene. Tørk hunden ordentlig etter regn og turer i vått terreng; behæng som ikke tørker ordentlig blir et inkubasjonsmiljø for floker og hudbetennelse. Mer i vår guide til bading av hund.

Ører og post-tur-sjekk. Hengende ører i kombinasjon med fuktig pels gir miljø for ørebetennelser; rens jevnlig. Etter hver tur i åker eller skog skal pelsen sjekkes for gressfrø, kvister og flått — særlig i behæng-områdene der det fester seg lett.

Pels i tekstilene. Rasen røyter moderat hele året, og de silkeaktige behæng-hårene fester seg lett i sofa, klær og bilseter. En pelsfjerner-hanske som fjerner hundehår fra sofa, klær og bilseter er en nyttig hverdagsinvestering for en setter-eier. Mer i vår guide til å fjerne hundehår effektivt hjemme.

HD og NKKs indeksavl-system

Hofteleddsdysplasi er den dominerende leddhelse-utfordringen hos engelsk setter, og det er en av hovedgrunnene til at NKK krever HD-røntgen som forutsetning for registrering. Rasen følger NKKs indeksavl-system — det samme grunnsystemet som brukes for Norsk Elghund Grå og Schäferhund — og det er den enkelte tilstanden hvor valpekjøper-arbeidet ditt har klart størst praktisk effekt.

Hva HD-indeksen er. NKKs indeksverdi for hver enkelt hund beregnes ut fra hundens egen HD-status, kjønn, røntgenår, alle slektningers HD-status i NKK-database, rasens spesifikke arvegrad og rasegjennomsnittet. Indeksen er kalibrert slik at 100 = rasegjennomsnitt. Over 100 betyr at hunden ligger bedre an enn snittet; under 100 dårligere. Indeksen er et statistisk bedre estimat for avlsverdi enn HD-graden alene, fordi den fanger opp slektninger og familielinjer som bokstavkarakteren ikke ser.

Praktisk for valpekjøper. Be om HD-indeks (ikke bare HD-grad) på begge foreldre. En seriøs setter-oppdretter parer hunder slik at gjennomsnittsindeksen på paringen er ≥100. Det er ikke et arbitrært tall — det betyr at oppdretteren aktivt forsøker å forbedre rasens hofte-helse fremfor å bare opprettholde status quo. Be også om AD-attest (albueleddsdysplasi) — også overrepresentert hos rasen og fulgt med samme indeks-prinsipp.

NESK avlsråd. Klubbens avlsråd gjennomgår alle jaktprøvekritikker i Norge for å fange opp atferdsavvik som ikke vises i HD-røntgen — for eksempel hunder med skuddredsel, lav driv eller temperament-svikt under prøve. Disse signalene brukes som tilleggsinformasjon ved avlsanbefaling, særlig for jakttype-linjer. Spør oppdretter om de bruker NESKs avlsråd og hvilke prøveresultater foreldredyrene har — svaret skal være konkret.

Døvhet — den arvelige tilstanden lyse-rasen sliter med

Engelsk setter er i den genetiske risikogruppen for medfødt døvhet, og det er en av de tilstandene rasens egne oppdrettere tar mest alvorlig. Mekanismen er ikke åpenbar før man har forstått sammenhengen mellom pelsfarge og indre øre, og den er verdt å gå gjennom presist.

Sammenhengen pels-pigment og hørsel. Genene som styrer produksjon av melanin — pigmentet som gir hud, øyne og pels farge — styrer også utviklingen av spesialiserte pigmentceller (melanocytter) i det indre øret. Disse melanocyttene er nødvendige for at hårcellene i sneglehuset skal utvikles og fungere normalt. Hos hunder med svært lite pigment kan melanocyttene være underutviklet eller helt fraværende, hårcellene dør, og resultatet er medfødt sensorinevral døvhet. Engelsk setter har som rase mye hvit pels — belton-tegningen består av en hvit bakgrunn med fargede flekker (blue belton, orange belton, lemon belton, liver belton, tricolour) — og rasen står derfor genetisk i risikogruppen sammen med andre lyse raser som dalmatiner og australsk gjeterhund.

Ensidig vs bilateral døvhet. Tilstanden kan ramme på to måter. Ensidig døvhet betyr at hunden er døv på ett øre og hører normalt på det andre — det er den vanligste varianten hos rasen, og det er den som er vanskeligst å oppdage hjemme uten profesjonell test. En valp med ensidig døvhet vil typisk virke normal i alle alminnelige situasjoner, men ha svekket evne til å lokalisere lydkilder. Bilateral døvhet rammer begge ører og gir full døvhet; den merkes raskere i hverdagen.

BAER-test. Brainstem Auditory Evoked Response er den eneste objektive metoden for å diagnostisere medfødt døvhet hos hund, og særlig den eneste som fanger opp ensidig døvhet. Testen måler hjernebølgesvar på lydstimuli og kan utføres fra rundt 5–6 ukers alder. I Norge tilbys BAER-testing ved NMBU Veterinærhøgskolen og enkelte spesialistklinikker. En seriøs engelsk setter-oppdretter får testen utført på alle valper i kullet før salg — ikke bare på de hun mistenker.

Praktisk for valpekjøper. Be om BAER-attest på begge foreldredyr og på selve valpen før du tar henne hjem. Får du sluddrete svar eller henvisninger til «det er ikke nødvendig hos akkurat denne linjen», gå videre til neste kull. Bilateralt døve setter-valper kan leve gode liv hos en forberedt eier som baserer kommunikasjonen på visuelle signaler og vibrasjon — det fungerer godt — men det er en stor jobb å forberede seg på, og det er ikke en jobb du bør få i fanget uten å ha valgt det selv.

Andre helseutfordringer

I tillegg til HD og medfødt døvhet har engelsk setter en håndfull andre helseutfordringer hver eier bør kjenne til:

• Hudallergier og «hot spots» — flekkvise akutte hudbetennelser, særlig i behæng-områder som holder fuktighet. Symptomer: rødhet; væsking; klø. Forebygging: jevnlig pelsstell og tørking etter regn. Se hund som klør seg.
• Øreinfeksjoner (otitis externa) — hengende ører pluss fuktig pels gir miljø for bakterie- og soppinfeksjon. Symptomer: hode-rist; klø ved øret; vond lukt. Forebygging: jevnlig ørerens; tørk etter bading.
• Hypothyreose (lavt stoffskifte) — symptomer: vektøkning; håravfall; tretthet; pelsforringelse. Diagnostiseres med blodprøve hos veterinær; behandles medikamentelt med daglige tabletter livet ut.
• PRA (Progressiv Retinal Atrofi) — arvelig synstap som kan utvikle seg til full blindhet. Symptomer: nattblindhet først; senere problemer i dagslys. Gentest finnes for noen varianter; årlig øyelysning på avlsdyr er førstelinjeforsvaret.
• Glutenintoleranse — rasen har relativt høyere forekomst enn andre raser. Symptomer: kronisk diaré; mage-tarm-uro; pelsforringelse. Diagnostiseres via eliminasjonsdiett hos veterinær.
• Overvekt — særlig hos kastrerte hunder og hunder med redusert aktivitetsnivå. Vektbelastning på allerede HD-disponerte ledd forverrer prognosen. Sjekk ribbensføling regelmessig; juster fôrmengden før vekten blir et problem. Se også tannhelse-guiden — overvekt forsterker tannproblemer indirekte.

Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Tips fra King

Jeg er Petit Brabançon og veier 5,2 kilo. En engelsk setter veier rundt 25 til 30 kilo. Det er fem ganger så mye som meg, og hunden er bygget for et helt annet liv enn det jeg lever. Jeg har 30 minutter daglig på fortauet utenfor leiligheten. En setter trenger halvannen til to timer i terreng.

Jeg har møtt noen settere på hundeparken. Det jeg merker meg, er at de er rolige og vennlige på en behagelig måte; de er ikke som en arbeidsschäfer som måler deg opp først. De kommer bort, hilser blidt og lar deg være. Men jeg har også sett dem stoppe midt i en handling, snuse, løfte hodet og bli helt stille. Da er det en fugl et sted. De er ikke ute etter meg i de sekundene — jeg er for liten til å regnes som vilt — men de er heller ikke helt der i hundeparken lenger. Sondre sier det er rasens hele eksistens i ett blikk.

En setter trenger ikke en beroligende seng som meg — den ligger gjerne langflat på gulvet etter åtte timer i terreng og lader. Men en pelsfjerner-hanske som tar de silkeaktige behæng-hårene av sofaen er gull verdt; rasen drysser jevnlig på alle tekstiler i huset gjennom hele året. Og når en regnværsdag stenger jakten, er en aktiviseringsleke det som hindrer den fra å finne egne prosjekter i sofaputene.

Oppsummering

Engelsk setter er Norges nummer-3-fuglehund målt i valperegistreringer og en av de største raseklubbene i landet målt i medlemstall. Den er en sensitiv, vennlig og menneskeorientert hund — men først og fremst en jakthund, og det er den karakteristikken som styrer hverdagen mer enn folk tror.

Den krever tre ting av eieren. Du må forstå forskjellen mellom jakttype og utstillingstype og velge bevisst, ikke tilfeldig. Du må kunne tilby 1,5+ time daglig mosjon i terreng — leiligheten i byen uten skog-tilgang er ikke rasens hjem. Og du må ta NKKs HD-indeks og BAER-test for medfødt døvhet seriøst når du kjøper valp; begge er låsbare i Dogweb og hos seriøse oppdrettere. Får du de tre bitene på plass, får du en av de mest givende fuglehundene en aktiv familie kan velge.

Vanlige spørsmål om Engelsk Setter