Boston terrier — komplett raseguide

Kort fortalt om boston terrier

Boston terrier er en liten, glatthåret selskapshund med kort snute, oppstående ører og kort hale, avlet fram i USA på slutten av 1800-tallet. Standarden deler rasen i tre vektklasser, med 11,35 kg som øvre grense.

FCI fører rasen i gruppe 9, seksjon 11 — små hunder av molossertype — uten bruksprøve, med USA som opphavsland. Den gjeldende standarden ble publisert 28. januar 2013. Vekten er delt i tre klasser: under 6,8 kg, 6,8–9 kg og 9–11,35 kg. Standarden setter ingen mankehøyde.

Fargene er brindle, seal eller sort, alltid med hvite tegninger. Helfarget hund uten de påkrevde hvite tegningene er en diskvalifiserende feil, og det samme er blå øyne. Standarden beskriver rasen som livlig og meget intelligent, med et uttrykk den kaller våkent og vennlig.

Tre helsetemaer preger rasen, og hvert av dem har sin egen seksjon nedenfor: pusten, øynene og ryggen. Ingen av dem gjør rasen uegnet som familiehund, men alle tre bør styre hvilke spørsmål du stiller oppdretteren.

Fra kamphund i Boston til selskapshund

Boston terrier er en amerikansk original som ble avlet ned i størrelse fra kryssinger mellom bulldog og terrier, og som fikk sitt nåværende navn i 1891. Rasen er oppkalt etter byen der den ble til.

Norsk Boston Terrier Klubb skriver i sin rasespesifikke avlsstrategi at utgangspunktet var hunder brukt til hundekamper i og rundt Boston i Massachusetts. Stamfaren er hannhunden Hooper's Judge, en krysning mellom engelsk bulldog og den nå utdødde rasen white english terrier, som veide 32 pund — rundt 14,5 kg. American Kennel Club skriver at William O'Brien solgte ham til Robert C. Hooper omkring 1870; den norske klubben oppgir 1865.

Da hundekampene tok slutt, ble avlen lagt om mot selskapshund: mindre størrelse og vennligere sinnelag. Boston Terrier Club of America ble stiftet i 1891, og navnet erstattet eldre betegnelser som Round Heads og Boston Bull Terriers. AKC registrerte den første boston terrieren i 1893, og i 1923 ble rasen det første medlemmet av klubbens nyopprettede Non-Sporting Group. FCI anerkjente rasen endelig 29. januar 1955.

I Norge ble Norsk Boston Terrier Klubb stiftet 1. januar 2010. NKKs egne registreringstall viser en topp på 163 valper i 2021, deretter 100 i 2022 og 69 i 2023 — det siste året tallene er publisert per rase.

Hvem passer boston terrier for?

Boston terrier passer for den som vil ha en liten, sosial innehund med moderat mosjonsbehov, og som tåler å forholde seg til en kortsnutet rase. Den er lettstelt i pelsen, men ikke i øynene.

• Passer godt for: leilighet og småhus, familier som vil ha hunden tett på seg, førstegangseiere som setter seg inn i helsespørsmålene, og folk som går flere korte turer framfor én lang.
• Passer mindre godt for: den som vil ha turkamerat i høyt tempo, som er borte hele dagen, eller som ikke ønsker å bruke tid på øyestell og pustekontroll.
• Krever: skygge og korte turer i varmen, dekken i norsk vinter, daglig blikk på øynene, og en oppdretter som viser fram patellastatus og DNA-svar på begge foreldre.

Aktivitet, varme og kulde

Regn med rundt en time aktivitet daglig fordelt på flere korte turer, og legg turene til de kjølige timene om sommeren. Rasen har to motsatte sårbarheter: kort snute i varme og tynn pels i kulde.

Boston terrier er våken og leken, men ikke bygget for distanse. Flere korte økter passer den bedre enn én lang, og aktivitet som bruker hodet — søk etter godbiter, enkle triks, nye ruter — gir mer utbytte per minutt enn ren gange. Se guiden om å holde hunden aktiv.

Varme er den viktigste praktiske begrensningen. En kortsnutet hund kjøler seg ned mindre effektivt gjennom pesing, og det merkes både på turlengde og på hvor fort hunden blir sliten. Legg turene tidlig og sent, ta med vann, og avbryt heller enn å presse gjennom — les mer i guiden om hund om sommeren. Motsatt vei har rasen kort enkeltpels uten underull, og de fleste trenger dekken på kalde vinterdager.

Stell — pels, øyne og tenner

Pelsstellet er blant det enkleste som finnes, mens øynene krever daglig oppmerksomhet. Store, runde og vidt plasserte øyne ligger mer eksponert enn hos hunder med dypere øyehuler.

Den korte, glatte pelsen holdes i orden med en gummibørste eller stellhanske én gang i uka. Rasen feller jevnt hele året, og hårene setter seg i tekstiler. Hår i sofa, bilsete og klær tar du med en pelsfjerner-hanske på tørre tekstiler.

Øynene fortjener mer tid enn pelsen. I den britiske studien av 104 boston terriere hadde 74 prosent unormalt mye synlig senehinne rundt øyet, altså et øye som ligger mer utsatt til enn normalt. Tørk vekk sekret daglig, og ta kontakt med veterinær ved myseblikk, kløe eller rødhet. Tennene fortjener også en fast rutine: standarden beskriver et underbitt som gjør kjeven firkantet, og trange tannstillinger følger ofte med. Se guiden om tannhelse hos hund.

Fôring og vektkontroll

Vekten er blant de få risikofaktorene for pustebesvær du som eier faktisk styrer selv. En boston terrier i god form skal ha markert midje sett ovenfra og ribbein du kjenner uten å trykke.

To måltider om dagen er vanlig for voksne hunder, valper trenger tre til fire. Vei fôret framfor å måle med kopp, og juster gjennom året etter hold og aktivitetsnivå. Rasen er liten nok til at noen ekstra godbiter utgjør en reell andel av dagsbehovet — regn dem inn i totalen. Se guiden om hvor mye mat hunden skal ha.

At kroppsform henger sammen med pusten, er målt: i studien fra Cambridge var hunder med høyere halsomkrets i forhold til brystomkrets oftere rammet av BOAS. Det er ikke et løfte om at slank hund gir fri pust, men det er en av få faktorer i hverdagen som lar seg påvirke.

Oppdragelse og mentalitet

Boston terrier er lærevillig og kontaktsøkende, og responderer best på korte, belønningsbaserte økter. FCI-standarden fører både aggressive og overdrevent sky hunder som diskvalifiserende feil.

Rasen er avlet for selskap, og det preger både styrken og svakheten. Den vil være med på det som skjer, lærer fort, og henger seg lett på eierens humør. Til gjengjeld tåler den dårlig å være mye alene, og alenetrening bør starte i valpealder framfor å bli et problem å løse i ettertid — se guiden om hund alene hjemme.

Norsk Kennel Klub beskriver rasen som utpreget vennlig. Sosialiser likevel bredt de første månedene: små hunder blir lett båret bort fra situasjoner de heller burde lært å håndtere. Tren i korte økter, og legg treningen til kjølige tider på døgnet om sommeren — en hund som strever med pusten, lærer dårlig.

Pusten — hva BOAS-studien fant

Boston terrier er mindre rammet av pustebesvær enn engelsk og fransk bulldog: 37,5 prosent hadde ingen tegn til BOAS i en britisk studie av 104 hunder. Til gjengjeld hadde 27 prosent klinisk BOAS, altså grad 2 eller 3.

BOAS står for brachycephalic obstructive airway syndrome, altså pustebesvær som følger av kort snute. Tallene kommer fra Tomlinson og medarbeidere ved University of Cambridge, publisert i PLOS ONE i 2024. De rekrutterte 107 boston terriere fra britiske familie-, avls- og utstillingshjem mellom september 2021 og august 2023. 104 av dem ble funksjonsgradert; tre var operert i luftveiene fra før og ble holdt utenfor. Median alder var tre år.

Fordelingen ble slik: 37,5 prosent grad 0, 35,6 prosent grad 1, 26,0 prosent grad 2 og én hund grad 3. Grad 0 og 1 regnes som fri for klinisk BOAS. Sammenlignet med tilsvarende studiepopulasjoner hadde fransk bulldog 10 prosent grad 0 og engelsk bulldog 15,2 prosent — boston terrier lå signifikant høyere enn begge.

Det lar seg ikke forklare med snutelengde alene. Målt som kraniofasial ratio har boston terrier kortere snute i forhold til hodeskallen enn begge de andre — 0,14 mot fransk bulldogs 0,19 og engelsk bulldogs 0,22, ifølge Packer og medarbeideres måling slik den gjengis i studien. Rasen er altså mer kortsnutet på papiret, og likevel mindre rammet.

Innad i rasen slo derimot de kjente faktorene ut. Trange nesebor ga mer enn doblet odds for BOAS, og hunder med lavere kraniofasial ratio var oftere affisert. Forfatterne konkluderer med at funksjonsgradering er en tilgjengelig måte å avgjøre om en hund er rammet, og at den bør tas i bruk for rasen.

Som eier er det tre ting å følge med på: lyd ved innånding under aktivitet, at hunden gaper for å få luft i hvile, og at den blir sliten før andre hunder på samme tur. Ingen av delene er særtrekk ved rasen som skal aksepteres — de hører hjemme hos veterinær.

Øynene — to arvelige katarakter, én DNA-test

Boston terrier har to arvelige former for grå stær, og de er genetisk atskilte: en tidlig form som gir blindhet før to års alder, og en sen form som debuterer mellom tre og ti år. DNA-testen NKK krever, dekker bare den tidlige.

Dette ble slått fast av Mellersh og medarbeidere i Journal of Heredity i 2007. De analyserte 22 boston terriere med tidlig katarakt og bekreftet at en mutasjon i genet HSF4 er årsaken. Deretter undersøkte de 40 hunder som enten var klinisk frie eller hadde senkatarakt, og fant ingen sammenheng med HSF4. Konklusjonen var at de to formene er genetisk atskilte tilstander.

Den tidlige formen rammer begge øyne, er alltid progressiv og ender i blindhet. Den arves autosomalt recessivt: hunden må ha to kopier av mutasjonen for å bli syk. En bærer kan derfor trygt pares med en fri hund, mens to bærere ikke skal pares. Samme mutasjon står bak tidlig katarakt hos staffordshire bull terrier.

I Norge er kjent HSF4-status et krav for å registrere valper, innført 1. januar 2023. Kravet står gulmerket i NKKs oversikt over DNA-tester, der gult ifølge tegnforklaringen betyr krav om DNA-testing av foreldredyr. Øyelysning, som fanger den sene formen, er derimot ikke noe krav for rasen — til sammenligning har mops øyelysningskrav fra samme dato. Spør oppdretteren om begge deler.

Skruehalen og ryggen — én mutasjon, to konsekvenser

Den korte krøllhalen og misdannelsene i brystryggen har samme årsak: en frameshift-mutasjon i genet DVL2. Hos boston terrier har varianten en allelfrekvens på 0,94, mot fiksert hos både engelsk og fransk bulldog.

Mansour og medarbeidere helgenomsekvenserte 100 hunder fra 21 raser og publiserte funnet i PLOS Genetics i 2018. DVL2-varianten var den sterkeste assosiasjonen i hele hundegenomet for skruehale. Tilsvarende mutasjoner i DVL1 og DVL3 gir Robinow syndrom hos mennesker, og forfatterne omtaler derfor tilstanden som et Robinow-liknende syndrom.

Halemisdannelsene følger med i alle tilfeller. Brystvirvlene gjør det ikke: penetransen var 45,5 prosent hos boston terrier, 92,1 prosent hos fransk bulldog og 100 prosent hos engelsk bulldog. Niskanen og medarbeidere bekreftet mønsteret i 2021 på 1954 hunder fra 15 raser.

De fleste slike virvler gir ingen symptomer. I en blandet kohort av skruehaleraser var 23,5 prosent av brystvirvlene misdannet, og bare noen av hundene hadde nevrologiske utfall. Det du eventuelt ser, er svakhet eller ustøhet i bakparten. FCI-standarden beskriver halen som rett eller skrudd — trekket som bærer mutasjonen, er skrevet inn i standarden.

Kjøpe valp — hva NKK faktisk krever

For å få stamtavle på boston terrier-valper i Norge må begge foreldre ha kjent patellastatus og kjent HSF4-status, begge deler med virkning fra 1. januar 2023. Andre helsekrav finnes ikke for rasen.

Norsk Boston Terrier Klubb skriver at de fikk gjennomslag i NKKs sunnhetsutvalg i mai 2022, og at det var tredje gang de søkte. Unntak gjelder blant annet utenlandske hunder og frossen sæd tappet før regelen trådte i kraft.

Like viktig er det som ikke kreves. Rasen står ikke på NKKs lister over krav til kjent HD- eller AD-status (ajourført 5. januar 2026). Den står heller ikke på øyelysningslista, og ikke blant de tre rasene med krav om BOAS-gradering — der står engelsk bulldog og fransk bulldog fra 1. august 2022 og mops fra 1. januar 2023. Klubben begrunnet i februar 2026 hvorfor: det finnes ennå ingen validert BOAS-gradering tilpasset rasen. I avlsstrategien skriver klubben samtidig at et mål er å redusere hyppigheten av keisersnitt.

Be om patellaattest og HSF4-svar på begge foreldre, spør om øyelysning selv om det ikke er påkrevd, og spør hvordan foreldrene puster etter aktivitet.

Tips fra King

King her — Griffon Petit Brabançon, 5 kilo, småhund med kort snute. Jeg kjenner igjen mye i en boston terrier, men vi er ikke i samme kategori: min snute er kort, deres er kortere.

Det jeg legger merke til hos boston terriere jeg møter, er hvor mye de vil være med. De står sjelden og ser på — de skal bort og hilse, og så skal de tilbake til sin egen person. Det er en fin egenskap i et hjem der noen er til stede, og en tung en i et hjem der ingen er det.

Tre råd fra meg. Hør på pusten før du ser på tegningene — det er lyden som forteller deg noe. Ha dekken klart før første kuldeperiode, for den pelsen holder ikke mot norsk vinter. Og spør oppdretteren om øynene, ikke bare om papirene på kneskålene.

Vanlige spørsmål om boston terrier