Mops — komplett raseguide

Mops kort fortalt

Mopsen er en kompakt, kvadratisk selskapshund med en av de mest karakteristiske silhuettene i hundeverdenen — den korte snuten, de store ekspressive øynene, den krøllete halen og det rolige, hengivne gemyttet. Rasen har sin opprinnelse i Kina og kom til Europa via nederlandske kjøpmenn på 1500-tallet. Det engelske rasenavnet «Pug» kommer fra latin pugnus («knyttneve»), og rasens uoffisielle motto «multum in parvo» fanger essensen: mye hund i lite format. I Norge har rasen gjennomgått et betydelig kvalitetsløft i avlen siden 2019, da NKK innførte obligatorisk BOAS-screening som vilkår for valperegistrering — vi går grundig gjennom denne i §2.

• Vekt: 6,3–8,1 kg (rasestandard)
• Forventet levealder: 12–15 år — varierer betydelig med BOAS-status og generell helse
• FCI-klassifisering: gruppe 9, rase nr. 253
• Opprinnelsesland: Kina (utviklet videre i England)
• Bygning: kompakt, kvadratisk, kort hode med brakycefal anatomi
• Pels: kort, glatt, fin — i fargene sølv, aprikos, vifte (fawn) eller sort, alle med svart maske
• Karakter: sjarmerende, verdig, intelligent, likevektig, glad og livlig (NKKs rasebeskrivelse)

NKKs BOAS-screening — Norge er internasjonalt ledende på ansvarlig mops-avl

Mopsen er én av Norges mest omdiskuterte raser. Den brakycefale anatomien — den korte snuten, de store øynene, den kompakte kroppen — er rasens visuelle kjennetegn, men også kilden til pusteutfordringer som har gjort rasen til sentrum for en internasjonal samtale om ansvarlig hundeavl. I Norge har Norsk Kennel Klub (NKK) tatt en bemerkelsesverdig posisjon: i stedet for å trekke seg fra rasen, har klubben siden 2019 ledet an med obligatorisk BOAS-screening som premiss for valperegistrering. Det betyr at norsk mops-avl i dag er en helt annen sak enn den var for 10 år siden — og det er nyttig kunnskap for enhver som vurderer å kjøpe valp.

BOAS — hva forkortelsen står for. BOAS = Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome. Det er en samlebetegnelse for pusteproblemer som skyldes brakycefal (kortsnutet) anatomi. Vi kommer tilbake til de anatomiske detaljene i §8. Kjenn forkortelsen — den er den enkleste kvalitetsindikatoren du har på en mops-oppdretter.

NKKs BOAS-screening — hva den er. Høsten 2019 innførte NKK obligatorisk BOAS-screening for mops, fransk bulldog og engelsk bulldog. Screeningen er basert på forskning fra Jane Ladlow ved University of Cambridge, og graderer hunder på en firetrinns skala fra 0 til 3:

• Grad 0 — helt upåvirket, ingen kliniske eller hørbare tegn på BOAS
• Grad 1 — ingen hørbare symptomer ved test, klinisk frisk i hverdagen
• Grad 2 — hørbare symptomer ved test, klinisk relevante pusteproblemer
• Grad 3 — alvorlig påkjent, markante pusteproblemer som påvirker livskvaliteten

Det avgjørende: kun hunder med grad 0 eller 1 kan brukes i avl og få registrert valper hos NKK. Hunder med grad 2 eller 3 har avlsforbud. Det er ikke en anbefaling — det er en registreringsregel, og den er en av få lignende screening-regler i Europa med samme strenghet for mops.

Resultatene så langt. Av nesten 1000 norske mopser, franske bulldogs og engelske bulldogs testet siden 2019 ligger omtrent 80 prosent på grad 0 eller 1. Det er et viktig tall som det er verdt å la synke inn: den norske avlsbasen for disse rasene er friskere enn i mange andre land hvor screening enten er frivillig eller ikke-eksisterende. NKK har utdannet over 100 norske veterinærer i BOAS-testing, og har arrangert internasjonalt seminar med deltakere fra 30 land. Norge er ikke en sinker i samtalen om brakycefal helse — Norge er en av lederne.

Hvorfor NKK fortsatt støtter avl av rasen. Sigurd Sjølie i NKK formulerer det presist: «Disse rasene kommer til å eksistere uansett om NKK ønsker det eller ikke. Vi mener det beste er registrert, kontrollert avl av helsetestede, sunne individer. Da kan vi ta vare på de friske, velfungerende hundene.» Det er en pragmatisk linje med et klart praktisk argument: alternativet til NKK-registrert avl er ikke ingen mopser — alternativet er importerte mopser uten dokumentert helsestatus, gjerne fra land med svakere reguleringer. Den norske screeningen er et reelt virkemiddel for å heve helsen i populasjonen, ikke et symbolsk tiltak.

Praktisk for valpekjøper. Det viktigste arbeidet du gjør er på forhånd — før du møter en oppdretter:

• Kjøp KUN fra NKK-registrert oppdretter som har BOAS-attest grad 0 eller 1 på BEGGE foreldredyr. Be om å se selve attesten — den er registrert i DogWeb og kontrollerbar
• Norsk Mopsklubb har en oppdretterliste over medlemmer som følger klubbens helseretningslinjer. Det er det enkleste startpunktet
• Unngå importerte mopser fra Øst-Europa eller Finn.no-annonser uten BOAS-attest. En slik mops kan se identisk ut med en norsk-screenet mops, men har ofte vesentlig høyere risiko for alvorlig BOAS-utvikling — og kan ende opp som en hund som krever kirurgisk inngrep i ung alder
• Spør om HD-status, patellaattest og PDE-gentest (mer i §9). Disse er tilleggsmål utover BOAS-screeningen og hører til en helhetlig seriøs oppdretter

En norsk-screenet mops fra grad 0/1-foreldre er ikke en garanti mot helseproblemer — ingen rase eller individ er det — men det er det nærmeste du kommer en informert valgmulighet i 2026.

Historie og opphav

Mopsen stammer fra Kina, sannsynligvis fra den lille Happa-hunden som er dokumentert i kinesiske skriftlige kilder så langt tilbake som 700-tallet. Rasen ble holdt ved hoffene som selskapshund og statussymbol, og finnes avbildet i kinesisk kunst over lange perioder av landets historie. Til Europa kom rasen via nederlandske kjøpmenn på 1500-tallet, hvor den raskt fant veien til de europeiske hoffene. Den nederlandske kongefamilien gjorde rasen til favoritt — og legenden vil ha det til at en mops varslet Vilhelm av Oranje om et spansk attentat i 1572, en historie som er sentral i rasens egen identitet.

Den moderne mopsen er først og fremst formet i England i løpet av 1800- og 1900-tallet. Det er viktig å forstå at rasen ikke alltid har vært så ekstremt brakycefal som dagens utstillingstype — historiske fotografier viser tydelig at den engelske mopsen før 1900 hadde lengre snute, mindre overdrevne øyne og en mer balansert anatomi enn det vi i dag forbinder med rasen. Den ekstreme kortsnuten kom som et resultat av utstillingsavl gjennom 1900-tallet, og det er denne avlsdriften BOAS-screeningen (se §2) nå korrigerer for. I Norge er rasen forvaltet av Norsk Mopsklubb, en NKK-tilsluttet klubb som administrerer helseretningslinjer og oppdretterformidling. Internasjonalt finnes også bevegelser som «Old German Pug» / retro-mops, som forsøker å reversere ekstrem brakycefali ved krysning med beslektede raser — disse er ikke FCI-anerkjent, men er en del av den bredere internasjonale samtalen om ansvarlig avl.

Temperament og hverdagsliv

NKKs rasebeskrivelse fanger essensen i fem ord: «sjarmerende, verdig, intelligent. Likevektig, glad og livlig.» Mopsen er hundeverdenens klovn. Den soler seg i oppmerksomhet, har et utviklet humoristisk drag og er én av de mest sosiale småhundene som finnes — like blid mot eieren, gjestene, postbudet og fremmede på gaten.

Snill, sta og humoristisk. Mopsen er hverken nervøs eller skarp i sin reaksjon. Den er sosial og tilpasningsdyktig, men har også et stædighetsdrag som mange eiere setter pris på — den vil gjerne ha det på sin måte, og motiveres bedre av godbit-belønning enn av tilrettevisning. Dette skaper et praktisk problem: rasen er notorisk matglad, og overvekt er en av de største helsetruslene mot en mops (se §10). Bruk små, kalorifattige godbiter i trening.

Sosial mot familie og barn. Mopsen knytter seg sterkt til familien og er kjent for å være tålmodig med barn — den lar seg dyttes og dras litt mer enn mange små raser, og blir sjelden sint. Som med alle raser skal små barn læres å respektere hundens kroppsspråk, men mopsen rangerer høyt på barnetoleranse.

Hverdagslig hjemmehund. Mopsen er en hjemmekjær rase som blomstrer på familienærvær. Den er ikke en stor vakthund (varsler litt, men ikke vedvarende) og er heller ikke en arbeidshund som trenger jobb hele dagen. Den vil være med familien, helst på fanget eller ved føttene, og den lever best i hjem hvor noen er hjemme det meste av dagen.

Alenetid. Mopsen knytter seg sterkt og kan utvikle separasjonsangst hvis den må være mye alene fra valpealder. Plan for hvor lenge hunden kan være alene bør være realistisk fra dag 1.

Hvem passer mops for?

Mopsen passer bredt — men ikke universalt. Den krever en eier som forstår og respekterer rasens helsemessige særpreg.

Rasen passer godt for:

• Barnefamilier — rasen er tålmodig og tolerant med barn
• Eldre som vil ha selskap — mopsen er hjemmekjær og krever lite hard mosjon
• Single hjemmeværende og pensjonister — rasen blomstrer på menneskelig samvær
• Leilighetsboere — størrelsen passer mindre boliger, og rasen er ikke ute-orientert
• Eiere som forstår at varme er en reell helserisiko og ikke aktiviserer hunden utendørs i 20+ grader
• Eiere som tar BOAS-screening og veterinærutgifter seriøst — én av rasens praktiske kostnader

Rasen passer dårlig for:

• Eiere som ikke kan ta veterinærutgifter på alvor — en mops kan i enkelte tilfeller kreve kirurgi for BOAS, øye-akuttbehandling eller andre fagmedisinske inngrep
• Familier som vil ha en hund som tåler hardt fysisk arbeid, lange høyfjellsturer eller jakt
• Eiere som ikke kan kjøpe fra NKK-registrert oppdretter med dokumentert BOAS-attest — Finn.no-veien er reelt risikofylt for denne rasen
• Hjem uten mulighet for kjøling om sommeren — varmeintoleranse er rasens største hverdagsutfordring

Aktivitet og mosjon

Mopsen trenger 30–45 minutter daglig fysisk aktivitet, ideelt oppdelt i to eller tre kortere økter fremfor én lang. Rasen er ikke en utholdenhets-rase, og pusten setter naturlige grenser — en velbalansert mops kan gå moderate turer, leke og være sosial, men den skal ikke presses til prestasjoner som passer mellomstore arbeidsraser.

Varme er den viktigste begrensningen. En mops skal ikke aktiviseres utendørs i temperaturer over 18–20 grader, og aldri i direkte sol. Anstrengelse pluss varme er den vanligste utløseren for alvorlige BOAS-symptomer, og varmeslag er en reell risiko for rasen. Flytt aktivitet til morgen og kveld i varme perioder, sørg for skygge og vann, og kutt turen umiddelbart om hunden begynner å puste tungt eller halsår.

Aktivitetsformer rasen passer godt for:

• Rolig lydighet og rallylydighet — mopsen er lærevillig og motivert av godbiter
• Agility på rolige nybegynner-nivåer — for friske mopser med BOAS-grad 0/1; ikke for hunder med pusteproblemer
• Nose work og sporing — utløp for nesearbeid passer rasen og kan drives både ute og inne
• Hundefreestyle — samspill med eier til musikk, lite fysisk belastende

Sele, aldri halsband. En av de viktigste praktiske beslutningene en mops-eier tar, er valg av seletype. Drag i halsband er den enkleste mekaniske triggeren for både akutt BOAS-forverring og kronisk luftrørs-belastning. Bruk en kvalitets-sele med justeringer i bryst og rygg, aldri et halsband — samme prinsipp som hos Pomeranian. Se vår guide til aktivisering på tur for tilrettelegging av varierte økter.

Pelsstell, hudfolder og daglig vedlikehold

Mopsen har en kort, glatt og fin pels — rent pelsmessig én av de mest lettstelte rasene i norsk hundehold. Det er ingen filting, ingen profesjonell trimming og ingen tunge daglige stelletimer for selve pelsen. Men: mopsen har hudfolder, og hudfoldene krever daglig stell. Det er forskjellen mellom en mops i komfort og en mops med kronisk hudirritasjon.

Pelsen. Børstes 1–2 ganger i uken med en gummibørste eller en kvalitets-rovsterbørste. Rasen røyter helårs i moderat tempo, og kraftig to ganger i året (vår og høst). I røytingsperiodene øker du til daglig børsting i 1–2 uker. Pelsen er fin, men den drysser jevnt — en pelsfjerner-hanske er nyttig for å fjerne hundehår fra sofa, klær og bilseter, særlig i kraftig røyt.

Hudfolder — daglig stell. Rynkene i ansiktet, særlig folden over neseryggen og rundt øynene, samler fukt, hudceller og bakterier. Uten daglig rensing utvikler mange mopser hudfold-betennelser med rødhet, lukt, kløe og sårdannelse. Rens fold-områdene daglig med en våtklut eller et hundespesifikt hudfold-renseprodukt, og tørk grundig etterpå — fukten er det reelle problemet. Det tar 60 sekunder per dag, men det er ikke noe du kan hoppe over.

Ører, øyne og tenner. Ørerens jevnlig, særlig hvis hunden har vært i fuktig vær. Øyne kan trenge daglig avtørking pga de store fremtredende øyne som lett henter støv og partikler. Tannpuss daglig fra valpealder — mopsen har en kompakt kjeve med trangbodde tenner, og tannproblemer er overrepresentert i rasen. Bading hver 3.–4. uke eller ved behov med mild hundesjampo; mer i vår guide til bading av hund og guide til å fjerne hundehår effektivt hjemme.

BOAS i detalj — hva du må vite før kjøp

BOAS er ikke «snorking som er søt». Det er et medisinsk syndrom som direkte påvirker en mops' livskvalitet — og forståelsen av det er det enkelt-stoffet som har endret seg mest i norsk mops-miljø det siste tiåret. NKKs screening (se §2) er én side av løsningen. Eier-kunnskap er den andre. Her er det praktiske kunnskapsbildet du trenger.

Anatomiske komponenter. BOAS er ikke én ting — det er et syndrom som består av flere anatomiske trekk som ofte, men ikke alltid, opptrer sammen:

• Trange nesebor (stenotiske nares) — for trange åpninger til neseborene gjør at luften møter motstand allerede ved innpust. Det er den anatomiske komponenten som er enklest å se utenfra, og enklest å korrigere kirurgisk
• Forlenget bløt gane — den bløte ganen er for lang i forhold til det fysiologiske rommet i munnhulen, og hengen kan dekke eller delvis blokkere luftveien
• Underutviklet luftrør (hypoplastisk trakea) — luftrøret er smalere enn det burde være, en strukturell komponent som ikke er korrigerbar kirurgisk
• Everterte laryngeale sekker — slimhinneutposninger som over tid kan «vrenges ut» og blokkere luftstrømmen ved strupehodet

BOAS-graderingen NKK bruker (se §2) fanger opp den samlede kliniske effekten av disse komponentene, ikke hver enkelt isolert. En hund kan ha to mindre alvorlige komponenter og ende på grad 1; en annen kan ha én alvorlig komponent og ende på grad 2 — det er den funksjonelle pusten som tester.

Symptomer du bør kjenne igjen. Hverdagstegn på BOAS varierer i alvorlighet:

• Snorking, pesing, anstrengt pust — særlig i hvile eller etter moderat aktivitet
• Tørr eller hesepartig hoste — særlig ved opphisselse eller drag i halsband
• Kollaps ved aktivitet eller varme — alvorlig signal, krever umiddelbar veterinærvurdering og endring i daglige rutiner
• Sykepustelyder i hvile — særlig alvorlig signal som indikerer at hunden ikke får tilstrekkelig luft selv uten anstrengelse. Søk veterinær

Behandling — konservativ. For milde til moderate tilfeller håndteres BOAS-symptomer best gjennom hverdagsvalg som eieren gjør:

• Vektkontroll — den enkelt-faktoren som har størst effekt. Overvekt forsterker BOAS-symptomer dramatisk, og fettavleiringer i hals- og brystregionen øker trykket på allerede trange luftveier. En mops i ideell vekt vil ofte ha mindre symptomer enn en overvektig mops på samme genetiske grunnlag
• Sele, aldri halsband — drag i halsband forsterker symptomer akutt og kan bidra til kronisk forverring. Samme prinsipp som hos Pomeranian og andre raser med luftrørs-utfordringer
• Unngå varme — aktivitet utenfor 18–20 grader bør være kort og rolig. Aircondition om sommeren er ikke luksus for en mops — det er forebygging av varmeslag
• Unngå stress og opphisselse i lengre perioder — stresset pust forverres raskere hos en BOAS-disponert hund

Behandling — kirurgisk. For moderate til alvorlige tilfeller finnes det kirurgiske inngrep som forbedrer pusteanatomien:

• Rhinoplastikk — utvidelse av neseborene, ofte den første og enklest tilgjengelige inngrep
• Staphylektomi — kirurgisk forkorting av den bløte ganen til funksjonell lengde
• Fjerning av laryngeale sekker — ved everterte sekker som blokkerer luftstrømmen

Inngrepene utføres av spesialiserte veterinærer, ofte ved henvisning fra primærklinikk. Tidlig inngripen — gjerne i ung alder før kompenserende forandringer setter inn — gir generelt bedre resultater enn senere kirurgi på etablerte tilfeller.

Den praktiske summen. En mops fra en NKK-registrert oppdretter med BOAS-attest grad 0/1 på begge foreldre, en eier som holder hunden i ideell vekt, bruker sele i stedet for halsband, unngår varme og som er forberedt på å oppsøke veterinær raskt ved alvorlige pustetegn — det er det praktiske bildet av en velfungerende mops i 2026. BOAS er en del av rasen, men det er en del av rasen som det finnes virkemidler mot. Se også vår guide til Cavalier King Charles Spaniel for et nærliggende tema om brakycefal helse.

Andre rasespesifikke helseutfordringer

I tillegg til BOAS har mopsen en håndfull rasespesifikke helseutfordringer som det er nyttig å være forberedt på som eier. De fleste håndteres med vanlige veterinærrutiner og oppdretterscreening, men de fortjener et samlet overblikk:

• Pug Dog Encephalitis (PDE) / Necrotizing meningoencephalitis (NME) — en arvelig, dødelig betennelse i hjernen som rammer kun mops og noen få andre småraser. Forekomsten anslås til rundt 1 prosent av rasen. Symptomer: anfall, desorientering, blindhet, sirklende bevegelser, hode-pressing mot vegg. Det finnes ingen kur, og diagnosen er vanligvis sen. En gentest for risikomarkører er tilgjengelig — be oppdretter om dokumentasjon på PDE-gentest på begge foreldre
• Øyesykdommer — mopsen har store, fremtredende øyne med relativt grunne øyehuler. Det gir økt risiko for hornhinnesår, øyetraumer fra busker eller leker, og i ekstreme tilfeller exophthalmos (øyet kan «poppe ut» av sin posisjon ved hardt rykk i nakken). Bruk aldri stramme halsbånd — sele alltid. Ved øye-skader: rask veterinærkontakt er kritisk
• Hudfolder-betennelser — allerede dekket i §7. Daglig stell forebygger
• Patellaluksasjon — kneskålen glipper ut av sin riktige posisjon, vanlig hos småhunder generelt. Norsk Mopsklubb anbefaler patellaattest på avlsdyr
• Hofteleddsdysplasi (HD) — forekommer oftere hos mops enn hos mange andre småraser. NKK krever HD-screening som en del av avlsregistrering
• Hemivertebrae — misdannelser i ryggvirvler. Den karakteristiske krøllete halen er faktisk en form for hemivertebrae i halevirvlene, men lignende misdannelser kan oppstå i selve ryggsøylen og gi nevrologiske problemer. Røntgen-undersøkelse hos veterinær ved bevegelsesproblemer eller smerteatferd
• Hjertesykdom — myxomatøs mitralklaffsykdom (MMVD) og andre hjertelidelser forekommer hos eldre mopser. Diagnostiseres med stetoskop og ultralyd
• Anal-kjertel-problemer — relativt vanlig hos rasen. Kan kreve regelmessig tømming hos veterinær eller hundeskole-utdannet personell

Den samlede listen kan se omfattende ut, men de fleste av disse er enten håndterbare i hverdagen (sele i stedet for halsband, vektkontroll, hudfold-stell) eller forebygges gjennom oppdretters helsescreening. Se vår guide til hund som klør seg og tannhelse-guide for relaterte temaer.

Andre helseutfordringer

I tillegg til de rasespesifikke tilstandene over har mopsen noen hverdagslige helse-poenger som er greie å være forberedt på:

• Overvekt — det enkleste og mest påvirkbare problemet. Mopsen er notorisk matglad og er en mester i å tigge. Overvekt er den enkelt-faktoren som forverrer BOAS mest, og er også en risikofaktor for leddslitasje, hjerteproblemer og redusert levealder. Mål ribbensføling jevnlig, og juster fôrmengden før vekten blir et problem
• Tannproblemer — kompakt kjeve med trangbodde tenner gir høy disponering for tannstein, tannkjøttbetennelse og periodontal sykdom. Daglig tannpuss fra valpealder er det enkleste forebyggende tiltaket. Voksne hunder kan trenge veterinær-tannrens hvert 1.–3. år
• Varmeintoleranse — allerede dekket i §6, men gjentas her fordi det er rasens viktigste hverdagsbegrensning. Aldri utendørs aktivitet over 20 grader. Aldri i bil i sommervarme. Aircondition om sommeren er anbefalt
• Allergier — hud- og fôrallergier forekommer i moderat tempo hos rasen. Symptomer: kløe, rødhet, tilbakevendende ørebetennelser, mage-tarm-uro. Diagnostiseres hos veterinær via eliminasjonsdiett eller allergitest

Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Tips fra King

Jeg er Petit Brabançon. Jeg er også brakycefal — jeg har kort snute, men ikke ekstrem kort som hos en mops. Forskjellen merkes hver dag. Jeg snorker litt i søvne, jeg piper når jeg er opphisset, men jeg kan løpe rundt i hagen i 25 minutter og fortsatt puste fint etterpå. En tradisjonelt avlet mops kan ikke alltid det. Det er den enkleste forklaringen på hvorfor BOAS-screening betyr noe, og hvorfor jeg har forståelse for rasen «fra innsiden».

Sondre har snakket med flere mops-eiere på Sørlandet. Det de sier, er at en god mops fra en oppdretter med BOAS-attest grad 0 eller 1 kan leve et helt vanlig hundeliv. Det krever bare at eieren forstår sommerregelen (ikke ut i sterk varme), vekt-regelen (mops skal ikke være rund) og sele-regelen (aldri halsband). Med disse tre på plass er en velavlet mops en god hverdagshund.

Hvis du har en mops-valp på vei: en aktiviseringsleke er kanskje det viktigste verktøyet i hverdagen. En mops kan ikke gå like lange turer som meg på en varm sommerdag — derfor blir mental jobb innendørs det som holder hjernen i form og hjelper med vektkontroll. Og en beroligende seng med kantstøtte er nyttig — mange mopser sover best i en bestemt posisjon med hodet lett løftet, og kantstøtten gir den støtten naturlig. En liten ting, men en liten ting som hjelper en hund som puster best fra ett spesifikt utgangspunkt.

Oppsummering

Mopsen er Norges mest omdiskuterte rase, men også én av rasene hvor du som valpekjøper har klarest verktøy til å gjøre et ansvarlig valg. NKKs obligatoriske BOAS-screening siden 2019 har løftet kvaliteten på norsk avlsbase betydelig, og 80 prosent av testede norske mopser, franske bulldogs og engelske bulldogs ligger på grad 0 eller 1. Det er en avlssituasjon som er klart bedre enn i mange andre land.

Hva valpekjøperen kan gjøre er enkelt formulert: kjøp KUN fra NKK-registrert oppdretter med BOAS-attest grad 0 eller 1 på begge foreldre. Be om HD-status, patellaattest og PDE-gentest i tillegg. Norsk Mopsklubbs oppdretterliste er det enkleste startpunktet. Holder du deg innenfor den rammen, har du gjort jobben din.

I hverdagen handler det om tre praktiske ting: vektkontroll, sele (aldri halsband) og varme-unngåelse. Med disse tre på plass, en informert eier og en velavlet hund kan en mops leve et godt og fullt hundeliv på 12–15 år. Rasen krever en informert eier — det gjør den ikke til en dårlig rase. Det gjør den til en rase hvor kunnskap betyr noe.

Vanlige spørsmål om Mops