Gordon Setter — komplett raseguide

Gordon setter kort fortalt

Gordon Setter er en skotsk stående fuglehund (FCI gruppe 7) og den tyngste av de tre setterne, kjent for sin kullsorte pels med kastanjebrune tegninger og høye aktivitetsbehov. Hannene blir rundt 66 cm og veier omtrent 29,5 kg, tispene cirka 62 cm og 25,5 kg ifølge NKK, og forventet levetid er 12–13 år.

Tre nøkkelfakta som rammer hele guiden:

• Temperament: rolig, utholdende og dypt lojal — en «one-man-dog» som knytter seg sterkt til familien, men er sen til å modnes.
• Helse: to rasespesifikke arvelige sykdommer, HA-CA (RAB24) og PRA-rcd4, gjør DNA-test av foreldrene avgjørende ved valpekjøp.
• Aktivitet: høyt mosjonsbehov — en storfugl-spesialist avlet for kompakt søk i skogsterreng. Passer aktive jegere og familier, ikke inaktive hjem.

• Skulderhøyde: 66 cm hannhund; 62 cm tispe (NKK)
• Vekt: 29,5 kg hannhund; 25,5 kg tispe
• Gjennomsnittlig levealder: 12–13 år
• FCI-klassifisering: gruppe 7 (stående fuglehunder); opprinnelsesland Skottland
• Pels: silkemyk; kullsort med kastanjebrune (tan) tegninger; rett eller lett bølget
• Karakter: rolig; utholdende; intelligent; følsom og dypt lojal
• Norsk raseklubb: Norsk Gordonsetter Klub (NGK) med flere distriktsklubber
• Definerende helse-moat: HA-CA (RAB24) og PRA-rcd4 — begge med DNA-test

Historie: fra hertug Gordons høyland til norsk storfuglskog

Gordon Setter bærer navnet til Alexander Gordon, 4. hertug av Gordon, som tidlig på 1800-tallet utviklet rasen på Gordon Castle i sørlige Skottland. Den er spesielt avlet for tyngre skogsjakt i hardt skotsk terreng.

Rasen stammer fra de gamle «setting spaniels» på de britiske øyer, og hovedutviklingen skjedde i første halvdel av 1800-tallet. Da setterne ble sortert etter farge rundt 1870, fikk den svarte varianten med brune tegninger navnet «Black and Tan Setter», og endelig rasetype var etablert på 1890-tallet. Den første britiske raseklubben kom i 1891, men ble avviklet ved utbruddet av første verdenskrig i 1914. The British Gordon Setter Club ble gjenetablert i 1927.

Til Norge kom rasen allerede på 1800-tallet, ifølge SNL via en engelskmann som slo seg ned i Oppland med noen hunder. I dag er Norsk Gordonsetter Klub (NGK) aktiv raseklubb med flere distriktsklubber, blant annet DK Vestland og DK Innlandet, og rasen regnes som svært populær blant norske storfugljegere.

Det er nettopp jaktstilen som skiller Gordon Setter fra slektningene. Mens irsk og engelsk setter søker vidt på åpent fjell, arbeider Gordon Setter mer kompakt og er spesialist på storfugl i skogsterreng. Hos norske storfugljegere har rasen lenge hatt et solid fotfeste fordi den kombinerer kraft til å gå hele dager i kupert skogsterreng med et rolig gemytt i hytta om kvelden. Vil du sammenligne, er irsk setter den mahognirøde slektningen avlet for vidt søk i åpent terreng. Vi har også egne guider til engelsk setter, pointer, vizsla og korthåret vorstehhund.

Hvem passer Gordon setter for

Gordon Setter passer for aktive eiere som kan tilby mye mosjon, frihet og mental stimulans. NKK er tydelig: kan du ikke det, bør du velge en annen rase.

• Høyt aktivitetsbehov — krever daglig, omfattende mosjon
• Sterk familietilknytning og mer «one-man-dog»-natur enn de andre setterne
• Sen modning — leken og valpete inn i tredje og fjerde leveår
• Regnes som «enkel å håndtere» (NKK), men passer ikke inaktive hjem
• Misliker å holdes utenfor familien — trives ikke som ren utehund
• Sterkt jaktinstinkt som må kanaliseres gjennom aktivitet og trening

Aktivitet og mosjon

En Gordon Setter trenger daglig, omfattende mosjon kombinert med mental stimulans — den er avlet for å arbeide hele dager i felt og blir frustrert uten utløp for jaktinstinktet.

Rasen er en storfugl-spesialist som søker mer kompakt enn de andre setterne, tilpasset skogsterreng ifølge NKKs rasevelger. I praksis betyr det at lange turer i variert terreng, frihet til å bruke nesen og innslag av sporarbeid dekker behovet langt bedre enn monoton rusling i bånd. Uten nok aktivitet kan rasen bli urolig og utvikle uønsket atferd. Suppler turene med aktiviseringsleker som lar hunden jobbe med nesen hjemme — det tapper energi på dager med dårlig vær. Les mer i guiden vår om å aktivisere hunden på tur, som passer godt for jaktraser med høyt mosjonsbehov.

Pelsstell

Gordon Setterens silkemyke, rette eller lett bølgede pels med fjærpels på bryst, mage, ører, bein og hale krever regelmessig børsting for å unngå floker — særlig i fjærpels-partiene.

Pelsen er kullsort med skinnende kastanjerøde tegninger og skal aldri være krøllet. Børst et par ganger i uken, og hyppigere i fellingsperiodene. Klipp eller trim eventuelt fjærpelsen lett for å holde den ryddig. Som hengeøret rase er Gordon Setter også utsatt for ørebetennelse, så sjekk og rens ørene jevnlig — se guiden vår om ørebetennelse hos hund for symptomer og forebygging. Til å fjerne løse hår fra sofa, bilsete og klær er en pelsfjerner-hanske et nyttig hjelpemiddel. Den er laget for tekstiler og skal aldri brukes på selve hunden.

Fôring

Som dyp-brystet, tung rase bør Gordon Setter fôres med 2–3 måltider per dag og hvile rundt måltidene — dette er den viktigste praktiske forebyggingen mot livstruende magedreining (GDV).

Velg et alderstilpasset fôr av god kvalitet, og juster mengden etter hundens aktivitetsnivå og hold. Som aktiv jaktrase trenger en Gordon Setter i fullt arbeid mer energi enn en hund som hovedsakelig er familiehund, men unngå overvekt, som belaster ledd og hjerte. Unngå hard aktivitet den første timen før og etter måltid, og gi ikke store vannmengder rett etter mat. Hvis hunden spiser for fort, kan en saktematingsskål redusere risikoen for at den svelger luft. Disse enkle grepene reduserer risikoen for den livstruende magedreiningen.

Oppdragelse og temperament

Gordon Setter er intelligent og følsom, men sen til å modnes — den lærer best med tålmodig, positiv trening og tidlig sosialisering, ikke hard korreksjon.

Den dype lojaliteten gjør at rasen vil samarbeide, men den følsomme naturen betyr at hardhendt korreksjon raskt slår tilbake og skaper usikkerhet. Start sosialiseringen tidlig: la valpen møte mange mennesker, lyder, dyr og miljøer på en trygg måte. Fordi modningen tar tid, må du forvente at de «valpete» fasene varer lenger enn hos mange andre raser, og legge inn tilsvarende mer tålmodighet. Det sterke jaktinstinktet gjør innkalling og impulskontroll til de viktigste øvelsene — tren disse systematisk fra valp av. En god start med riktig utstyr hjelper; se sjekklisten vår for valpeutstyr før den nye hunden flytter inn.

Helse primær: HA-CA og PRA-rcd4

Gordon Setter har to godt dokumenterte, rasespesifikke arvelige sykdommer som ansvarlige oppdrettere DNA-tester for: hereditær cerebellær ataksi (HA-CA), forårsaket av RAB24-genet og med 29 % bærere i Skandinavia, og PRA-rcd4, en netthinnedegenerasjon med 35 % allele-frekvens — den høyeste blant setter-rasene.

Hereditær cerebellær ataksi (HA-CA). Dette er en arvelig nevrologisk sykdom som er praktisk talt Gordon Setter-eksklusiv, og den er også kjent som «Gordon Setter Ataxia». Tilstanden nedarves autosomalt recessivt og skyldes en missense-mutasjon i RAB24-genet (p.Glu38Pro), et gen som koder for et autofagi-protein. Mutasjonen fører til gradvis død av Purkinje-neuroner i lillehjernen.

Symptomene debuterer mellom 6 måneders og 4 års alder. De typiske tegnene er en ataksisk gangart med tydelig overskritting, mest synlig i forbeina, intensjonstremor i hodet og en svaiende kropp under gange. Koordinasjonen svekkes gradvis over måneder til år. Affiserte hunder må ofte avlives av hensyn til livskvalitet, fordi de til slutt ikke kan gå uten å falle.

Tilstanden ble først beskrevet av de Lahunta og medarbeidere i 1980, mens den genetiske årsaken ble kartlagt av Agler og medarbeidere i 2014 i tidsskriftet PLoS Genetics. En studie av 82 Gordon settere fra Skandinavia og USA fant at 29 % var bærere. Det er høyere enn CLAD-bærerfrekvensen hos irsk setter, som ligger på rundt 12 % i Skandinavia. Fordi sykdommen er recessiv, må en hund arve mutasjonen fra begge foreldre for å bli syk. Parring av to bærere gir statistisk 25 % affiserte valper, 50 % bærere og 25 % helt frie — derfor parres aldri to bærere med hverandre. DNA-test er tilgjengelig blant annet fra Paw Print Genetics og OFA, med svar på rundt tre dager, og NGK anbefaler test før avl.

PRA-rcd4. Dette er en sen-debut form for progressiv retinal atrofi, en gradvis netthinnedegenerasjon som til slutt gir blindhet. Den nedarves autosomalt recessivt. Årsaken er en cytosin-insertion i exon 1 av C2orf71-genet, identifisert av Downs og medarbeidere i 2013 ved Animal Health Trust. Sykdommen debuterer typisk rundt 10 års alder, med ophthalmoskopiske endringer synlige fra 5–8 års alder, og forløpet er en langsom, bilateral degenerasjon av netthinnen.

Gordon Setter er primær-rasen for rcd4, med en allele-frekvens på 35 % — høyere enn hos irsk setter, som ligger på 29 % og bærer den samme mutasjonen. Da Animal Health Trust oppdaget varianten, ble det anslått at 40 % av britiske Gordon settere var bærere. Et viktig forbehold: en negativ rcd4-test utelukker ikke andre former for PRA som også kan segregere i rasen. I praksis kombinerer ansvarlige norske oppdrettere DNA-test for både HA-CA og rcd4 på begge foreldre med jevnlig øyelysning hos veterinær fra rundt 5 års alder. Det er den tryggeste strategien for å oppdage de PRA-formene rcd4-testen ikke fanger.

Helse sekundær: HD, GDV og hypothyreose

I tillegg til de arvelige øye- og nevrologiske tilstandene er Gordon Setter, som stor og tung rase, særlig utsatt for hofteleddsdysplasi og magedreining — to forhold både NGK og NKK adresserer gjennom avlskrav og fôringsråd.

Hofteleddsdysplasi (HD) er en arvelig feilutvikling av hofteleddet som rammer mange store raser. NGK krever kjent HD-status hos begge foreldre før parring, og NKK innførte krav om kjent HD-status for blant annet engelsk setter, gordon setter, breton og retriever-rasene i 1989. Spør alltid oppdretter om HD-resultatene.

Magedreining (gastric dilatation-volvulus, GDV) er en akutt, livstruende tilstand der magesekken utvider seg og vrir seg. Gordon Setter er i risikogruppen på grunn av dyp brystkasse og betydelig vekt. Tegn er oppblåst buk, uro, gjentatte mislykkede forsøk på å kaste opp og kraftig sikling — det krever øyeblikkelig veterinærhjelp. Forebygg med 2–3 måltider om dagen, ro rundt måltidene og ingen store vannmengder rett etter mat. Ved sterilisering kan profylaktisk gastropeksi vurderes.

Hypothyreose (lavt stoffskifte) forekommer også i rasen og påvises med en blodprøve (TSH og T4); behandlingen er livslang tilførsel av levotyroksin. Albueleddsdysplasi er mindre dokumentert enn HD, men kontrolleres i de offisielle screeningene.

Avl, oppdretter og raseklubb

Velg en oppdretter tilknyttet Norsk Gordonsetter Klub som dokumenterer HD-status og DNA-test for HA-CA og PRA-rcd4 på begge foreldre — det er den enkleste måten å unngå de to rasespesifikke arvelige sykdommene.

NGK er rasens norske klubb og har flere distriktsklubber, blant annet DK Vestland og DK Innlandet. Klubben forvalter et RAS-dokument (rasespesifikk avlsstrategi) som beskriver helsekrav og avlsanbefalinger. Be om å se RAS-dokumentet og foreldredyrenes helseresultater skriftlig, ikke bare muntlig. En seriøs oppdretter viser deg gjerne resultatene og snakker åpent om både styrker og svakheter i kullet.

Et lite fargetips på veien: standarden krever dyp kullsort pels med klart avgrensede kastanjebrune tegninger. En liten hvit flekk på brystet er tillatt, men jo mindre desto bedre. Sjeldne røde Gordon-valper kan fødes av normalfargede foreldre på grunn av et recessivt rødt gen — de er fullverdige familiehunder, men ikke konkurranseegnet.

Er du usikker på din hunds helse, kontakt veterinær.

Tips fra King

King her. Gordon Setteren er en svartkledd tungvekter — der jeg tar en runde rundt sofaen og kaller det trening, går han hele dager i skotsk skog uten å bli sliten. Jeg har full respekt for slik utholdenhet, men turkompis blir jeg aldri.

Det jeg derimot kan, er å minne om tålmodighet: denne karen er valpete lenge, godt inn i fjerde leveår. Ikke forveksle sen modning med dårlig oppdragelse — og på dager der været stenger turen ute, holder en god aktiviseringsleke hodet hans i gang til det klarner.

Vanlige spørsmål om Gordon setter