Basset Hound — komplett raseguide

Kort fortalt om basset hound

Basset hound er en tung, kortbeint drivende hund, klassifisert av FCI som sporhund med bruksprøve. Standarden beskriver lynnet som rolig, aldri aggressivt og aldri sky, og hunden som hengiven.

FCI fører rasen i gruppe 6, seksjon 1.3 — små drivende hunder — med Storbritannia som opphavsland. Gjeldende standard er nr. 163, publisert 13. oktober 2010. Mankehøyden er 33–38 cm.

Standarden oppgir ingen vekt. Den beskriver kropp og substans i stedet: en kortbeint drivende hund av betydelig substans, godt balansert. Kilotall du finner på nettet for hva en basset hound «skal» veie, kommer altså ikke fra rasestandarden.

Vanligste farger er trefarget i svart, hvitt og tan, og tofarget i sitrongult og hvitt — men standarden godtar enhver anerkjent drivendehundfarge. Helsedelen nedenfor er delt i to: glaukom først, deretter rygg og Lafora.

Fra franske importer til helsesjekk i ringen

Basset hound er den eneste bassetrasen som ble utviklet i Storbritannia, bygget på franske hunder importert fra 1860-tallet. The Kennel Club daterer gjennombruddet til 1870-tallet og Everett Millais’ arbeid.

Basset Hound Club ble stiftet i 1884, med dronning Alexandra blant støttespillerne — hun holdt bassethunder på Sandringham. Historikerne Neil Pemberton og Michael Worboys har vist at det var nettopp i disse tiårene selve ideen om en «rase», definert av eksteriør og legitimert av stamtavle, ble oppfunnet i den viktorianske hundeverdenen.

Rasehistorien stopper ikke der. FCI-standarden ble revidert i 2010, og dokumentet sier selv at de siste endringene står i fet skrift. De fete partiene er helseklausulene: «Most important to ensure that the hound is fit for purpose» i bevegelsesavsnittet, hele hudavsnittet — «Supple and elastic without any exaggeration» — og tillegget om hundens evne til å utføre sitt tradisjonelle arbeid i feilkapitlet. I øreavsnittet er det ordene «only slightly» som er nye.

Fra 1. januar 2025 flyttet The Kennel Club rasen til kategori 3 i overvåkingsordningen Breed Watch, og krever veterinærsjekk av Best of Breed både på generelle utstillinger og gruppeutstillinger med championatstatus, og når en championattittel skal bekreftes. Punktene dommerne ser etter, er de samme standarden allerede advarer mot: øyelokk som ikke ligger normalt an mot øyet, ører som strekker seg mer enn så vidt forbi snutespissen, tegn på dermatitt i hudfolder, for lav markklaring og overdreven hud.

Hvem basset hound passer for

Basset hound passer for den som vil ha en rolig, sosial hund og som tåler at nesen av og til vinner over innkallingen. Rasen er ettergivende i hjemmet og egenrådig ute.

• Passer godt for: familier som vil ha en tolerant og lite skvetten hund, eiere som liker nesearbeid og sporleker, og hjem der noen er hjemme store deler av dagen — rasen er en flokkhund av opprinnelse.
• Passer mindre godt for: den som vil ha en løshund med sikker innkalling i skogen, den som ikke tåler sikling og lyd, og den som ikke vil bruke tid på ører og hudfolder flere ganger i uka.
• Krever: streng vektkontroll gjennom hele livet, fast ørerutine, og en oppdretter som legger fram DNA-resultat for både glaukom og Lafora på begge foreldre uten at du må spørre to ganger.

Aktivitet og mosjon — nesearbeid framfor lange turer

En voksen basset hound trenger rundt en time daglig, men den viktigste mosjonen er nesearbeid. Rasen er bygd for utholdende sporjakt i lavt tempo, ikke for fart eller hopp.

Standarden beskriver en hund som jakter med nesen, har flokkinstinkt og en dyp, melodiøs støt. Legg opp turene deretter: la hunden snuse framfor å gå fort, og bruk sporleker, godbitspor i gresset og enkle nesekurs. Tjue minutter med nesen i bakken sliter mer enn en time i rask marsj.

Beskytt ryggen i hverdagen. Hopp ned fra sofa, seng og bagasjerom gir støtbelastning på en lang rygg med korte bein — bruk rampe der du kan, og løft hunden med støtte under både bryst og bakpart. Mer om aktivisering i guiden om å holde hunden aktiv.

Pelsstell — ører; hudfolder og daglig rutine

Ørene er rasens tyngste hverdagsoppgave, og tallet bak er uvanlig tydelig. Oddsforholdet for ørebetennelse er målt til 5,87 mot blandingshunder, med 95 prosent konfidensintervall 3,26–10,57.

Det interessante er hvor lite av dette ørefasongen alene forklarer. I samme materiale hadde raser med hengende ører et oddsforhold på 1,76, og raser med V-formet hengende øre 1,84. Øregangens form, hudfoldene rundt hodet og fuktigheten under øret drar resten. I VetCompass-materialet var basset hound høyest av de 16 rasene som kom ut med økt risiko målt mot blandingshunder; beagle lå på 2,54 og cocker spaniel på 1,67 i den samme modellen. Ettårsforekomsten av ørebetennelse i hele materialet var 7,30 prosent.

Rutinen er kort, men den må være fast. Sjekk innsiden av begge ører et par ganger i uka for rødhet, lukt og mørk voks, og tørk hudfoldene rundt munn og øyne. Pelsen er kort og tettsittende og trenger lite — en gummistrigle eller stiv børste en gang i uka holder. Hårene setter seg likevel godt i tekstiler; på tørre møbler, bilseter og klær tar du dem med en pelsfjerner-hanske, som aldri brukes på hunden selv. Mer i guidene om ørebetennelse hos hund og hund som rister på hodet.

Fôring og vektkontroll

Vektkontroll er det enkleste og viktigste du gjør for en basset hound. Hver ekstra kilo hviler på en lang rygg båret av korte bein, og «for feit» står oppført som eget bekymringspunkt i The Kennel Clubs overvåking av rasen.

Kjenn etter ribbeina: de skal kunne kjennes gjennom et tynt lag uten å synes tydelig. Rasen er tung av natur og lett å overfôre, og den beveger seg mindre enn andre hunder av samme vekt. Vei hunden fast, og juster fôrmengden etter hold framfor etter måleskålen. Se guiden om hvor mye mat hunden skal ha.

Mange bassethunder spiser fort. En sakteskål eller et fôrbrett gjør måltidet lengre og gir samtidig litt nesearbeid. Godbiter regnes med i dagsrasjonen — ikke i tillegg til den.

Oppdragelse av en selvstendig sporhund

Basset hound er ikke vanskelig å lære opp, men den er lett å tape mot et spor. Rasen er avlet for å følge lukt over lange avstander uten å se tilbake på føreren.

Det praktiske utslaget er innkallingen. En hund som har fått færten av noe, hører deg gjerne uten å svare, og det er ikke trass. Tren innkalling systematisk fra valp av, med høy belønning, og regn med line på ukjente steder gjennom hele livet. Reglene for båndtvang i Norge gjelder uansett hvor godt hunden lystrer.

Korte økter med tydelige krav fungerer bedre enn lange repetisjoner. Rasen har en dyp og bærende støt som den bruker når den finner noe eller kjeder seg — avlast den med aktivitet framfor å korrigere lyden. Sosialiser bredt de første månedene mens hunden ennå tar nye mennesker, hunder og lyder som normalt.

Glaukom hos basset hound: to sykdommer og to gentester

Basset hound har to arvelige glaukomformer med hvert sitt gen — primær åpenvinklet glaukom knyttet til ADAMTS17, og primær trangvinklet glaukom knyttet til nebulin. Bare den første har en DNA-test som gir mening i en europeisk bestand.

Glaukom, på norsk grønn stær, er forhøyet trykk inne i øyet som skader synsnerven. De to formene skiller seg på hvordan væsken hindres i å renne ut: ved åpenvinklet glaukom er avløpsvinkelen åpen, ved trangvinklet er den trang eller lukket.

Åpenvinklet glaukom — testen som virker. Oliver og medarbeidere fant i 2015 en delesjon på 19 basepar i ekson 2 av genet ADAMTS17 hos affiserte bassethunder. Delesjonen forskyver leserammen og gir et for tidlig stoppkodon. Alle affiserte var homozygote, og tilstanden arves vikende. I et materiale på 223 klinisk upåvirkede bassethunder var 36 bærere. Det gir 16,1 prosent bærere, en allelfrekvens på 0,081 og en beregnet andel affiserte hunder i bestanden på 0,7 prosent — tre ulike størrelser regnet ut fra samme datasett, som ofte blandes sammen. Gjennomsnittsalderen ved diagnose var 49,3 måneder.

Trangvinklet glaukom — funnet som ikke lot seg gjenta. Ahram og medarbeidere kartla samme år en firegenerasjons bassethundfamilie i USA og fant en variant i nebulin-genet. I en uavhengig kohort på 44 hunder var 88 prosent av de affiserte homozygote for risikoallelet, mot 33,3 prosent av de friske; Fishers eksakte test ga p-verdi 0,00034.

Forfatterne oppgir styrken på sammenhengen med to forskjellige mål: oddsforhold 15,3 i sammendraget, og relativ risiko 3,96 med 95 prosent konfidensintervall 1,4–11,1 i diskusjonen. Begge gjelder samme sammenlikning i samme kohort. Oddsforholdet er det som blir sitert videre, og det overdriver hvor mye risikoen faktisk øker. Forfatterne skriver selv at risikoallelet er utbredt i den amerikanske bassethundbestanden, at en tredel av de friske hundene også var homozygote for det, og at flere genetiske faktorer må til før sykdommen utvikler seg.

Fire år senere genotypet forskergruppen 158 europeiske bassethunder. 157 av dem var homozygote for det samme risikoallelet — inkludert samtlige 96 friske kontroller. Varianten var ikke assosiert med verken trange kammervinkler eller glaukom. En kommersiell nebulin-test vil dermed stemple praktisk talt hver eneste europeiske bassethund som affisert, uten å si noe om den enkelte hunden. Studien pekte i stedet på to nye områder på kromosom 24 og 37.

⚠ Trange kammervinkler er ikke i seg selv en dom. Forfatterne slår fast at slik anatomi er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for at glaukom skal utvikle seg.

Praktisk for deg som eier: be oppdretteren om ADAMTS17-resultat for begge foreldredyr — det er et NKK-krav fra 2026 — og oppsøk veterinær samme dag ved rødt øye, uklar hornhinne, kniping eller tegn på smerte. Akutt glaukom er øyeblikkelig hjelp. Mer om øyesymptomer i guiden om øyne hos hund.

Rygg og Lafora — arvelig risiko utenom øynene

To ekstra genkopier gjør rasen kortbeint; bare den ene driver ryggrisikoen — og den finnes i lavere frekvens hos basset hound enn hos dachshund. Nettopp den forskjellen avgjør om en DNA-test er verdt noe.

Batcher og medarbeidere genotypet hunder operert for skiveprolaps. Kortbeintheten kommer fra en ekstra kopi av vekstfaktorgenet FGF4 på kromosom 18, forkortet CDPA, som er fiksert hos basset hound. Ryggrisikoen kommer fra en tilsvarende kopi på kromosom 12, forkortet CDDY, og der ligger basset hound lavere enn dachshund.

Forskjellen har praktisk betydning. Hos dachshund er CDDY så godt som fiksert, og en gentest skiller derfor nesten ingen hunder fra hverandre. Hos basset hound er det fortsatt seleksjonsrom igjen. At de to genkopiene er atskilte, ser man klarest på raser som bare har den ene: skotsk terrier og west highland white terrier er kortbeinte av samme grunn, men regnes ikke som høyrisikoraser for skiveprolaps. Korte bein er ikke i seg selv en ryggdiagnose.

Tallene i tabellen kommer fra et kirurgisk DNA-register med 36 bassethunder, ikke fra en befolkningsundersøkelse. De beskriver hundene som ble operert, ikke hvor mange i rasen som blir syke. Symptomene å reagere på er krum rygg, motvilje mot å hoppe, ustø bakpart og plutselig smerte ved løft — det er veterinærbesøk samme dag.

Lafora. Norsk Kennel Klub krever fra 1. januar 2026 også DNA-test for Lafora disease. Sykdommen skyldes en ustabil utvidelse av en repetert DNA-sekvens i genet NHLRC1: affiserte hunder har 19 til 26 kopier der normalen er to til tre. Første tegn kommer typisk rundt sju års alder, med rykninger ved lyd eller lys, ufrivillige muskeltrekninger, anfall, synstap og etter hvert svekket kognisjon.

Avl; oppdretter og NKKs krav fra 2026

Norsk Kennel Klub krever fra 1. januar 2026 at begge foreldredyr er DNA-testet for både Lafora disease og primær åpenvinklet glaukom før valper kan registreres. Begge testene føres hos Laboklin i NKKs oversikt.

Kravene er ferske, og de er de eneste NKK har for rasen. Basset hound står ikke på listene over raser med krav om kjent status for hofteleddsdysplasi eller albueleddsdysplasi, ajourført 5. januar 2026 — til sammenlikning fører det samme dokumentet beagle med et HD-krav som gjaldt til og med 31.12.11. Lista tar altså vare på raser som har hatt krav og mistet dem — basset hound har aldri stått der.

Det ser man igjen i tallene. Av 680 bassethunder registrert i Norge i årskullene 2002–2019 ble 24 hofterøntget, altså 3,5 prosent. Golden retriever, som har hatt HD-krav siden 1989, ligger på 59,9 prosent i samme periode. Av de 24 røntgede bassethundene var 12 frie — men 24 av 680 er et lite og selvvalgt utvalg, og hunder røntges oftere når det allerede er mistanke. Tallet sier mest om at datagrunnlaget mangler.

Rasen er liten her. NKK registrerte 48 bassethunder i 2025, 16 i 2024 og 30 i 2023. Norsk Bassetklubb er raseklubben for basset hound og fem andre bassetraser i Norge. Be om skriftlig dokumentasjon på begge DNA-testene før du reserverer valp — med så få kull i året er det bedre å vente enn å ta det første som er ledig.

Tips fra King

King her — Griffon Petit Brabançon, 5 kilo. Bassethundene jeg møter, hilser aldri først på meg. De hilser på bakken der jeg står.

Det sier egentlig alt om hvordan rasen er skrudd sammen. Nesen kommer først, og alt annet kommer etterpå. Da er det lite vits i å kjempe mot den — gi den heller en jobb å gjøre med den.

To råd fra meg. Spør oppdretteren om begge DNA-testene som NKK nå krever, og be om å se svarene, ikke bare høre at de finnes. Og bestem deg for ørerutinen før valpen kommer hjem — to minutter et par ganger i uka er mye lettere å holde på enn en behandling som varer i tre uker.

Vanlige spørsmål om basset hound